mandag 6. august 2012

Tallenes klare tale.

Som annonsert så er det veiedag idag, og da er det tallenes klare tale som teller. Det holder ikke å si at du har gått ned når vekta sier noe annet. Det var derfor med stor spenning jeg beveget meg inn på badet idag morges. Heldigvis så har jeg en vekt som går helt opp til 120 kg slik at jeg slipper fornedrelsen ved å besøke det lokale slakteriet for å veies.
Som sagt så stoppet vekta på 108,5 for ferien og i ferier så pleier man ikke akkurat å gå ned i vekt.
Og vekten stoppet på (trommevirvel...................) 104,9 kg
Det betyr at jeg har beveget meg fra kategorien feit til småfeit. Neste katergori er under 100 og kalles "i godt stand". Målet vil bli å gå fra feit til heit ;)
Her et ferskt bilde tatt idag:

(beklager at det ble litt lite hud, men kan liksom ikke kle av meg på jobb heller).
Litt statistikk:
Vekttap fra oppstart                                               3,9 kg
Vekttap i %                                                            3,59 %
Gjenstående fettlag som skal bort                          9,9 kg
Vekttap pr uke til måloppnåelse                           792 gram

Så jeg kan vel egentlig si at jeg er godt igang. Feirer vel med en feit baconburger i kveld ;)


En blogg som bare handler om kroppen min kan fort bli litt kjedelig. Jeg lanserer derfor en ny spalte som kommer til å bli med så lenge jeg har nok historier i bakhodet. Etter et langt fotballiv er det nemlig utrolig mye man har opplevd som aldri kommer ut. Og man skader faktisk hjernen hver gang man header en ball. Og tro meg, det har jeg gjort utrolig mye. Så det er også litt for å bevare historiene for ettertiden før demensen slår til for fullt.
-Det som skjer i garderoben blir i garderoben, er en leveregel man har som fotballspiller. Mine historier derimot er så uskyldige at jeg tror de kan publiseres. Hvis noen av personene i historiene kontakter dere for å dementere så er det jeg som sitter på sannheten. De skal ikke få ødelegge en god historie ;)

Dagens røverhistorie
Som 19 åring gikk fra Øssia til Moss , og det var nok mange som var overrasket over at jeg ikke fulgte etter Øssiagutta Jørn Andersen, Lars Sørlie, Åge Viggo Hansen og Henning Johannessen til FFK. Men den gangen syntes jeg det sportslige opplegget til Moss virket litt mer spennende. FFK kontaktet meg først etter at det ble kjent at jeg hadde vært i kontakt med Moss , så det ble kanskje litt prestisje i det også.

Men overgangen fra Øssia, i den gang tredje, til Moss i første var stor for en 19 åring. Jeg fikk også merke at ikke alle var like happy for at en storvokst 19 åring fra Fredrikstad utfordret de etablerte på laget. Etter ca 1 mnds tøff trening, hvor det meste gikk tungt, kom Ole Johnny Henriksen bort til meg etter trening. Ole Johnny er vel kanskje den spilleren i Moss som mange rangerer som den beste gjennom tidene. Jeg gjør også det. Han var til tider fantastisk. Jeg regnet med at han ville gi meg noen gode tips, men neida. - Du er det dårligste kjøpet Moss har gjort noengang, var beskjeden jeg fikk.
Litt overaskende å få en slik tilbakemelding, men heldigvis er jeg ganske tøff i hodet og sa vel egentlig til meg selv.- De ordene skal du få bite i deg.
Serien startet og jeg fikk innhopp i de aller fleste kampene frem til sommeren , men det var aldri mer enn 10-20 min hver gang. På 2.laget derimot gikk det bra og jeg bøttet inn mål. A-laget slet med å finne mål og vi nærmet oss faretruende nedrykk. På sommeren arrangte NFF den gangen noe de kallte Tippecupen. Det var treningskamper mot andre 1.div lag (dagens TL). Vi møtte Kongsvinger borte og lå under 2-0 til det var et kvarter igjen av kampen. Jeg ble byttet inn for Ole J og kampen ble et stort gjennombrudd for meg. I løpet av de 15 minuttene hadde jeg scoret 2 mål og lagt opp til 2 slik at vi vant kampen 4-2. Og jeg må si jeg følte meg ganske bekvem når tittelen i Moss Avis dagen etter var- Giraffen raget høyest.

4 dager etterpå skulle vi spille kvartfinale borte mot Lillestrøm. Året før hadde Moss tapt cupfinalen mot nettopp LSK så dette var et revansjeoppgjør fra vår side. Da lagoppstillingen ble lest opp i garderoben før kamp var jeg blandt de elleve utvalgte. Ole Johnny var benka, og jeg var årsaken. Da gikk det en liten j.... i meg. Jeg tok frem skoene mine og gikk bort til Ole Johnny som satt og skiftet. Skoene ble holdt demonstrativt opp, og jeg slapp dem i gulvet foran ham med et brak. Hele garderoben ble plutselig helt stille. -Hei du, reservene pusser skoa. Det var vel like før jeg fikk en på tygga, men du verden så deilig å få tatt igjen for de oppmuntrende ordene noen mnd før.
Vi vant kvartfinalen 1-0 og jeg ble matchvinner med et mål 3 minutter før slutt. Plassen ble min etter den kampen, og forholdet til Ole Johnny ble faktisk mye bedre etter dette også.
Så moralen til alle dere unge gutter som er på vei frem. Ikke la de etablerte pille deg på nesa. Vis at du ønsker å spille og at du mener alvor.

God kveld i stua.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar