Tabellen lyver aldri

Etter et skuffende tap i oljebyen igår kan vi fortsatt fastslå at FFK ligger på direkte nedrykk. Med andre ord så lyver ikke tabellen. Dog så ga ikke resultatet 0-3 et helt riktig bilde av kampen. For oss med rødt og hvitt hjerte så var det gledelig at konkurrentene over oss ikke heller tok poeng.

It's hope in a hanging snor ! (Nils A Eggen )

Det er kort vei opp til kvalikk og sikker plass. Vi SKAL klare dette.
Drømmen hadde vært å møte S08 i kvalikk på stadion en kald novemberkveld. Selvfølgelig hvis jeg kunne sitte med fasit i hånden som tilsier en klar FFK-seier ;)

Idag er det også veiedag og det er også en "tabell" som ikke lyver.

Jeg har kropp som en gud, bare synd det er som en Buddha !

Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt: 108,5

Vekt forrige gang 104,9

Dagens vekt:102,8

Litt statistikk:





Vekttap fra oppstart                                       5,7 kg
Vekttap i %                                                    5,25 %
Gjenstående fettlag som skal bort                  7,8 kg
Vekttap pr uke til måloppnåelse                 678 gram

Godt fornøyd med fremgang selvfølgelig, men enda mer fornøyd med at jeg har kommet bra igang med treningen. Selv om kroppen verker stort sett fra venstre lilletå og godt over øreflippene så er det en merkbar ny energi i kroppen. Det er faktisk deilig å trene igjen !

Det leder oss over på dagens røver.

Dagens røver

Steinar Bærøe Mathisen spilte for FFK sent på 70 tallet og noen år på 80 tallet. Steinar var en spiss samtlige midtstoppere i Norge hatet å spille mot. Han var knallhard og enkelte ganger litt over grensa til å være stygg. Han la ingenting imellom , hverken under kamp eller på trening. Under trening var det nærmest naturens lov som gjaldt. Så du Steinar i øyekroken var det bare å hoppe, eller snu deg rundt og feie til ham før han traff deg. Jeg valgte ofte det siste ;) Jeg har ganske mange historier om Steinar og her er den første.

Både Steinar og jeg kom til FFK i 1985, noe som også ble Steinars siste år i FFK. På den tiden så hadde asylmottaket på Veum akkurat åpnet. Av og til hendte det at "klassespillere" som  kom innom mottaket , eller i egne øyne så var de nok det, kontaktet klubben for å tilby sine tjenester.

Terskelen for prøvespill den gang var nok lavere enn det er idag. Klubben håpet å finne gull også i 1985, så den aktuelle fikk selvfølgelig en mulighet til å få testet seg. Etter oppvarming satt vi ofte i gang spill på små baner.

Nesten uten unntak så utspant det seg følgende scenario:

Gjestespilleren fikk ballen , og før han ante hva som egentlig traff ham, så lå han langflat på bakken. I fosterstilling med begge hender rundt et ømt bein. Alle andre enn ham så at Steinar kom i full fart og satt inn en av sine varemerker, en knallhard takling et eller annet sted fra knærne og ned.

Merkelig nok kom ingen av prøvespillerne tilbake , og asylmottaket i 1985 leverte ingen uoppdagede gullklumper til FFK.

God kveld i stua.