Unnskyld, Renè Svendsen.

 

 

Overskriften her er ikke forsøk på å beklage noe jeg hverken har sagt eller gjort, men mer et forsøk på å påpeke betydelsen av en handling man gjør etter å ha gjort urett mot en person.

Ordet unnskyld er lett å uttale, men kanskje noe av det vanskeligste ordet å proklamere når det er flere enn en person til stede. Ordet har nærmest en magisk kraft derom det brukes rett og sies med oppriktighet, og dertil ødeleggende dersom man velger å ikke bruke det. Selv om man etter vanlig folkeskikk strengt tatt burde bedt en annen person eller flere om tilgivelse gjennom det enkle ordet, unnskyld.

Skikken med å bruke ordet lærte jeg av mine foreldre, gjennom idrett og skole. Mang en gang har jeg måtte krype til korset og bruke ordet, selv om det til tider var tøft å svelge kamelen , og noen ganger hele kamelflokken. Riktig bruk av ordet gjør at begge parter kan legge det bak seg og gå videre. Man skal aldri undervurdere betydelsen av handlingen det er å si unnskyld. Mangt ett vennskap og ekteskap har havarert fordi dette enkle ord aldri ble sagt.

Dette er ikke forsøk på voksenopplæring, men når F-B nekter å beklage artikkelen de hadde på trykk om Morgans involvering i Barsom-saken, så ser jeg at det er nødvendig med en irettesettelse av den ansvarlige.

Her dreier det seg heller om god presseetikk .Første bud i journalistikken er sannhet. Det betyr at en redaksjon ikke kan publisere en beskyldning mot noen det ikke kan føres sannhetsbevis for. Det kreves derfor at redaksjonen fremskaffer en troverdig dokumentasjon. Det er også viktig at dokumentasjonen kan etterprøves av publikum. Dokumentasjonen må derfor fremlegges i artikkelen. Dette er en del av kontrakten med publikum, og skal også hindre at mennesker utsettes for usanne beskyldninger.

Videre er det også slik at dersom avisene trykker usannheter, så skal de så raskt som mulig publisere opplysninger om at det de har skrevet ikke medfører riktighet. Dersom dette uteblir så havner saken ofte hos Pressens Faglige Utvalg (PFU) som en klagesak. Å dømmes i PFU er en stygg skrape i lakken for enhver redaktør. Morgan Andersen har innklagd syv Schibstedsaviser for den omtalte artikkelen over. Av disse så har Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende trykket en uforbeholden beklagelse. Aftenposten, FB, Adresseavisen og VG har nektet å beklage og derfor innklagd til PFU. Fra klagen havner hos PFU så har avisene en uke på å levere sitt tilsvar.

 

Renè Svendsen som er ansvarlig redaktør i FB nekter konsekvent å be om unnskyldning, selv om han etter eget sigende sier at terskelen for å gjøre dette er lav. I stedet bruker han mye negativ energi på en klagesak til PFU , med stor fare for å bli dømt. Hvorfor er det så vanskelig å si unnskyld Renè, når dere gjentatte ganger har gjort urett mot Morgan Andersen og hans familie ? Du sier dette på din facebookprofil:

"Nei, dette er ene og alene min beslutning. Og den er nøye vurdert, noe PFU vil bli forelagt. Ps. Vi har svært lav terskel for å beklage. Siste halvannet år har vi beklaget og fått minnelig ordning i to PFU-klager. Men grunnlaget for å beklage skal helst være mer enn "for å bli ferdig med saken"."

Dette er vel veldig selvmotsigende. For at disse to "lavterskelsakene" skal klages inn til PFU så må det ganske sikkert ha vært en dialog og en klagesak til PFU. Hvorfor løste du ikke disse før de kom til PFU ? Og du løste dem vel "for å bli ferdig med saken" fordi det var en stor fare for at du ville tape saken i PFU.   

Jeg kjenner mange fine folk i F-B og vet mange av dem er uenige i din vurdering.

Her er dine argumenter for å ikke bruke den vanskelige ordet unnskyld:

«Morgan Andersen har tidligere klaget vår omtale i desember 2011 inn for PFU.

Saken ble behandlet som sak 080/12, og Pressens Faglige Utvalg konkluderte i sin avgjørelse 19. juni 2012 med at Fredriksstad Blad ikke hadde brutt god presseskikk.»

Mine kommentarer: Aftenposten ble dømt i PFU for samme artikkel, men pga manglende imøtekommelse fra Morgan. Dere ble frikjent fordi man på det tidspunktet ikke visste om artikkelen var uriktig eller ikke. I ettertid har Lagmannsretten og Høyesterett konkludert med at Morgan ikke hadde del i denne avtalen. Selv om ikke du Renè Svendsen var tilstede i retten så hadde du journalister der som gjorde en utmerket jobb. De kunne ved selvsyn både se og referere til fremtredende styrerepresentanter og ansatte i FFK som frikjente Morgan for involvering. Ergo var artikkelen usann og krever en unnskyldning.

For å slippe denne handlingen og for å overprøve de nevnte fra FFK systemet skriver du videre følgende:

«Aftenposten har opplyst at avisen blant annet har anonyme kilder som grunnlag for sin reportasje. Det er ikke senere opplyst hvem disse kildene er. Vi har heller ikke i dag slik kunnskap om hva som har foregått at det er grunnlag for at Fredriksstad Blad skal ta selvstendig stilling til hva som har skjedd i saken.»

Min kommentarer: Pkt 1. F-B er selv ansvarlig for det som trykkes i egne medier. Dette er ansvarsfraskrivelse på lavt nivå.  Pkt 2. Du vektlegger også Aftenposten anonyme kilder mer enn navngitte nøkkelpersoners vitnemål om at Morgan ikke var delaktig. Hvorfor sjekket dere ikke med Morten Huth, Per Erik Jacobsen, Bjørn Bagstevold, Per Morten Haugen, Carl Morten Gjeldnes og andre sentrale personer fra Morgans sykemeldingsperiode ? Når disse også i retten sier han ikke var delaktig så velger du å fremheve anonyme kilders troverdighet uten baller til å stå frem.

Min personlige mening er at du og flere andre i F-B ser det som et lite nederlag at ikke Morgan var den store stygge ulven likevel. Slik forgjenger i avisen Erling Omvik fremstilte ham som den 16.11 i følgende leder:

Nå må FFK forklare seg.

Kemneren i Fredrikstad har fulgt pengestrømmen fra FC Flora Tallinn i Estland og videre til Raio Piirojas private konto etter kort tid. Den drepende konklusjonen er at deler av FFKS pengeoverføringer til spillerutvikling i Estland i virkeligheten er lønn til den tidligere spilleren. Hvis dette er riktig har FFK vært delaktig i å unndra store beløp fra skattlegging.

Kjennelsen i Fredrikstad tingrett om å ta arrest i Raio Piirojas bolig på Gressvik for en million kroner er ikke bare en kraftig reaksjon mot den tidligere stjernespilleren. Hvis det viser seg at FFK har at bidratt aktivt til massive skatteundragelser, kan det få rettslige følger også for klubben. FFK må i så fall regne med økonomiske konsekvenser, og enda verre: En lyssky avtale, som bygger på skattejuks, kan rive ned innbyggernes tillit til FFK som en seriøs bedrift.

Morgan Andersen var daglig leder i FFK da den svært omstridte avtalen med Piiroja ble inngått i 2007. Vi mener at Andersen må forklare seg. Men også senere styreledere og medlemmer må ta ansvar for å komme til bunns i sagen. Det dreier seg ikke om enkeltpersoners handlinger, men om en fotballklubb opptrer lovlig og viser samfunnsansvar. Derfor er det viktig når FFK-leder Svein Johannessen sier til FB at han sterkt ønsker å bidra til en oppklaring.

 I sommer gikk Veigar Pall Gunnarson fra Stabæk til Vålerenga for en million kroner. Gunnarsons franske klubb skulle ha 50% av overgangssummen. TV2 avslørte at Vålerenga også ga 4 millioner for en opsjon på en juniorspiller, og at Nancy ble skadelidende for måten kontrakten ble inngått på.

Avtaler som blir skrevet for å redusere overgangssummer er i strid med Norges Fotballforbunds regelverk. Slik triksing er uheldig og må slås ned på. Men hvis det viser seg at FFK med viten og vilje har inngått en avtale som innebærer skattejuks, er det i så fall langt mer alvorlig. FFKs ledelse må gå grundig gjennom kontraktene som ble inngått med Raio Piiroja i 2007 og i årene etter. FB er blant flere medier som har stusset over at FFK-stjernen ikke fikk mer enn 600.000 kroner i lønn. Andre spillere på samme nivå tok ut over to millioner i året. FFKs ledelse bedyret at millionbeløpet som ble satt av til spillerutvikling i Estland ikke var knyttet til Raio Piirojas lønn. Hvis avtalen var et arrangement for å unngå å betale skatt, slik kemneren konkluderer med, er det flere enn pressen som er ført bak lyset.

 Her navngir Omvik kun en person i FFK-systemet som må forklare seg. Og han må forklare seg om en spesifikk avtale inngått med Raio Piiroja i 2007. Så ivrig er Omvik i sin leder at han gjentar nok en gang at FFKs ledelse må gå grundig gjennom kontraktene inngått med Raio i 2007 og i årene etter, at han gjennom navngivelsen av Morgan  for leseren peker på hvem han mener har skyld.

 Nå viste det seg at både den avtalen som FFK og tidligere ansatte ble dømt for ble tegnet før Morgan Andersen var ansatt. Og den ble faktisk konstruert på en tid da Erling Omviks egen kone satt i FFKs styre. I tillegg ble det laget en avtale med Brian West som også de samme personene stod bak. Alle avtaler som ble tegnet under Morgans tid i klubben har blitt gransket med lupe. Mye fordi media representert med bl.a F-B har satt ekstra fokus på ham. Ingen av avtalene har ført til straffemessige reaksjoner. Lovbruddene er fra tiden for og etter Morgans tid i FFK.

 Listen over de personene som er dømt for de skattemessige bruddene i FFK inneholder ikke Morgan Andersen sitt navn. Det tror jeg er et stort nederlag for F-B. De involverte og dømte har knapt nok vært nevnt med navn i F-B etter dommen. Hadde dere behandlet Morgan på samme måte om han var skyldig ? Det tør jeg sette mye penger på at dere ikke hadde gjort.

En av F-Bs mest profilerte saker  feies bare elegant under teppet av Renè Svendsen, som ansvarlig redaktør, uten at de dømte fra FFK-systemet får mer enn en liten artikkel godt gjemt inne i bladet. En av de dømte, en tidligere direktør i FFK, har ikke engang F-B omtalt med navn. Her lukter det et eller annet og det lukter ikke godt.

Lederen fra Erling Omvik inneholder så mange feil og anklagelser mot Morgan, at bare den alene burde medføre at dere kjøpte opp hele varelageret av blomster og beklagelseskort hos Ileby gartneri. Blomstene kunne dere sendt til Morgan, regningen kunne dere sendt til Erling Omvik.

Til info så ble alle også i saken rundt omtalte Veigar Pall Gunnarson (mer kjent som Stengel-saken) blankt frifunnet.

Det er ettertrykkelig fastslått at Aftenposten ikke har dokumentasjon for beskyldningen mot Morgan, men fordi Aftenposten ikke kan bevise hvem som har inngått Barsom-avtalen, skal det være presseetisk akseptabelt å opprettholde beskyldningen mot ham! Det er et fullstendig ulogisk resonnement som undergraver journalistikkens første og viktigste bud, kravet til å dokumentere sannheten, slik det fremgår av Vær Varsom-plakaten. Hva er det igjen av den seriøse journalistikken hvis man aksepterer en slik metodikk ?

 

Så kjære Renè Svendsen, ansvarlig redaktør i Fredriksstad Blad. I anstendighetens navn. Lær deg å si unnskyld.

 

 

Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes om pressens rolle som overvåker og kritiker av de andre statsmaktene: Den utøvende (Kongen v/regjeringen), den lovgivende (Stortinget) og den dømmende (domstolene). Pressen har en viktig rolle i dagens samfunn, men vi ser dessverre altfor ofte at mediene styrer mot saker som gir flest lesere, seere eller klikk på digitale plattformer.  En fellesnevner i mange av sakene som omtales, er å skape en helt og en skurk. Media ynder å fremstille seg selv som helten som avdekker samfunnets mørke sider gjennom å få "skurken" frem i lyset.

Når man først har presentert "skurken" virker det som om ingenting er hellig. Jo mer dritt man klarer å grave frem, jo bedre er det for opplagstall, seer-rating og klikk. Det handler om penger, annonsekroner og subsidier i form av statsstøtte. Rollen som kritiker og overvåker har lett for å havne langt bak i køen. Når man først har begynt å grave er myndighetene, representert ved politiet, skattevesen og andre offentlige etater, viktige bidragsytere. Til og med informasjon som er konfidensiell, havner i medias hender. Lekkasjene inneholder ofte bare bruddstykker av sannheten. Ofte brukes bruddstykkene til å lage en "god story".


Et meget godt eksempel på dette er de tidligere omtalte Piiroja-saken og Barsom-saken. Piiroja-saken er en sak som er elendig håndtert av politiet, skattevesenet og media. Allerede før politiet ankom Fredrikstad stadion for å foreta Razzia i Piiroja-saken, var pressen varslet. Det var fotografer til stede da politiet ankom. De var neppe der for å fotografere fuglelivet på Værste-området. I løpet av kort tid ble det klart at Bjørn Jensen og Morgan Andersen var siktet i saken. Senere på dagen ble Morgan Andersen, som den eneste siktede i saken, kastet på glattcelle. Hvem, om ikke politiet selv, foret media med disse opplysningene? Men hvorfor informerte man bare om at det var disse som var siktet? Totalt så var det 13 siktede i saken.

Media hang seg på saken, og i dagene som fulgte kom den ene historien etter den andre frem i media. Desidert hardest medfart fikk Morgan Andersen. Aftenposten fulgte opp med en ny sak: Abgar Barsom hadde en kontrakt som var nesten identisk med Piirojas kontrakt, og også her var Andersen arkitekten. Hvor fikk Aftenposten disse opplysningene fra? Nok en gang tyder alt på at politiet og/eller Skatt Øst har lekket opplysninger. Basert på en faktura trekker Aftenposten slutninger som får store konsekvenser for Morgan Andersen. Hvordan kan Aftenposten trekke den konklusjon at Barsom-kontrakten er nesten identisk med Piirojas kontrakt når det på fakturaen var det påtegnet: "Aktiveres i påvente av kontrakt"? Kontrakten med Barsom var altså ikke signert, og dersom Aftenposten satt på Piirojas kontrakt, er det mest sannsynlig på grunn av nok en lekkasje fra politiet eller Skatt Øst. En annen teori er at det kan ha vært en intern lekkasje i FFK, men der var det ytterst få personer som hadde tilgang til faktura-arkivet.

En som har hatt ekstrem høy sigarføring i denne saken, er politiadvokat Kåre Solvoll. Det er ikke få ganger han skråsikkert har proklamert at saken virker krystallklar, at det var kun kort tid før saken var ferdig etterforsket og klar for overlevering til politiet. Men det skulle ta over tre år før saken mot de fleste siktede ble henlagt. Det endte med bot til Frode Kværneng, Bjørn Jensen og Harry Hansen. Bjørn Bagstevold fikk påtaleunnlatelse. Nederlaget for både politiet og skattemyndighetene er at Morgan Andersen gikk fri. Faktisk er det ikke påvist en eneste juridisk feil i perioden han var i klubben. De nevnte fire personene er derimot straffet for forhold både før og etter Morgan Andersens tid som administrerende direktør i klubben.

Arbeidet Skatt Øst og politiet har utført, er under enhver kritikk. Dette har fått store konsekvenser for Morgan Andersen. I siktelsen fra politiet ble Morgan Andersen anklaget for skattemessige uregelmessigheter i tiden FØR han kom til klubben. Hvordan kan man i en siktelse bomme på et så viktig punkt? 

Bilde hentet fra artikkel i VG. .

Politiadvokat Kåre Solvoll er en mann som bør fratas all ære. Hans rolle i dette spillet har vært under en hver kritikk. Nesten uten unntak har han før en ferie eller høytid kommet med opplysninger om at  det skulle komme flere siktelser, eller opplysninger som skapte enda større usikkerhet hos dem som allerede var siktet. Jeg kan garantere at det har ødelagt både høytider og sommerferier for de impliserte. Kåre Solvoll og Jan Erik Kristiansen (Skatt Øst) blåste opp - med god hjelp av media - en stor storm som endte i en flau bris. Ufattelig mange millioner av dine og mine skattepenger er kastet ut av vinduet. Det endte i en straffeskatt på ca. 800 000 kr for Piiroja og en bot på 75 000 kroner fordelt på Kværneng, Hansen og Jensen. Straffeskatten til Brian West tar jeg ikke med etter som politiet/skattemyndighetene ikke klart å avdekke dette forholdet selv. Brian West meldte seg nemlig frivillig.

Det er her limet begynner å svikte fatalt: Mens Piiroja ble dømt for å ha unndratt ca 800.000 kroner i skatt og West ca 1 260 000 kroner, fikk FFK Sport og FFK AS en bot på tilsammen 400.000 kroner for å ha unndratt seks millioner kroner i skatt. Etter som West og Piiroja samlet er dømt for å ha unndratt ca. to millioner kroner, er det grunn til å spørre hvor de resterende fire millionene er blitt av? Opprinnelig var summene for Piiroja og West henholdsvis 1,8 mill og 2,2 mill, altså til sammen fire millioner. Men selv når man tar de opprinnelige tallene med i regnskapet, mangler det fortsatt over to millioner kroner av det beløpet FFK er bøtelagt for. Eller sagt på en annen måte: Det er fortsatt over to millioner av de seks millionene FFK er bøtelagt for, ingen personer er gjort ansvarlig for. Hvorfor stiller ikke media spørsmål ved dette forholdet? Skyldes det manglende forståelse og innsikt, eller manglende vilje til å gå de ansvarlige personene i FFK nærmere etter i sømmene?

Det er også ytterligere en direktør, fra tiden før Morgan Andersen kom inn i klubben, som er bøtelagt. Hans dom sidestilles med Jensen/Kværneng/Hansen. Han har sluppet helt fri fra medias søkelys. Jeg ønsker ingen heksejakt på disse, og det er ikke motivet med å rette søkelyset mot dem. Grunnen til spørsmålet er hvorfor ikke Morgan Andersen har blitt behandlet av media med samme respekt.

Bjørn Drillestad skrev en kronikk i Demokraten i juni 2015. Det er en meget god kronikk som anbefales å leses. Hadde f-b v/ Erling Omvik gjort jobben sin den gangen Drillestad viste dem fakta driften i Fredrikstad Fotballklubb ville FFK og byen blitt spart for farsen rundt Raio Piiroja. Redaktør i Fredrikstad Blad har denne kommentaren til artikkelen i Demokraten: "En studie i konspirasjonsteorier og udokumenterte påstander. Og alt av verifiserbare faktaopplysninger er behørig omtalt før."

Som en konsekvens av Aftenpostens feilaktige beskyldninger i Barsom-saken, også gjengitt i andre medier, valgte Morgan Andersen å saksøke avisen for ærekrenkelser. Beskyldningene hadde svekket Morgan Andersens rykte så  sterkt at en arbeidsgiver som hadde gitt ham aksept på særdeles lønnsomme konsulentoppdrag, plutselig trakk seg fra avtalen. Basert på det som stod i mediene på denne tiden, var det umulig for Morgan Andersen å få seg jobb. Selv jobber han var overkvalifisert for, fikk han avslag på. Når så daværende "ansvarlige" redaktør Erling Omvik i Fredriksstad Blad fulgte opp med en leder i Fredriksstad Blad hvor han la hele skylden for Piiroja-avtalen på Morgan Andersen, bør man ikke være rakettforsker for å forstå at ingen ønsket en samarbeide med Andersen.
Hva Erling Omviks motiver for dette var vites ikke, men i etterkant ser vi  klubben er straffet for økonomiske forhold fra tiden da hans egen kona satt i styret i FFK.

Så kommer vi til sakens kjerne: I Morgan Andersen har mediene fått en skurk de kan skalte og valte med uten at noen reagerer. I min tid i FFK-styret var det fremtredende styremedlemmer i både klubbstyret og AS-styret som klart pekte ut Morgan Andersen som arkitekten bak all elendighet. En av dem, Frode Kværneng, var den mest ivrige, men endte selv opp med en bot. Både han og Harry Hansen har imidlertid sluppet overraskende lett unna medias søkelys. Frode Kværneng er en person med stor innflytelse i byen. Han sitter i flere styrer og er en hyppig gjest på rådhuset. Som samboer med APs varaordfører Kari Agerup, er det lett for ham å ferdes i maktens korridor. Men han har dessverre en moral som ikke er forenlig med den innflytelsen han har i vår kjære by. Både media og jeg sitter på papirer fra  langt tilbake i tid som er særdeles graverende . Er det tidligere bindinger til redaktør Erling Omvik som gjør at Fredriksstad Blad ikke ønsker å grave i dette, eller er det bindinger av nyere dato som forhindrer dette ? Jeg konstaterer forøvrig at verken Erling Omvik eller Fredriksstad Blad har dementert eller sagt unnskyld for Erling Omviks nevnte leder.

Til tross for at han er bøtelagt for skatteunndragelser, har Harry Hansen fortsatt sitt virke i Østfold Fotballkrets. I etterkant av Piiroja-saken, satte Norges Fotballforbund i gang en storstilt aksjon for å kartlegge alle avtaler klubbene hadde gjort. Hensikten var å rydde opp i alt grums, og for å skremme klubbene fra å inngå avtaler i fremtiden som ikke tåler dagens lys. Man fant ikke en eneste avtale som hadde uregelmessigheter eller var ulovlige. Men NFF gransket kun avtaler inngått etter 2007. Hadde NFF startet i 2003, hadde de kanskje funnet noe hos Vålerenga, hvor Ketil Siem, som da var daglig leder i klubben, inngikk kontrakt med nevnte Piiroja. Men det var dette med bukken og havresekken da. Etter NFFs gjennomgang satt man igjen med kun to avtaler: Brian Wests og Raio Piirojas, begge to inngått av Harry Hansen. At det ikke har kommet reaksjoner mot Harry Hansen, representerer en dobbel-moral både fra NFFs og medias side, og spesielt fra Fredriksstad Blads side, fordi dette er forhold som skjer i avisens nærområde. Spørsmålet er hvordan man kan tillate at en person som er straffedømt for å inngå ulovlige kontrakter, kan inneha en lederstilling i Østfold Fotballkrets?

NFF fordi de gikk høyt ut på banen, men aldri i etterkant annonserte at det kun ble funnet to ulovlige avtaler, begge inngått av en som i dag jobber i NFF.

Redaktøren i Fredriksstad Blad Rene Svendsen svarte dette på spørsmål om hvorfor Fredriksstad Blad ikke hadde satt mer fokus på Harry Hansen og hans rolle i Piiroja/West sakene:  "
"Tenker du at det er en tilnærming vi bør ha på alle samfunnsområder? Altså at folk som har gjort noe medieomtalt galt feks i jobben og fått medieomtalt straff for det, skal få kritisk medieomtale dersom de fortsetter feks i samme bransje?"
En fin leveregel dette Rene Svendsen dersom den hadde blitt praktisert i virkeligheten. Men nå er det slik at Harry Hansens straff nærmest ble omtalt som en fotnote i forhold til den omtalen Morgan Andersen har fått i samme sak. Andersen endte sågar opp som 100% frikjent i saken.


Så tilbake til Kåre Solvoll: Da Morgan Andersen stevnet Aftenposten, ble Solvoll kontaktet og forespurt om å oversende sakspapirene i den pågående straffesaken mot Piiroja. Dette gjorde Kåre Solvoll uten noen påtegnelser på dokumentene. Dermed ble informasjon av særs personlig art overlevert til Aftenpostens advokater. Blant annet passord til private e-postkontoer, som personer ble bedt om å legge igjen i avhør med politiet. Med andre ord, ble det fritt frem for Aftenposten til å gå inn i politiets dokumenter med taushetsbelagt informasjon. I tingretten ble det forøvrig påpekt at Aftenposten brukte politidokumenter. Så hva er farlig med å sitte på disse dokumentene? Er det ikke sannheten vi søker da? Nei, det er ikke greit at moralens vokter, Aftenposten, bruker opplysninger som avisen har mottatt i strid med loven i en sak hvor avisen selv feilaktig har anklaget en person for ulovlig virksomhet. I en rettssak er det dessverre ikke alltid sannheten som vinner, men den som har den mest overbevisende historien og den dyktigste advokaten. I tingretten ble Morgan Andersen spist levende. Aftenposten hadde plukket vitner ut fra politidokumentene, og vant første runde på knock-out. I runde to i lagmannsretten var rollene byttet om. Andersen vant, men Aftenposten anket til Høyesteretten. Der vant avisen med knappest mulig margin 3-2, og partene må dekke sine egne saksomkostninger. Siste ord i denne saken er nok ikke sagt, da Andersen har planer om å prøve saken i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Det er forøvrig et tankekors for mange av oss at høyesterettsdommere - omtalt som landets skarpeste hjerner - kan komme til vidt forskjellige konklusjoner. Det betyr at sammensettingen av dommerkollegiet vil kunne bestemme utfallet av enhver rettssak, også i Høyesterett. Hvis en av dommerne i Morgan Andersen-saken hadde vært byttet ut med en annen, kunne resultatet kanskje vært 3-2 i Morgan Andersens favør. Men Aftenposten vant med knappest mulig margin. 

Bildet er hentet fra Jon Wessel Aas sin Facebookside

Jon Wessel Aas har gjennom hele saken hevdet at Morgan Andersen er arkitekten bak Barsom-avtalen, selv om det er bevist hundre present at han var sykemeldt fra jobben i FFK og ikke på plass i den aktuelle perioden. Wessel Aas brukte ordet kjeltring utallige ganger, også i Høyesterett. En person som sitter på dokumenter som han har fått i strid med loven, bør være forsiktig med denne type personkarakteristikk.

For dokumentene er nå bekreftet ulovlig overlevert til Aftenpostens advokater av selveste riksadvokaten. Morgan Andersen saksøkte nemlig politiet representert ved Kåre Solvoll, for ulovlig å sende nevnte dokumenter til Aftenposten. Saken ble gransket av SEFO, politiets interne organ, og Kåre Solvoll ble frikjent. Ikke overraskende fordi rundt 95 % av alle saker som meldes til SEFO henlegges. SEFO omtales her som politiets beskytter. Morgan Andersen anket saken til Riksadvokaten etter nok en henleggelse, og det oppsiktsvekkende er at Riksadvokaten finner Kåre Solvoll skyldig i å ha brutt loven. Men reaksjonen er noe som i utgangspunktet ser ut som en liten dask på labben. Riksadvokatens avgjørelse gjør Aftenpostens rolle i denne saken meget spesiell, etter som det er vanskelig å tro at en så erfaren (medie)advokat som Jon Wessel Aas, ikke visste at papirene han satt på, var tilegnet på en ulovlig måte. Men han, moralens vokter, velger å bruke dem uten skrupler. Et ordtak sier at "Heleren er like god som stjeleren", men Wessel Aas vil sikkert svare at papirene ikke var ulovlige før Riksadvokatens avgjørelse forelå, særlig fordi SEFO hadde frikjent politiadvokaten. Slik kan Wessel Aas fortsette å lure seg selv og oss andre. Hvis han som advokat konkluderer med at dette er rent trav, vil jeg oppfordre Wessel Aas til å se seg selv i speilet og si kjeltring like mange ganger som han har brukt det i saken Andersen vs Aftenposten. Tommel opp Wessel Aas.

Som en kuriositet så var dommen mot Kåre Solvoll klar 27.mai 2015. Rettsaken i Høyesterett mellom Andersen og Aftenposten var 8 og 9.juni. Morgan  Andersen informeres via brev datert den 22.juni, hele tretten dager etter Høyesterett om dommen mot Solvoll. Et dokument som kanskje kunne vippet det knappe tapet i Høyesterett på 3-2 i hans favør. Avsender av brevet var Spesialenheten for Politisaker. Hvorfor ble ikke dommen oversendt Morgan Andersen før ca 1 mnd etter avsigelsen ?

Dommen datert 27.mai 2015

Brev til Morgan Andersen datert 22.juni. Tretten dager etter saken i Høyesterett

Straffen Kåre Solvoll har fått kan i utgangspunktet se mild ut, men det er meget oppsiktsvekkende at riksadvokaten dømmer en politiadvokat etter at SEFO har frifunnet ham. Det spesielle her er at Kåre Solvoll faktisk får en meget streng personlig dom. Den tøffeste riksadvokaten kan gi ham i denne situasjonen. Her dømmes ikke politiet, men Solvoll personlig. I Monica-saken i Bergen var det Hordaland politidistrikt som ble dømt til bøter, ikke enkeltpersoner. Hvis Kåre Solvoll har planer om internt opprykk i politiet, tror jeg dette setter en stopp for de planene i uoverskuelig fremtid. Like oppsiktsvekkende er det at riksdekkende media som VG, Dagbladet, Nettavisen og sist men ikke minst Aftenposten, ikke omtaler saken. Ikke engang statskanalen NRK omtaler saken. Det er kun Fredrikstad Blad som omtaler saken. Det er nemlig ytterst sjeldent at riksadvokaten går inn på denne måten. Faktisk sliter jeg med å finne tilsvarende saker. Derfor skulle man tro dette var en sak media ville kastet seg over. Hvis det er fordi media, her representert ved Aftenposten, er del av saken, vites ikke. Men hvis så er tilfelle, er det nok en gang svikt fra den fjerde statsmakt - med lisens til å være kritiker og overvåker

I de blindes rike er den enøyde konge

I mars valgte en av FFKs unge talenter Leonard Getz å gå fra FFKs ut-avd til S08. Diskusjonene mellom klubbene har i etterkant vært ganske opphetet, og det har blitt kastet en del påstander og kommentarer frem og tilbake. Jeg skal her forsøke å komme med en liten vurdering av hvordan jeg ser ting pr dags dato , men også hvordan den var i FFK og S08 når rollene var motsatt. FFK i TL og S08 på nivået under. Til slutt vil jeg også gi en vurdering av hva jeg mener er best for å komme lengst for en  ung spiller med ambisjoner om å bli best mulig.

La oss begynne med S08. Sesongen 2009 var et veldig spesielt år for den nystartede klubben.  Diskusjonene om å gjenreise Sarpsborg som fotballby hadde rast i mange år, men det var liten vilje til å få til noe konstruktivt. Storsatsningen Borg Fotball, hvor Karl Petter Løken ble hentet inn som leder, trynet etter kort stund, og det virket nærmest umulig å få til et samarbeid mellom klubbene i regionen. Størst i byen var den gamle storheten Sarpsborg Fotballklubb. Men det var et lite maktskifte på gang i byen. Sparta var i ferd med å bli klubb nummer 1. For å gjøre en lang historie kort så ble man til slutt enige å danne en klubb sammen og bruke lisensen i divisjonssystemet som tilhørte Sparta i 1.divisjon. En ny lang historie gjøres kort. Gjennom mye krangling om klubbnavn endte man til slutt opp med Sarpsborg 08. Som man da skjønner så er dagens klubb etablert i 2008. Man dro med seg en gjeld bl.a til klubben Sparta. For å opprettholde satsningen på toppfotball i distriktet slettet Sparta sin gitt utestående til S08. Denne gjelden kunne veltet hele S08, hadde ikke Sparta ettergitt sine fordringer til klubben. Uten denne håndsrekningen så hadde S08 i dag vært en kort historie. I 2009 fikk klubben poengtrekk for denne situasjonen, men klarte allikevel det kunststykket å kapre en kvalikkplass, slå FFK i denne kampen, for deretter å rote bort en plass i TL som de nærmest hadde i lommen i kvalikken mot Kongsvinger. Året etter i 2010 rykket de rett opp igjen gjennom sin andre plass. FFK måtte spille kvalifisering og tok gjennom 2 overbevisende seiere steget opp gjennom nevnte kvalik.

Men i tiden før 2009 så var FFK den førende klubben i Østfold. S08 hadde en dårligere økonomi enn de har i dag, og medisinen for å klare seg var å satse på egne unggutter. Kort sagt kan man si at det var dårlig økonomi som nødvendiggjorde en lokal fremdyrkning av egne talenter. Spillere som Mads Brevik, Martin Mathiesen, Hugues Wembangomo, Magnar Ødegaard, Emmanuel Amarh, Ramon Storbakken, Jesper Janson, Tobias Henanger m.flere var alle spillere som fikk prøve seg på S08s a-lag. Melodien blant supportere var at de med stolthet så at annerledes-laget S08 slapp til egne talenter.  17 km lenger ned i "ælva" var situasjonen en helt annen. Klubben hadde siden opprykket i 2003 hatt en stigning i prestasjonene. Cupgullet i 2006 og sølvet i 2008 gjorde at man stadig ønsket å ta stegene videre. Man snakket om å erobre Europa. I den planen var det dessverre liten plass til talentutvikling og satsning på egne unggutter. Her kjøpte man etablerte stjerner som Abgar Barsom, Kasey Wehrman, Patrick Gehrbrand, Rami Shaban ++. Her var det stort sett bare Tarik og Lasse Staw som klarte å komme gjennom det meget trange nåløyet. Spillere som Faton Hoti, Dardan Mehmeti, Fabian Andersen, Martin Elvestad, Christian Halvorsen, Agim Shabani (mye skadet)  m.flere fikk få muligheter til å etablere seg. Spillere jeg er overbevist om at ville preget FFK dersom de hadde kommet opp i FFK-systemet i dag. For rollene er snudd helt om. FFK er der S08 var i 2009 og omvendt. I FFK satser vi på egne talenter fordi vi ikke har økonomi til noe annet. I S08 derimot er det nesten kjemisk rent for egne talenter i A-stallen og på TL-arenaen i Sarpsborg. Olav Øby er vel den eneste lokale gutten som har fått smake på TL. Og smaken er gitt i form av små smuler.
Badr Rahhaoui er en annen unggutt i stallen. Om han satses på gjenstår å se. Selv om det er enkelte andre fra distriktet så er ingen av dem, med unntak av torsnesgutten Heieren Hansen, på noen måte fostret opp i klubben. Så S08 er på en måte der FFK var i 2009. Man har innsett at man ikke klarer å ha en TL-klubb basert på kun lokale gutter. Presset fra supportere og sponsorer er stort, og skal man lykkes er det vanskelig å ha tålmodighet med egenutviklede talenter. Da er det enklere å hente inn spillere som er utviklet andre steder enn i egen klubb.

I kampen mot Brann så startet FFK med 2 egenutviklede spillere i Håvard Åsheim og Simen Rafn. På benken satt det ytterligere 5 egenutviklede spillere. Mot Tromsø hadde S08 en egenutviklet spiller i Olav Øby på benken. Han fikk ikke spilletid. Joachim Thomassen satt på benken, men hans historikk i SFK,FFK og VIF gjør at jeg vurderer ham som ikke egenutviklet. Lokale gutter som Hoel Andersen og Brice Wembangomo er sendt til Kvik Halden. Dit har S08 sendt mange spillere de siste årene uten at noen har kommet tilbake og tatt en plass i A-stallen.
Krangelen i disse dager står om metodene S08 har brukt for å "fiske" spillere fra FFK til Sarpsborg. S08 har fått invitasjon til å stille i en "TL-liga" serie med andre TL-lags guttelag. Derfor har de i år startet et guttelag med henblikk på dette. Cato Haug kontaktet først FFK med ønske om å starte et felles lag med S08 som navn. FFK skulle da gi bort sine beste spillere til S08. Forslaget ble selvfølgelig forkastet like raskt som det kom. Hvorfor skal FFK terminere et guttelag som allerede er blant de beste i Norge. I 2014 kom de helt til semifinalen i NM. De tapte meget ufortjent hjemme mot Mjøndalen. Den 11.04.2015 møttes lagene til dyst for første gang. FFK stilte med et ganske så redusert lag. Grunnen til det var at de hadde hele 4 spillere på regionsamling. S08 hadde ingen av sine spillere der. Likevel klarte FFK å vinne kampen. FFK startet med guttelag for ca 3 år siden og den jobben de har lagt ned her er meget god. Og klubben vil bære frukter av den solide jobben som er lagt ned. S08 står minst 3 år bak i utvikling i forhold til FFK her. Ser man på yngre by og sonelag så er det som regel FFK som stikker av med seieren i de innbyrdes oppgjørene.
Men når det gjelder a-laget så skal det ikke stikkes under en stol at S08 for tiden er det laget som er høyest i divisjonssystemet. Treningskampen før sesongstart viste dog at forskjellen på lagene var minimal. Med litt stang inn så kunne FFK godt vunnet denne kampen.

Og dette drar jeg over i diskusjonen som har pågått spesielt på FB-TV mellom Geir Bakken fra FFK og Cato Haug fra S08. Begge hevder de er best på utvikling. Så hvem har egentlig rett ? Hvor ville jeg selv tatt steget dersom jeg kunne skrudd tiden tilbake ca 35 år når jeg selv var i samme situasjon.
Slik jeg i dag vurderer så hadde jeg helt klart valgt FFK som det beste stedet for egen utvikling. På samme måte som jeg ville valgt S08 i 2009 dersom jeg måtte velge da. S08 har i dag penger og økonomi til å hoppe over ventetiden fra en lokal spiller viser seg som lovende til han er etablert A-spiller. I FFK har man i dag ingen andre reelle alternativer enn å satse på egne spillere. Dette stoppes av en "knivegg-økonomi". Man har rett og slett ikke penger til å hente spillere slik man gjorde for noen år siden. Og for de lokale guttene er dette en gavepakke. Men jeg er ikke mer blåøyd enn at jeg vet at denne situasjonen vil bli annerledes den dagen FFK igjen tar steget opp. Da kommer det inn mer penger og presset om å holde seg i TL vil igjen påvirke systemet slik at nåløyet igjen blir trangere for lokale spillere. Tålmodigheten til våre og S08s supportere er nok ganske lik. Den er nemlig sterkt påvirket av lysten om å være best i Østfold.
Geir Bakken bygger stein på stein i klubben og skal ha skryt for å se på målet uten å la seg påvirke så mye om støyen rundt oppsagte spillerkontrakter, rundt trenere og rundt tidlig exit i kvaliken 2014.
Ordene ligner til forveksling på Geir Lilletvedts ord i 2009/2010. Og S08 har gått fra fra å være en klubb basert på mange lokale talenter til en klubb som i dag nærmest er kjemisk ren for dette. Og der tror jeg kanskje FFK igjen er om 3-4 år dersom vi tar steget opp. Slik er utviklingen i norsk fotball og skal man henge med så er det ikke bakgården i Fredrikstad som er markedsplassen, men bakgården i resten av verden.

Unge spillere bør være lengst mulig i sin hjemmeklubb dersom det finnes sporstlige utfordringer der. Har klubben en god sprostslig ledelse så legger man opp til en hospiteringsplan slik at gode spillere får utfordringer. Går man til et godt guttelag være seg i S08 eller FFK så er man en av mange gode spillere. Det gjør at man i treningshverdagen er sammen med spillere som løfter deg. Men i kamphverdagen så er man en av mange gode spillere. Da bærer man ikke laget på samme måte som i hjemmeklubben, der man er en av grunnpilarene. Svikter du på denne arenaen så svikter laget. Det setter store krav til deg som spiller og mange kan vokse på det. De riktig gode spillerne vokser på det. I en større klubb så vil det ikke være så synlig om man ikke yter 100%. Det er flere om ansvaret og med gode nok ferdigheter at laget vinner.

Det finnes ingen fasit til hvordan man blir en god fotballspiller. Mange av dagens toppspillere kommer fra mindre klubber. Slik har det vært i mange år. Så mitt råd er å bli så lenge som mulig i hjemmeklubben din. Selvfølgelig dersom det er muligheter for sportslige utfordringer. Skulle jeg i dag velge mellom S08 og FFK når det gjelder utvikling så ville valget klart vært FFK. Det er ikke basert på mitt patriotiske ståsted, men på hvor man i dag har størst muligheter til sportslig utvikling.
I S08 har veien til en plass på laget blitt fryktelig lang. Men denne pendelen kan fort svinge i S08s favør dersom (når) FFK igjen spiser kirsebær med de store.

 Og Cato Haug/Geir Bakken: Det teller ikke hva man sier, det er  handlingene som dømmer deg. Og her vinner Geir Bakken en klar seier. Det gjenstår å se hvor stor andelen av lokale gutter er i FFK den dagen man er der man ønsker å være.

For helt egen regning !

Offer for omstendighetene

I dagens Fredrikstad Blad står FFKs lovende kantspiller Nicolay Solberg frem med en historie som FFK ikke burde være bekjent av. Unge Solberg har i mange år vært en fremragende spiller både for LSK og senere for Sarpsborg 08. Han var sterkt delaktig i Sarpsborg 08s opprykk i 2012 når de byttet plass med FFK i Tippeligaen. En skade 22.august 2013 forandret en lovende karriere til noe helt annet. Skader skjer i fotballen hver dag og det er en del av spillet. Men de rutinene som FFK har, eller nærmere sagt ikke har hatt, har fått store konsekvenser for den sympatiske gutten.
La oss skru tiden 3 år tilbake i tid. Simen Rafn takles ut av kampen mot Moss på Melløs og de neste årene er til forveksling lik det både Nicolay Solberg og Simen Standerholen har opplevd inneværende år.




Hvor er så likheten mellom disse skadene, og hvor er det FFK har sviktet ?
Det medisinske apparatet har når det oppstår en skade man tror kan være langvarig ansvar for å rapportere inn skaden slik at den er dokumentert, Dette i tilfelle det skulle oppstå senskader, men også for at spilleren skal kunne få god oppfølging i etterkant gjennom forsikringen klubben/spiller har tegnet.. Spillerne er gjennom sin obligatoriske fotball-lisens forsikret mot skader, og de fleste spillerne har også tegnet en "superforsikring" i tillegg slik at man er sikret best mulig oppfølging i etterkant. Klubben rapporterte ikke inn hverken Rafns eller Solbergs skade. Det ville overrasket meg om det er gjort for Standerholen, men la oss håpe jeg tar feil der. Derfor er jeg dypt uenig med Geir Bakken når han i Fredrikstad Blad sier at man ikke skal peke på hverandre. I 2013 tok jeg selv initiativ til å sjekke omstendighetene rundt Simen Rafns skade. Dette fordi han da nettopp hadde operert ankel for andre gang etter nevnte skade. Til min store forbauselse var ikke skaden rapportert. Det tok meg over et år å få tak i informasjon fra FFKs egen skadejournal. Etter gjentatte purringer måtte jeg selv være veldig aktiv for å få tak i de nødvendige dokumentene. De fleste som kjenner meg vet hva det betyr.

Historien gjentar seg.

Jeg har snakket med Nicolay flere ganger, og når jeg ser hvordan historien gjentar seg så blir jeg bare lei meg. Dette er unge gutter som har satset mye av livet sitt på fotballen. En skade som dette kan sette dem ut av spill for evig og alltid. Et skuldertrekk når man oppdager at systemet ikke har gjort jobben sin betaler ikke regningene for en fotballspiller som ofte har forsaket utdannelse for å satse på fotballen. Dette må FFK få på plass. Og de må få på plass en varig løsning uavhengig av hvem som sitter i førersetet i fremtiden.
Ansvaret for innrapportering ligger ene og alene på klubb. Konsekvensene av manglende innrapportering rammer ene og alene spilleren. FFK må snarest få på plass rutiner som gjør at vi ikke i fremtiden får høre slike historier igjen. Jobbinstrukser må lages for den enkelte i klubben og være et aktivt dokument som følges opp av daglig leder til enhver tid. Selv om det har blitt skiftet, og vil bli skiftet ut mange folk i FFK-systemet, så vil et slikt dokument sikre at dette ikke gjentar seg. I FFK jobber det i dag personer som burde tatt tak i dette allerede når jeg etterlyste dette i 2013.
Dessverre så tror jeg ikke FFK er alene om å ha sviktende rutiner på dette i fotball-Norge. Derfor er det viktig og tøft gjort av Nicolay Solberg å stå frem slik han gjør. Spesielt når hans kontrakt med FFK har gått ut ( lønnes nå av NAV) og fordi han har fått en sjanse til å trene med laget i vinter. Hans siste mulighet til å vise at han er god nok for ny kontrakt. Det står respekt av dette og forhåpentligvis blir ikke dette brukt mot ham. Den uteglemte skaderapporten kan dessverre vise seg å få enorme økonomiske konsekvenser for Solberg. Og spørsmålet er jo hvem som til syvende og sist har ansvar for det.

En annen ting er at Solberg har gått skadet i alt for lang tid. Klubbens største forbedringspotensial ligger i det å få skadede spiller raskt tilbake på banen. Jeg har vært tett opp til klubben siden 2007 og har sett at klubben har mye å hente her. En skadet spiller gjør ingen sportslig nytte for klubben, og det er i klubbens egen interesse å forkorte skadeperioden. Enkel hoderegning tilsier at skadene til Standerholen og Solberg har kostet klubben mange hundre tusen kroner. Nå ser det ut til at begge endelig etter lang tid har funnet ut av skaden og forhåpentligvis snart er tilbake på banen.
Jeg tror dessverre yrkesstolthet har bidratt til at en skade tar for lang tid å finne ut av. Kanskje ønsker man selv å finne ut av skaden og venter med å sende spilleren videre til neste instans. Jeg vet at man i disse tilfellene har søkt svar andre steder, men dessverre uten hell. Kanskje man på et mye tidligere tidspunkt hadde funnet svar hvis man hadde søkt kompetanse som man ofte må betale litt mer for.
Når man sitter med fasiten på skadene til Standerholen, Solberg, Momo og Rozhat så tror jeg man har mye å hente på dette området. Når Solberg i tillegg opplever at folk i systemet mener han er en syter og at det sitter i hodet, så er det ikke vanskelig å forstå at hans siste år i klubben har vært alt annet enn lystelig. Det siste året har han imponerende nok gjennomført en utdannelse som personlig trener. Mye for å lære om kroppen og stå bedre rustet hvis han skulle komme i samme situasjon senere i livet.

Hvor klubben hadde vært sportslig sett med disse fire spillerne mer på banen i år får vi aldri svar på. Personlig tror jeg disse kanskje hadde bidratt til litt flere plussmål og kanskje med et helt annet utfall av sesongen.

Mine råd til unge fotballspillere :
Hvis du blir skadet. Vær kritisk til diagnosen du får dersom du ikke merker noen bedring av skaden. Still spørsmål om skaden er rapportert på riktig måte. Be om få en kopi av rapporten.
Søk råd hos spillere som har opplevd det samme som deg. Bruk internett for å søke etter informasjon om ditt eget skadeforløp. Oppsøk fagmiljøer på idrettsskader. Dette har vært avgjørende for å finne ut av og utbedre Simen Rafns skade. Uten dette hadde han vært ferdig som fotballspiller. Solberg tok også ansvar for å finne ut av egen skade.
Meld deg inn i Niso. De gir deg en fantastisk oppfølging og står på spillerens side dersom man trenger bistand.
Prioriter utdanning. En eneste takling kan forandre livet som fotballspiller. Det finnes et liv etter fotballen. Vær best mulig rustet for det.

Rettsal K31

Ridderen Don Quijote

Datoen er 9.september 2014, men la oss først skru tiden noen hundre år tilbake i tid. Året er 1605 og Don Quiijote saler opp sin slitne hest Rochinante. Med seg på turen tar han med seg sin væpner, bonden Sancho Panza. Sammen drar de ut for å redde verden. På veien må han slåss med mange onde kjemper, som i Don Quijotes sinn er drager, men som i virkligheten er vindmøller. I rettsal K31 står Morgan Andersen som en Don Quijote sammen med sin våpner Sancho Panza, personifisert gjennom advokat Rune Gaustad. På motsatt side i rettsalen står Aftenposten, en av landets største vindmøller, med et arsenal av advokater og fullmektige. Kampen er runde to hvor vindmøllene i første runde hadde mest kraft. En kraft som blåste Don Quijote og Sancho Panza paddeflate og mørbanket tilbake til bondelandet.

Ankesaken

Men tiden har gått og denne gangen er gutta fra bondelandet bedre rustet. Man har gjort hjemmeleksen sin og stiller bedre forberedt enn man gjorde første gang. Selv om man fikk bank i runde en, så er ikke det ensbetydende med at utfallet var rett. I etterkant er det mange som har stilt spørsmålstegn med dommerens vurderinger og dom i tingretten. Denne gangen er det tre dommere som skal avgjøre tvekampen. Den fornærmede Morgan Andersen stiller med en skikkelig voltestart. Uten de ressurser Aftenposten kan stille med, så blir dette som en Davids kamp mot Goliat. Men som de fleste husker, Goliat har tapt sin kamp tidligere. La oss som stiller på Don Quijotes side håpe dette også skjer denne gangen.

Kampen går over tre dager. Selv var jeg delaktig andre dagen, i form av eget vitnemål, og som tilhører av seks andre. Knut Håland, Per Morten Haugen, Morten Huth, Bjørn Bagstevold og til slutt selve skurken i historien. Journalist Marius Vik som skrev artikkelen om "Ny millionutbetaling granskes". (trykk på linken for å se artikkelen på nett)

Tapte inntekter/jobb

Knut Håland vitnet om hvordan Morgan etter artikkelen mistet både en inngått coachingavtale og en jobb som konsulent/coach i Hålands firma dagen etter at artikkelen stod på trykk. Det er helt ufravikelig at dette skyldes Viks makkverk av en artikkel . I retten sa Vik at Are Bye skulle kontakte Morgan for å gi ham mulighet til å gi samtidig imøtegåelse slik pressens egen Vær-varsom plakat krever . Han klarte kunstykket å møte opp utenfor Fredrikstad Politikammer. Andersen ble ikke bare avhørt, men avkledd , kroppsvisitert og kastet på glattcelle i Sarpsborg.
Dette var slik Vik fremstilte det i retten eneste forsøk på å kontakte Morgan. Selv løftet han ikke telefonen for å få kontakt. I en sms sendt etter at denne bloggen ble publisert bekrefter Bye at han forsøkte å kontakte Morgan , men benekter at han slik Vik fremstilte det å ha ansvar for samtidig imøtegåelse. Are Bye skriver følgende: " Jeg har ikke påtatt meg, eller fått, noe ansvar for å skaffe tilsvar på egenhånd. Hvorfor skulle jeg det når jeg ikke har bidratt til artikkelen ? Jeg sa meg villig til å formidle ett spørsmål hvis jeg traff Morgan i Fredrikstad. Jeg hadde min egen sak å jobbe med ". Avtalen Bye hadde med Vik var at han skulle stille ham spørsmålet dersom han nådde ham først. Implesitt så betyr det at begge skulle forsøke å nå ham.
I retten sa Vik at han ikke hatt ringt Morgan, da han hadde en avtale med Bye om at han skulle forsøke å nå ham i og med at han allerede var i byen.
Dette har den gravende sannhetssøkende journalisten Marius Vik under ed vitnet om i både tingretten og i lagmannsretten. Det er et bemerkelsesverdig stort sprik mellom de to versjonene.

Videre hevder Vik at Bye ringte Morgan tre ganger. Dette uten at det hverken ligger en beskjed på svareren , sms , eller spor på Morgans telefon at noen hadde ringt.
Under rettsaken kom det også frem at Vik ikke engang kontaktet Morten Huth for å sjekke de faktiske forhold før artikkelen kom på trykk. Viks forklaring var at han i tidligere saker hadde hatt problemer med å få fotballedere til å uttale seg og tok seg derfor ikke bryet med å kontakte Huth. Dette konkluderte han uten noen gang å ha snakket med omtalte Huth.

Politiets opptreden under "glattcellebesøket" ble forøvrig anmeldt til Sefo, men som de fleste saker som sendes dit, ble også dette forholdet henlagt som ikke straffbart.Manipulasjon

Videre overstryker Vik vital informasjon på fakturaen han samme dag mottok elektronisk og som publiseres i Aftenposten som den inngåtte Barsomavtalen. I sin forklaring sier han at dette var for å beskytte sin kilde. Likevel publiserer Aftenposten noen dager senere,  når avisen ser at den har fremstilt feil fakta, den samme fakturaen uten overstrykninger. Det manglende hensynet til kildevernet som da inntreffer, forklarer Vik med at det var flere som satt på samme faktura. 
Dette er selvfølgelig renspikka vrøvl. Vik ser nå at hans makkverk av en artikkel sakte men sikkert faller fra hverandre.
Grunnen til hans overstrykning er ganske åpenbar. Han sammenligner fakturaens beløp på 1 million med en faktura han publiserte i Dagbladet i 2009 og kaller dem begge avtaler. I retten sier han at han ikke har sett noen avtaler, men likevel konkluderer han med at dette er en avtale helt identisk avtalen inngått med Raio Piiroja. Teksten han sladder er følgende : Aktiver i regnskap 1 500 000 kr. Gjelder kontrakt på Barsom. BB (initialene til Bjørn Bagstevold) Ved overstrykningen fjerner han viktig informasjon som gjør at den fremstilte faktura ligner den han publiserte i Dagbladet to år tidligere. For meg er ikke dette annet enn dokumentforfalskning i den hensikt å skjule fakta for leseren.

Marius Viks ettermæle

Marius Vik har siden 2009, da han jobbet for Dagbladet, vært innom både Aftenposten og VG. Han sier han har vært en gravende journalist, og han tar på seg æren for at NFF selv gjennomførte en massiv undersøkelse av alle kontrakter på spillere av utenlandsk opprinnelse. Han mener også at Pall Gunnarson-saken er en konsekvens av hans gravende arbeid. Som fotballelsker og klubbmann. vil jeg si at det er det ikke mye å være stolt av. NFFs undersøkelsen av kontraktene medførte ingen funn som tilsa at driften var ulovlig. Pall Gunnarson-/Stengel-saken har kun påført NFF og norsk fotball store kostnader i form av erstatning til de fornærmede i saken.

Fornærmede, som omtrent hele media-Norge dømte "skyldige" fra dag en, Inge Andre Olsen, Lars Holter Sørensen og Truls Haakonsen, ble alle blankt frifunnet i tingretten. Jeg tror neppe de sender varme tanker til Marius Vik, hvis han fortsatt føler noen stolthet av å ha satt i gang denne prosessen. De ovennevnte har varslet søksmål mot både myndigheter og presse. Noen ganger er det faktisk røyk uten ild.

Utfallet av dommen mot Morgan Andersen har derfor meget stor interesse for hvor mye man kan forvente når pressen ødelegger livet for en person. Det er en kuriositet at Vik i dag ikke lenger er i VG, men jobber som informasjonsrådgiver i Utdanningsforbundet! En løs kanon er vel fjernet fra pressen, slik jeg ser det.

Scoutingavtalen

Men sakens sentrale spørsmål er fortsatt hvorvidt Morgan Andersen har inngått avtale med Barsom eller ikke. Videre om Morgan Andersen har mistet inntekter på nærmere fire millioner kroner på grunn av Aftenpostens påstander i Viks artikkel. At Morgan Andersen var sykemeldt på det aktuelle tidspunktet for inngåelse av kontrakten, og ikke i kontakt med noen i FFK-systemet i sykemeldingsperioden, er uomtvistelig slått fast.

De eneste som ikke "tror" på dette, er motpart Aftenposten, som serverer den ene røverhistorien etter den andre. Siste versjon var at Morgan Andersen skulle laget en muntlig avtale med Barsom mer enn seks måneder før han kom til FFK. I følge historieforteller Vik var ikke dette uvanlig. Selvfølgelig nok en påstand han ikke hadde noen som helst dokumentasjon for. Aftenposten ønsker å fremstå som en av pilarene i samfunnet som søker sannheten. Hvor denne søken er i rettsal K31 stiller jeg meg meget undrende til.

Kjernen

Hva er så egentlig selve kjernen i denne saken? Er det inngått en scoutingavtale med et sveitsisk firma med svensk bankkonto? Er avtalen signert av Adrian Bachman?

I retten vitnet Bjørn Bagstevold om hvordan han fikk den omtalte fakturaen på pulten, en faktura Aftenposten i artikkelen (bildeteksten) påstår er en avtale. Fakturaen ble overrakt ham av Abgar Barsom, men Bagstevold nektet å utbetale beløpet på fakturaen før det forelå en skriftlig avtale. Grunnen var at dette var - som nevnt - et sveitsisk firma, mens bankkontoen var svensk. Bagstevold opptrådte helt eksemplarisk i denne saken. Jeg har også sett mange saker opp gjennom tiden i FFK (helt tilbake til 2004) hvor Bagstevold har satt en stopper for ting som absolutt ikke hadde tålt å se dagens lys. Av dem som vitnet fra FFK-systemet, og som var i klubben i tidsrommet som avtalen stammer fra (2008), er Bagstevold den eneste med "baller". De andre bør slite med å se seg selv i speilet. Man etterlyser den som har hatt ansvar for å inngå en scoutingavtale på 1 500 000 kroner, men ingen husker verken avtalen eller hvem som har inngått den.

En spillerovergang

La meg prøve å forklare hvilke roller man har i en overgang av denne størrelsen:

Treneren ytrer ønske om å få en spiller til klubben. La oss kalle ham AB. Sportssjefen kontakter deretter klubben hvor spiller er registrert, og spør om klubben er villig til å forhandle om overgang. Har spilleren mindre enn seks måneder igjen av kontrakten, trenger ikke sportssjefen å ta kontakt med klubben, fordi spilleren er såkalt Bosman-spiller. I dette aktuelle tilfellet var AB nettopp Bosman-spiller, og sportssjefen kunne derfor kontakte spilleren direkte.

AB er selvfølgelig interessert, og han legger frem sine krav: 80 000 i lønn pr mnd og 1,5 millioner kroner i sign-on fee, som tilfaller spilleren. Klubben slipper å betale for overgangen til spillerens gamle klubb nettopp fordi han er Bosman-spiller. AB var under kontrakt, men Aftenposten v/Vik hevder altså likevel det var en hypotetisk mulighet for at Morgan Andersen skal ha laget en muntlig avtale om overgangen til FFK, inkludert en scoutingavtale. Dette skulle da i følge Vik ha skjedd mindre enn en mnd etter at Barsom påbegynte sin kontrakt i sin nye klubb Ørebro.
Tror virkelig Aftenposten og Vik på en slik røverhistorie? De kan jo ikke legge frem et eneste fnugg av bevis. Etter mitt syn, fremsetter Vik og Aftenposten igjen en injurierende påstand, men pressen kan tilsynelatende tillate seg alt. Her leter ikke Aftenposten etter sannheten, men dikter opp den ene historien etter den andre for å slippe å stå til ansvar for egne handlinger,

Sportssjefen legger deretter spillerens krav frem for styrelederen i klubben sammen med en investeringsramme for hva dette vil koste. Dette fordi klubbstyret har det overordnede ansvaret for sport. Styreleder i klubben tar dette igjen videre til styreleder i AS(A) og derfra går saken til direktøren i klubben. Trenger man flere eksterne sponsorer á la Spillerinvest, er det opp til AS(A) og direktøren å ta denne dialogen. Får man ja er det sportssjefen som sluttfører forhandlinger med spilleren. Styreleder i klubb, styreleder i AS(A) eller klubbens direktør signerer kontrakter på vegne av klubben. I FFK på denne tiden hadde også Bjørn Bagstevold signaturrett, men han har aldri vært involvert i noen form for forhandlinger.

Både styreleder i klubb, sportssjef og styreleder i ASA var i retten som vitner. Alle avla ed på å si sannheten. Likevel var det ingen av dem som husket denne såkalte avtalen.

Rafns teori

Så kommer min teori, en teori jeg tror er så nær sannheten det er mulig å komme:

AB får en lønn på 80 000 i måneden. Videre får han en sign-on fee på 1,5 millioner kroner, som til "forveksling" er lik fakturaene som er omtalt i Aftenpostens artikkel. En million kroner på fakturaen der Morgan Andersen er oppført som referanse og 500 000 kroner på fakturaen der Joacim Jonsson er oppført som referanse. Begge fakturaene er fra et sveitsisk firma, men med svensk bankkontonummer. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at den omtalte scoutingavtalen på 1,5 millioner kroner er en kamuflert sign-on fee.

Siden Aftenposten hevder at fakturaen der Morgan Andersen er oppført som referanse, er selve kontrakten med Barsom, er det grunn til å spørre hvorfor Aftenposten ikke sjekket hvorfor det står to forskjellige referanser på de to fakturaene.

Informasjon som undertegnede sitter på, vil nok i fremtiden vise at dette kan være fasiten jeg snakker om. Dette vet alle de omtalte personene, men de velger å holde kjeft slik at Don Quijote får kjempe sin kamp mot vindmøllene alene. Dette er også Aftenposten fullt klar over. Men sannheten er ikke så spennende når den slår tilbake mot dem selv.

Kampen Don Quijote kjemper er tøff, men det virker som den livbøyen man burde kastet ut blir hengende igjen på sin faste plass. Er det noe dere er stolte av ?

En tragedie for Fredrikstad Fotballklubb

Det finnes en styreleder i AS som absolutt bør be på sine knær om at mye av det snusk og fanteri han har vært arkitekten bak aldri ser dagens lys. Samme styreleder som i et informasjonsmøte la hele skylden for Piroja-saken på Morgan. Denne styrelederen Frode Kværneng ble merkelig nok selv bøtelagt for å ha designet originalavtalen både med denne spilleren og Brian West. Tidligere sportsjef Harry Hansen er også straffet for samme forhold. NFF som la store ressurser ned for å finne ulovlige avtaler med utenlandske spiller benytter fortsatt Harry Hansens tjenester.
De handlingene som her er utført, er mye av grunnen til at klubben befinner seg i den situasjonen klubben nå er i. Verdiene fra  Holmen-anlegget er forsvunnet som dugg for solen. Klubben er i vanry i fotball-Norge på grunn av all negativ omtale de siste årene. Sportslig er man på nivå to, med et anlegg man ikke eier fem øre av. Alt fordi noen har søkt snarveier man helst burde holdt seg langt unna.

Tilbake sitter Morgan Andersen med svarteper i et spill som er alt annet enn rent.

En ny "skurk"

Morgan Andersen har abdisert. Norsk presse har fått en ny "skurk". Til norsk presses store skuffelse ble saken til Morgan henlagt av politiet. Dette til tross for at en nærmest samlet norsk presse i åresvis har gjort sitt beste for å felle ham gjennom gjentatte artikler.

Den nye "skurken"
Så for å opprettholde antall klikk og forhåpentligvis selge flere løssalgsaviser så har man rettet kanonene mot politimannen Eirk Jensen. Kun minutter etter hans varetektsfengsling kunne man i de største avisene i Akersgaten både lese og se bilder av ham. Dagen etter så rettferdiggjør bl.a VG hvorfor de publiserte politimannens navn og etterhvert adresse. Her er Aftenposten vinkling og forsvarstale for sine handlinger gjennom redaktør Kjetil Kolsrud.

Hanne Kristin Rohde går rett i strupen på pressen. Sitat fra VG: Rohde er særlig opptatt av at mediene blant annet begrunner offenliggjøring med skjellig grunn til mistanke, altså over 50 % sannsynlighet for at Jensen har gjort det han er siktet for. 
Rohde har en bakgrunn fra politiet og er her ute og forsvarer en av sine egne. Samtidig påpeker hun et alvorlig problem i forhold til norske borgeres rettssikkerhet. Nemlig lekkasje fra politiet og offentlige myndigheter til pressen i pågående etterforskning.
Det er ikke mange uker siden vi var vitne til en rettsak i Kongo hvor Joshua French var anklaget og senere dømt for et angivelig mord på sin cellekamerat Tjostolv Moland. De fleste ristet på hodet over dommen og konkluderte kjapt at slikt ville aldri skje i Norge. Men er det så mye bedre i Norge da ? Ja vil de fleste hevde. Men det som skjer i domstolen i Kongo skjer hver eneste dag i norsk presse. Norsk presse opptrer som aktor, dommer, jury og bøddel i mange saker, hvor det senere viser seg at "tiltalte" var uskyldig. Nå tar ikke jeg stilling til om Eirik Jensen er skyldig eller ikke. Det er det opp til rettsvesenet å bevise. Og denne saken skal det bli uhyre spennende å følge.

Stengelsaken
En sak som kom opp etter Piirojasaken, og hvor alle involverte, av en nærmest samlet presse, ble kalt både det ene og det andre, Verst av alle var vel TV2 gjennom stadige harseleringer i direktesendte diskusjoner både før, under og etter tippeligakamper. Som de fleste sikkert husker så ble alle de "skyldige" i dennes saken blankt frifunnet i rettsapparatet. Flere av de tiltalte har lidd store økonomiske tap. Dette håper jeg virkelig noen må betale for. Og jeg håper det virkelig svir.

Fredrikstad Blads kursendring
Nå skal det i rettferdighetens navn påpekes at Fredrikstad Blad, etter Erling Omviks fratredelse, har fremstått i et helt annet lys. Vær varsom plakaten har tydelig kommet frem igjen. Fredrikstad Blad har det siste året vært en aktiv pådriver for å legge press på både Skatt Øst og politiet. De er en direkte årsak i at saken nå endelig har fått sin konklusjon.

Kåre Solvoll, som i media har fremstått som rettferdighetens blanke ridder, har nå måtte krype tilbake under en stor stein med halen mellom beina. Takk for at dere har svidd av flerfoldige millioner av våre skattekroner for å konkludere med at det finnes en ukultur i Fredrikstad Fotballklubb ! Gratulerer Solvoll, vel anvendte penger.




Piirojasaken
For bare få uker siden ble Morgan Andersen frikjent av et system som har holdt ham i kvelertak siden 2009. Det var ikke måte på hvor raskt hans navn dukket opp på førstesiden i omtrent samtlige av landets aviser i desember 2011. Dette når Piiroja-saken for alvor traff media. Saken hadde rullet i systemet siden 2009, men det var først i førjulstria i 2011 den skjøt fart. Aftenposten fulgte opp med en fatal og direkte løgnaktig artikkel dagen etter om at Morgan stod bak ny millionkontrakt med Abgar Barsom. Og resten av pressen hang seg på, også Fredrikstad Blad med Erling Omvik i spissen. Jan Egil Kristiansen , skattekrimsjef i Skatt Øst, fulgte opp med en uttalelse i avisen om at dette så ut som en ganske opplagt sak med dårlig skjult adresse til Morgan. Hele veien har Kristiansen og politiadvokat Kåre Solvoll opptrådt i media på en ganske usmakelig måte. At dette ikke får konsekvenser for de 2 nevnte personers stillinger er vel et bevis på at den vanlige norske borger er ganske rettsløs.
Og det finnes en klar paralell til Eirik Jensen saken her. Politiet og skattemyndighetene benytter media rått gjennom å bevisst lekke informasjon som raskt havner på trykk. I saken mot Morgan havnet mange dokumenter hos journalist Marius Vik. Disse vet vi hvem som sendte. Skattekrimsjef "innrømmer" selv at mye av den såkalte "tiltalen" i Piirojasaken er basert på ting som har kommet frem i media. Så her har pressen opptrådt som myndighetenes unyttige idioter. Et av disse dokumentene ble manipulert av Marius Vik og fremstod som noe helt annet enn en faktura feilaktig attestert til Morgan Andersen. Og skulle det være noen som helst tvil så vet vi godt hvem som er kilden i Skatt Øst. Spisse albuer og lemfeldig omgang med lover og regler er tydligvis en ukultur i etaten for å klatre i gradene.


Likhet for loven
Det er forøvrig befriende å lese at mange fordømmer pressens offentliggjøring av Jensens navn. Men hvor var dere når Morgan Andersen fikk nøyaktig samme behandling ?
Og Hanne Kristin Rohde : Var det fordi det var en av politiets "egne" som denne gangen ble rammet av en ukultur i politiet, i form av lekkasje,  som gjorde at du reagerte ? Hvorfor har du ikke tatt tak i dette åpenbare problemet før ? I Piirojasaken så har selv Skatt Øst påpekt at mye av saken baserer seg på informasjon de har funnet i pressen. En presse de selv har foret med dokumenter

Morgan vs Aftenposten
Men det er interessant å lese Kolsrud betraktninger rundt offentliggjørelsen av Eirik Jensens navn. Dette skal man ikke se bort i fra kan bli et viktig poeng i saken Morgan vs Aftenposten. En sak som skal opp i september i lagmannsretten. Denne gangen foran en jury bestående av folk som ikke har føringer inn i hverken politi, presse eller myndigheter. Det skal bli ytterst interessant. Og jeg er vel ganske overbevist om at Aftenposten denne gangen må betale dyrt for sin såkalte bruk av "pressefriheten". På anklagebenken sitter det nå en renvasket mann i forhold til sakens kjerne. Her er det Aftenposten som sitter på tiltalebenken. Den "skyldige" Morgan Andersen ble smurt utover alle forsider i Akersgaten. Når saken ble henlagt ofret ikke Aftenposten en eneste spaltemillimeter på dette i papiravisen. Kun en kort artikkel fra NTB på nettsiden. Det skal bli spennende å høre begrunnelsen for dette i rettsalen i september.