Desidert sist

Onsdag spilte jeg kvalifisering til F-B open "Fredrikstads beste golfer".  Arrangementet går på den nye golfbanen på Øssia. Etter en sesong med lite golfing så hadde jeg egentlig ikke tenkt å melde meg på. Men når jeg ble ringt opp av Knut Anders Blystad i F-B med forespørsel om å delta, så er jeg såpass dannet at jeg takket ja. Jeg kunne sågar be med 3 andre fra FFK a-lag.
På onsdag stod jeg på tee-off sammen med mange andre håpefulle golfere. I min ball gikk 13 år gamle Benjamin Løvdal og den noe eldre Pål Tollefsen. Benjamin viste overbevisende spill til å være 13 år, og som sønn av legenden Ørjan Løvdal så er det tydelig at Benjamin har ført idrettstalentet videre. Pål Tollefsen , som kun har spilt i 2 år, var imponerende bra. Og han slo lenger enn meg. Det var irriterende ;) Spillet mitt var derimot laaaaangt under pari. Jeg presterte nok min dårligste golfrunde noensinne. Jeg kunne ha masse unnskyldninger, men sannheten var at jeg på onsdag rett og slett sugde balle. Slag i hytt og pine på en helt ukjent bane. Men selskapet i ballen var så bra at jeg faktisk ikke brydde meg. (Rekk opp handa den som trodde på den ;)  )
I dag morges så tikket det inn en melding på telefonen fra Vidar Henriksen i F-B.

Har kjøpt meg hjelm etter å ha sett resultatlista fra golfen.

Vidar bor nemlig ved hull 16 på den nye banen og jeg dro på smilebåndet når jeg så den. Jeg slenger med leppa til øst og til vest og må da selvfølgelig tåle å få noen meldinger tilbake. Jeg spurte hvilken plass jeg kom på og han replikerte irriterende raskt.

Desidert sist-ber Sparre Enger lage ny sak når han kommer på jobb i kveld. Du fikk 13 poeng. ( Det laveste jeg noensinne har fått)

Tor Sparre Enger tok nemlig bildet under på et av de hullene hvor jeg faktisk spilte bra

Men jeg får si som Ndure. "Jaj tok det roli, ikke vits å slite maj ut. "Finalen går på lørdag og idag har jeg vært på foredrag med mental trener Geir Jordet. Jeg sier ikke mer.  Bortsett fra at jeg IKKE stiller med samme antrekk som over. Finalen går imorgen og alle som har meldt seg på får spille. Og alle stiller likt imorgen, så runden onsdag teller ikke ( ser dere alle unnskyldningene jeg bygger opp her nå ?)

Dagens røver
Vi gir oss ikke med Reine Almquist, men drar denne gangen inn Morten Hanssen. Morten med en fortid i Askim og Vålerenga kom til FFK etter 85-sesongen. Morten var her i 10 sesonger og var også i trenerteamet noen år.

I en seriekamp hadde Morten fått seg en smell i kneet. Han hadde vondt dagen etter og teipet derfor kneet gjennom hele treningsuken. På kampdag satt Morten og gjorde seg klar. Teipingen fikset han selv. Idet han skal dra på seg strømper og leggskinn sier Reine:

Men Morten, var det inte det andra kneet du hadde ondt i ?

Morten ser dumt på Reine, og i samme øyeblikk oppdager han at han nettopp hadde teipet feil kne. Han rev da av seg teipen til øredøvende latter fra oss andre.
Om han teipet det andre kneet er jeg usikker på derimot. Men mest sannsynlig så var Morten som undertegnede bedre på fotballbanen enn på dansegulvet. Min dans ser nemlig ut som om begge knærne er teipet sammen.

En tung dag...

Selv om jeg føler meg stadig lettere. I går var det både veiing og kamp mot Aalesund. Veiingen gikk klart best. Det lyser blå lys over hele byen nå, og dersom FFK fortsatt skal være et TL-lag i 2013 så må vi begynne å vinne kamper. Spesielt kamper mot lag som i utgangspunktet har en dårlig bortestatisikk. Jeg kunne brukt mye tid på hva jeg synes er galt, men lar den ligge.
Så da hopper jeg over til mandagens ubarmhjertige veiing. Som jeg har nevnt tidligere så lyver hverken tabellen eller vekta.

Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt:              108,5

Vekt forrige gang 102,8

Dagens vekt:         101,8

Litt statistikk:

Vekttap fra oppstart                   6,7 kg

Vekttap i %                                6,17 %

Gjenstående fettlag                    6,8 kg

Vekttap pr uke til mål 715 gram

Jeg er omtrent halvveis til målet og er kun 6,8 kg unna. Utfordringen er at når man trener såpass ofte som jeg gjør så erstatter du fett med muskler. Og en klok mann sa til meg en gang at muskler veier mer enn fett. Tidligere så har jeg gått fort ned og fort opp. Dette fordi jeg omtrent har sultet meg ned i vekt. Ikke spesielt smart, så denne gangen skal jeg ta det litt mer rolig nedover.

Nå er ikke vi fotballspillere (eks da) spesielt kjent for å være så smarte, og noen hevder til og med at heading er farlig. Man dreper mange hjerneceller sies det hver gang man header en ball. Min styrke som spiller var nettopp hodespillet, noe som kanskje kan styrke teorien ytterligere ;) Og når man kler seg slik som dette så forstår alle at det må være noen senskader ute og går ( tenker da selvfølgelig på mannen til venstre )

Dette er nok engang en bekreftelse på at velger du dresser som ikke er mainstream, så legger ikke folk merke til at du er feit. Det var garantert ikke din første tanke når du så dette bildet.

Dagens røver

Nok en gang er vi i Reine Almquist tiden. Dette året var det bestemt at det ingen kamper skulle ende uavgjort. Var dette resultatet ved kampslutt så skulle det arrangeres straffespark-konkurranse. Dette etter forslag fra Tom A Schanche og fotballens venner i 1987.
Sesongen 1986 så spilte FFK utrolig mange uavgjort-kamper, men dette året hadde vi kun 1 uavgjort. Forslaget var kontroversielt, og i og med at dette ble fjernet allerede i -88 så kan det vel ikke sies å ha vært spesielt vellykket. Vi trente på straffespark og selvfølgelig satte Reine opp en liste før kampene. Før jeg kommer til lista så skal jeg introdusere hovedpersonen i dagens røver, nemlig Kent Kierdorf (Kirre).

En helt fantastisk kille fra Sverige. Utadvendt og en fyr du bare likte med en gang. Men Kirre var en bedre selger og humørspreder enn fotballspiller, selv om han gjorde sine saker bra i FFK. Kirre hadde en urokkelig tro på egne ferdigheter, og dette har han også tatt med seg videre i livet. Han er idag direktør for Lisebergs övernattinger i Gøteborg. Men tilbake til lista. Reine hadde satt opp 5 stk som skulle ta straffer. Jeg var en av dem. Når Reine leste opp lista så rakk Kent opp handa.

Men Reine, var är jag på din lista då ?

Reine tittet opp fra lista han nettopp hadde lest opp, og så sa han mens han tittet ned på arket han hadde i handen: "Hmmm Kirre et ögonblick, du står inte på denne sidan, ock inte på denna heller" sier han idet han snur arket rundt.
Kirre spurte aldri noe mer om han fikk ta straffespark.
Det hører med til historien at den ene straffespark-konkurransen vi hadde dette året( mot Vard Haugesund) endte med tap.
Gjett hvem som bomma for FFK ?

God kveld i stua !
NB !
Som et liten tilleggsopplysning så spilte FFK2 vannpolokamp mot Drøbak Frogn idag. Kampen endte 2-2 etter at FFK lå under 2-0 til pause. I andre viste de unge gutta stor moral. Oscar Hansen satte inn 1-2 målet på straffe ( Ole Strømsborg misset på straffe i 1.omg på 0-0) og Fabien Vidalon satte ballen i eget nett og 2-2.
Av en eller annen merkelig grunn var det deilig å se at akkurat han dummet seg ut !

Hund selges grunnet skuffelse ;)

Selger min Franske Bulldog Børre ;)

Årsaken ser du her.

Alternativt så må jeg bare sende ham på knallhard opplæring for å unngå pinlige scener som dette.
Jeg sa "Piss på den blå ballen " Han valgte noe annet.


Men spøk tilside. Børre er fantastisk, og jeg er stolt av at han har egne meninger.....grrrrrrr

Landeveiens knekt

I dag tok jeg frem racersykkelen fra kjelleren igjen. Jeg byttet denne til meg i fjor høst. Joacim Thomassen hadde en sykkel han ikke brukte, og jeg hadde en trdemølle som bare samlet støv. Så vi byttet likt. Nå har han en tredemølle han kanskje ikke bruker og jeg en ditto sykkel. Jeg hadde min 5. tur på sykkelen idag. Det vet jeg fordi jeg bruker appen Endomondo på min Iphone. Et fantastisk program jeg anbefaler alle å laste ned. Gratisversjonen er mer enn bra nok, ihvertfall for meg. Den gir deg god statistikk på økta, og det er litt gøy å sammenligne med de tidligere turene.
Eller, det kan fort bli litt slitsomt. Jeg er ekstremt konkurransemenneske og skal selvfølgelig slå den forrige tiden HVER gang. Og idag fikk jeg uttelling. Runden er på 28,11 km, og tiden idag var over 6 min bedre enn siste turen i november 2011. Og hele 25 min raskere enn den første turen også i november 2011. Det er fremskritt som smaker godt :)

Sykkel har nemlig vært et redskap jeg har brukt ekstremt mye som ung. Jeg jobbet som avisbud for både Demokraten, F-B og til sist Aftenposten. I tillegg syklet vi både til trening og kamper. Ingen foreldre som kjørte her i gården nei. Om sommeren bodde jeg i Halden , der foreldrene mine drev bensinstasjon, og selvfølgelig syklet jeg frem og tilbake 4 ganger i uken for å trene. Sykkelen hadde jeg selv betalt for "avispengene". En DBS Winner med 10 gir.
Ikke spesielt trygt å ferdes på E6 med tynne racersykkel-dekk i møte med vogntog bare cm fra deg. At det gikk bra var bare et under. Men vår generasjon brukte heller ikke sikkerhetsbelte i bil, sykkelhjelm etc.

Dagens røver

Vi kan bevege oss tilbake til Reine Almquist igjen. Han var selvutnevnt kvakksalver og hadde en løsning på de aller fleste problemer. Hadde noen stiv nakke tok han på seg rollen som kiropraktor og "snappet" nakken på plass. Uansett hvilken skade du hadde , så hadde Reine en løsning. På den tiden så kom det også noe nymotens dekke på Sandbakken i Sarpsborg. Østfolds første kunstgressbane ble lagt. Jeg kaller det vel heller Norges største biljardbord. Det så nemlig ut som filten på et biljardbord lagt rett opp på asfalt. Banen var knallhard og ballen spratt noe helt sykt der. Var du dum nok til å sklitakle fikk du bare ta konsekvensene. Og jeg var dum nok selvfølgelig. Å tenke konsekvenser når en rund ball er involvert har aldri vært min sterkeste side. Det er ikke få ganger jeg har våknet mitt på natten for å dra lakenet ut av tidenes brannsår på utsiden av låret. Eller våkne er vel feil ord. Prøv å sovne etter at du har tatt rennafart og sklidd 5m bortover filtteppet hjemme. Da sover du ikke serru...
Men en gang hadde Reine en løsning klar. Etter en kamp hadde jeg mitt sedvanlige brann/skrubbsår på legg og lår.

Jag fiksar detta Rafn, sa Reine og tok frem en sprayboks.

Den inneholdt flytende plaster og Reine begynte å riste på den. Så sprayet han rett på et åpent blødende sår. Den smerten som traff meg millisekunder senere er det verste jeg noengang har kjent. Hadde jeg klart å fokusere så hadde jeg slått Reine rett ned, men smerten var vedvarende i minst 2t etterpå. Har du sett en voksen mann gråte så kan du gange det med 10. Jeg var rett og slett fortvilet. Når smertene endelig roet seg litt leste jeg på bruksanvisning. Der stod det.

Spray aldri på åpent sår.

Det var siste gang Reine fikk nærme seg noe som lignet skade på meg .

God kveld i stua

Vinn eller forsvinn

Mandag er det en viktig kamp for FFK. Vinne eller forsvinn sies ofte om viktige kamper for lag i sumpa, og det er nesten en slik kamp på mandag. At Sulf og Saftkokerne ikke vinner om dagen er en trøst, men skal vi komme forbi så må vi vinne kamper hjemme. Statistikken har vært god mot Aafk hjemme, men statistikk er ikke nok. Her må vi rett og slett opp til bevis.

Jeg tok derfor en tur ned på lørdagens trening for å sjekke ut status og for å ta en titt på prøvespillerne.
Etter å ha bivånet det hele, så skal jeg ikke gå i samme felle som sportdirektør Shebby Sing i Blackburn. Han kritiserte offentlig Gamst Pedersen. Jeg nøyer meg bar med å si.

-Det er langt lavere odds på at jeg starter kampen mot Aafk enn Henri Camara. 

Det kan vel bare betegnes som et skudd i blind ingen vet hvor traff ;) Det er ingen tvil om at Jocke og co jobber iherdig om dagen, men med begrensede midler er det ikke alltid like enkelt.

Ellers hadde jeg en spinningtime igår og bare det å kunne gjennomføre en trening dagen etter kamp er enorme fremsteg. I våres var det nesten 1 uke i horisontalen etter en kamp, med ganske store smerter. Det begynner faktisk å kjennes ut som kroppen våkner litt igjen. Og for dere som tror jeg drømmer om et comeback på mandag. Slapp av, toget har gått og  togstasjonen, perrongen og skinnene er borte ;)

Dagens røver
I 1983 spilte Moss FK hjemme mot Enga. Dette var en av de få gangene Melløs var tilnærmet full. De andre gangene var når FFK stod på motsatt banehalvdel. Det var stort sett bare kampene mot disse 2 lagene som trakk stinn brakke. I buret til Enga stod keeperlegenden og landslagets Tom R Jacobsen.

Tom R var en fremragende keeper og ble sågar belønnet med 10 poeng på VG-børsen etter en landskamp mot Sveits i Bern i 1980. En kamp Norge vant 2-1. Et stykke ut i første omgang blir det spilt en ball i bakrom og den starter jeg på. Tom R Jacobsen har ganske god kontroll, men likevel jager jeg i tilfelle han skal glippe den. Også for å vise ham at jeg er der om han skulle misse. 3m fra Tom R Jacobsen svinger jeg til siden for å ikke treffe ham. Da setter Tom R albuen opp og treffer meg rett i halsregionen. En ganske idiotisk oppførsel da det var ganske tydelig at jeg styrer unna for å unngå sammenstøt. Dagens dommer Thorodd Presberg fra Godset burde blåst både straffe og rødt kort, men ingenting skjer. Bortsett fra at jeg må ha medisinsk hjelp da. Det hjelper heller ikke i etterkant når jeg reiser meg opp og viser Presberg merket på halsen etter albuen til Jacobsen. Thorodd Presberg var en fantastisk dommer. Med erfaring på høyt nivå både innen fotball og bandy visste han hva spillet gikk ut på. Han småpratet og fleipet med spillerene og det ble sjeldent stygge episoder i kampene han dømte. En erfaring mange av dagens dommere mangler. Har du spilt på høyt niva leser du både situasjoner og spillerenes reaksjoner bedre. Men denne gangen sov ellers gode Presberg.

2 min etter fikk vi corner. Ballen ble slått inn mot keeper og Tom R Jacobsen hadde full kontroll. I det ballen dalte mot hendene hans kom 88 kg med hevnlyst farende gjennom luften. Jeg traff Tom R med et smell, og han havnet velfortjent sprellende i nettmaskene. Hvor ballen havnet ante jeg ikke , men jeg traff det jeg siktet på. De andre spillerne på Enga samlet seg rundt meg og fortalte hvor stor idiot jeg var. Jeg bare gliste tilbake og sa at nå var det 1-1. I bakgrunnen så jeg at Tom R ble hjulpet ut av nettmaskene.
Presberg kalte meg til seg, og jeg var egentlig forberedt på en tidlig dusj. Nærmere rødt kort har jeg nok aldri vært, men jeg tenkte at det hadde det faktisk vært verdt. Uten at de andre spillerne hører det så sier han lavt til meg:

-Jeg så ikke den første, men den andre så jeg. Nå holder det !

Til ville protester fra Engaspillerne så får VIF bare frispark. De protesterer så iherdig at Presberg drar det gule kortet mot en av dem. Selv var jeg ganske fornøyd med utfallet.
Sylvester Stallone spilte inn sin første Rambofilm i 1982 og jeg siterer John Rambo

-He did first blood.

God kveld i stua

Terje Kojedal startet med trøyeholding

Jeg har akkurat kommet hjem fra kveldens old-boys kamp mot Øssia, og dette var egentlig seriefinalen.
Vi har bare seiere og ville med nok en idag vært klare seriemestere 2 runder før slutt.
Nå skal jeg ikke kjede dere med gymtimen for eldre menn men bare konstatere 2 ting. Jeg og alle andre har ikke mistet vinnerinstinktet. Bare tempo, vettet, touchen og selvinnsikten. Og når det koker forsvinner sportmensship som dugg for solen.
Alt annet er på plass. Kampen endte 2-2, men hvem bryr seg bortsett fra de som deltok i kveld.

Denne uken er det smalhans og det betyr at det blir en tøff helg uten de store utskeielsene i matveien. Mulig jeg skreller meg en drue eller 2 ispedd 3-4 rosiner. I morgen kveld blir det spinning, og nok en myte vil bli bekreftet. Menn kler ikke sykkelshorts. Spesielt ikke med innlagt bleie.
Omtrent slik ser jeg ut ( inne i mitt hode). Virkeligheten dog...

Som en skikkelig syklist har jeg selvfølgelig gått til innkjøp av sykkelsko som gir et bedre tråkk enn vanlige joggesko. Faktisk er spinning både gøy og sosialt. Og det er jo det trening skal være.

Dagens røver
Tidlig på 80-tallet var det sjelden man ble holdt i trøya men det hendte at enkelte midtstoppere benyttet seg av tjuvtrikset. Spesielt de som hadde landskamper og spilt mot mer meriterte motstandere enn oss gamper i Norge. Terje Kojedal var en slik spiller. I 1983 spilte han for Ham Kam og han forsvant til fransk fotball i 1985. Mulhouse het klubben han senere spilte for.

På våren spilte vi kamp på Briskby stadion og som spiss fikk jeg fort nærkontakt med landslagsspilleren Kojedal. Hver eneste gang så dro han meg i trøya uten at dommeren reagerte. Etter 4-5 ganger begynte jeg å bli ganske irritert. Og en irritert Rafn i gamle dager gjorde mer vondt for motstanderne enn en irritert old-boys Rafn idag. Jeg ga og tok i de fleste dueller og som regel fikk motsanderen mer vondt enn meg. Det var nesten slik at omsetningen til diverse fysioterapeuter rundt i Norge miste 20-30% av omsetningen den dagen jeg la opp ;)
Men tilbake til fighten mot Kojedal. Når han for sjette gang dro meg i trøya snudde jeg meg og så han rett inn i øya.

Drar du meg i trøya en gang til får du denne midt i trynet, sa jeg mens jeg viste ham albuen min

I neste duell fortsatte Kojedal med tjuvtrikset og helt automatisk spente jeg albuen tilbake. Jeg registerte ikke om jeg traff ham, men bare fortsatte å spille. Et par minutter etter får vi corner og jeg tar oppstilling på bakerste stolpe.
Det er en ting jeg ikke forstår med dagens FFK-lag. Hvorfor søker ikke en av spillerne mot bakerste stolpe på dødballer? Veldig ofte havner ballen der, men meget sjelden er det rød/hvit spiller der. Bare å lure seg rundt på bakerste konsekvent, og minst 1 gang i løpet av kampen så vil ballen garantert havne der.
På Briskeby fikk vi som sagt corner og jeg får stå merkelig alene. Når jeg snur meg ser jeg at Kojedal har fått en god gammeldags blåveis. Trøya mi fikk være i fred resten av kampen. Vi vant og Kojedal var ikke i dårligere stand at vi handshaket etter kampen og skiltes som venner. Jeg vant duellen og respekten den dagen, men karrieren til Kojedal ble nok endel hakk vassere enn min.
Så til syvende og sist så vant vel Kojedal ;)

God kveld i stua

På overtid

Mandag er veiedag og stress og mas gjorde at jeg rett og slett glemte det. Et 50 årslag på fredag var kanskje også årsaken til at jeg ikke var så "veldig" hissig på å veie meg igår. Men har man lagt hode på hoggestabben så er det bare å følge opp.
Derfor spratt jeg opp på vekta idag morges og resultatet var som forventet ikke gjenstand for bølgen fra store stå.
Jeg har kort og godt stått på stedet hvil denne uken og veier helt nøyaktig det samme som forrige uke. Nemlig 102,8 kg.

Ny oppdatert status blir derfor
Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt:                                    108,5

Vekt forrige gang                       102,8

Dagens vekt:                              102,8

Litt statistikk:

Vekttap fra oppstart                   5,7 kg
Vekttap i %                                5,25 %
Gjenstående fettlag                    7,8 kg
Vekttap pr uke til mål                742 gram

 

Så da har jeg lagt grunnlaget for en uke på vann, brød og havrelefse.

Legger ved et bilde fra Dubai for noen år siden, fortsatt feit ;) Men mest for å minne leserne på at jeg skal hit igjen kun noen dager før jeg fyller 50 i oktober. Så fristelsene står i kø..
Og så litt for å missunne deg da...

Da er det dags for dagens røver som omhander Reine Almquist, her i passiar med undertegnede.

Dagens røver.

Sist var vi i Moss FK, og nå er det på tide å forlate byen uten både mosselukt og eliteserielag. Føler at jeg ihvertfall kan være litt breial en stund til.

Vi er i Fredrikstad igjen. Vi er på slutten av 80 tallet og Reine Almquist er trener i klubben. Mye er sagt og skrevet om Reine , men mann med flere fobier og sterkere overtro finnes ikke. Som et lite eksempel. Han hadde kranglet med madammen Kjerstin, og måtte derfor innfinne seg i å ligge på en trang toseter om nattan. Dagen etter spilte vi kamp, og den vant vi. Deretter lå Reine alltid på denne sofaen dagen før kamp. Helt til vi igjen tapte. Slik kunne han bytte på ritualer nesten fra kamp til kamp. Jeg har bøttevis av historier om Reine og det var når man skal oppsummere det en veldig spesiell fyr. Han klarte å erte på seg samtlige samboere til spillerne i forbindelse med en kamp.

Vi fikk som regel lov til å ta med samboer/kone/kjæreste på en bortekamp i løpet av året. Dette året hadde klubben valgt bortekampen mot Vard i Haugesund. Vi startet opp tidlig på morgenen fra Holmen og tok deretter fly fra Fornebu i Oslo. Når vi kom frem til Haugesund, så kjørte vi til et spisested for å innta en middag 4 t før kamp. Eller spillerne skulle rettere sagt innta middag. Reine likte ikke at damene var med, så han hadde gitt beskjed om at det bare var spillerne som skulle spise. Damene måtte vente utenfor og måtte ordne seg selv, mens vi var inne og spiste.

Jeg trenger vel ikke nevne at stemningen allerede da begynte å koke for enkelte av fruene. Nå tapte vi dessverre denne kampen, og du kan jo gjette hvem som fikk skylda.

Jepp, Reine la hele skylda på kvinnfolka. Vi hadde jo tapt og så lenge kvinnfolka var med så var det jo for ham naturlig å dra konklusjonen at det var her årsaken til tapet lå. Når vi landet på Fornebu så var Reine mildt sagt ganske muggen. Det var forøvrig 99,9 % av kvinnfolka også.

Vi setter oss i bussen på vei hjem, og Reine inntar setet helt foran i bussen. Sjåføren setter på en videofilm, og det var greit for å få tiden til å gå, og kanskje for å lindre den trykkende stemningen i bussen. Reine strekker demonstrativt hendene opp og holder seg fast i hattehyllen over. Resultatet er selvfølgelig at de bak ikke får sett. Når en av damene pent spør ham om å ta ned hendene snur Reine seg sakte rundt og sier de bevingede ord.

Det var da voldsomt med klaging på dere. Dere skal være fornøyd at dere fikk lov til å være med.

Det var siste gangen damene meldte seg på til en tur så lenge Reine var i klubben forøvrig ;) 

God kveld i stua

Grilldress og sjøbein.

Jeg har en innrømmelse å komme med som på mange kan være litt sjokkerende. I mer enn 23 år har jeg hatt campingvogn. Og i alle disse årene så har den stått på Rubingen Camping i Saltnes. En uoppdaget perle som mange ikke vet om. Drar du på Saltnes så er det Saltholmen som er målet. Jeg er nok ingen A4 camper med grilldress og åpen teltdør for alle naboer på plassen. Ikke digger jeg svensktopper heller. Faktisk brukte vi vogna så lite at vi vurderte å kvitte oss med hele greia. Maks 3-4 overnattinger pr år de siste 10 årene.
Men plassen er fantastisk og vi ligger 20 m fra vannkanten i første linje. Så valget ble enkelt. Vi satset mer enn noengang og kjøpte ny vogn. I tillegg anskaffet vi nord-europas største spikertelt. Deretter satte vi opp en platting med glassrekkverk. Resultatet er hytte på ca 50 kvm 20 m fra stranda med platting på ca 40 kvm.
Så lite har vi brukt vogna de siste årene at flere naboer spurte om vi var nye i år når vi satt igang med prosjektet. I år har vi hatt mer enn 120 overnattinger. Men grilldress har jeg fortsatt ikke kjøpt.

Når man bor så nærme vannet er det et must med båt. Til madammens store protest, men med moralsk støtt fra begge sønnene , investerte vi i båt i starten av juli. Den har blitt flittig brukt, og til og med madammen storkoser seg på sjøen. I dag tok vi turen til Hankøsundet . Der ankret vi opp, badet og tok livet med ro. På slike dager er Norge verdens beste sommerland. De andre 364 dagene i året er jeg mer tvilsom. Dette var årets beste dag for oss. Den andre sommerdagen var vi i Tyrkia ;)

Denne uken har det vært litt for sosialt i forhold til prosjektet 95 kg. Et 50 årslag på lørdag med verdens beste mat og kaker var en utfordring. Så denne uken blir desto tøffere. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Men jeg er 100% sikker på at jeg skal klare dette og ligger foran skjema.
Her ligger godsaken på litt over 100 kg og griller seg i dagens nydelige solstek.
NB ! Bildet er ikke manipulert

Dagens røver

Moss FK spilte borte mot Viking og i mål stod Tore Haugvaldstad. Han var klart førstevalg og unggutten Erik Thorstvedt måtte gå til Eik for å få spilletid. Ca 35 min ut i kampen får Ole Johnny Henriksen ballen nede ved cornerflagget. Han slår ballen inn mot straffemerket i perfekt høyde. Jeg stupheader men treffer ingen ball. I stedet får jeg store smerter i hofta. Tore H hadde tatt turen ut i feltet i stor fart og regsiterete ikke meg. Jeg så kun ballen og ikke keeper på vei ut. Det resulterer i et voldsomt sammenstøt. Når jeg snur meg rundt i smerter får jeg se noe jeg aldri glemmer. Beinet til Tore H står 90 grader....feil vei. Alt av leddbånd, korsbånd og menisk er ødelagt. Her kunne historien endt, men det gjør den selvfølgelig ikke. Viking henter Erik Thorstvedt fra Eik og den historien videre kjenner vi alle. Men jeg har liksom ikke fått kreditt for den ;)
Mange år senere er jeg på besøk i Stavanger. Sammen med en kollega i Canon er vi ute og spiller golf på Sola GK. Det er stor trafikk og litt ventetid på hull nr 17. I det jeg gjør meg klar til å slå ut, hører jeg kollegaen i. Du Jan kjenne ikkje du han der...? Bak oss kommer Tore H og nærmer seg utslagsstedet. I det han ser meg tar han opp en golfkølle, snur den rundt og bruker den som stokk de siste metrene. Så setter han i en klukkende latter og slår seg på knærne. Hei Tore , sier heg, Hvordan går det ? Det går bra, sålenge jeg ikke går, svarer han og fortsetter latteren. Jeg har truffet Tore H flere ganger etterpå og vi er begge enige om at det var et hendelig uhell. Men Thorstvedt burde sendt meg et oppgjør synes jeg. Uten meg hadde han råtnet i Tønsberg ;)
Tore Haugvaldstad har byttet ball med puck og er idag arenasjef for Oilers i Stavanger.

Frihelg.

Denne helgen er det fotballfri for, og spillerene har garantert lagt noen planer for helgen sammen med familie og venner. Det er fullt forståelig, men "ferieplanene" til jernmannen Vidar Martinsen har jeg litt vanskelig for å forstå. Jeg har alltid sett på deg som en tøffing Vidar, og derfor er sjokket over ditt valg så langt unna ditt "image" som jeg kunne tenke meg. Jeg hadde forstått det derdsom du hadde dratt til Liseberg, Tusenfryd og til og med Sommarland i Bø,. Men neida, du velger Ullared. Av alle steder i verden så er dette muligens det siste stedet du vil finne undertegnede, men når du først er der Vidar.- Gidder du å kjøpe med en 12-pack med filttøfler. Jeg skal ha dem med vifte på og som spiller Dovregubbens hall når du setter dem ved siden av senga. Beklager karakterdrapet på deg Vidar ;)

Treningsmessig så har det vært en bra uke. Spinning og styrketrening mandag. Styremøte FFK på torsdag, som av og til er mer krevende enn en treningsøkt ;) Old Boys trening på torsdag og golf idag fredag. 18 hull på litt over 2 t på Huseby Hankø GK.
Og det beste av alt er, til tross for at jeg ikke har trent fotball siden juni, sat det gikk lettere enn det har gjort før i år. Jeg sov faktisk hele natten uten smerter og det merkes godt at 6 kg daukjøtt er borte.
Det bringer meg over på en kamerat av meg. Jeg traff ham etter mange år han kunne fortelle meg at han hadde kvittet seg med 55 kg daukjøtt. Det syntes jeg var imponerende og spurte ham derfor hvordan i all verden han hadde klart det. Da svarte han at han hadde kasta ut kjærringa ;)
Den bedriften har jeg ingen intensjon om å klare, men med trening både imorgen og søndag så skal jeg klare å nærme meg kun 2 sifre på badevekten. Det var under 3 kg igjen på mandag og jeg SKAL greie det i august. Men hvorfor skal folk invitere meg med på ting som er gøy. Kjedelig å sitte i bursdagsselskap uten å døtte minst 1 kake av hvert slag i trynet. Før jeg fyller 50 skal jeg på 3 turer som vanligvis medfører at både vekta og knappene i buksene får kjørt seg. 1 tur i Norge, en til Spania og en til Dubai. Det blir noen tøffe utfordringer !

Men jeg har vært i verre kriger enn det , og det er stikkordet for dagens røver.

Dagens Røver
Beklager Steinar Bærøe Mathisen men du er hovedpersonen min idag også. Du får ta det som et kompliment i og med at jeg har spilt med ganske mange spillere uten å engang huske navnet på dem. Deg vil jeg alltid huske, mest på grunn av alt som skjedde rundt deg.
Dette skjedde på Troja i Portugal. En øy like utenfor kysten. Setubal er nærmeste by på fastlandet. Vi var på treningsleir med FFK og min romkamerat het Steinar. Etter kveldstreningen så gikk vi for å spise middag. Steinar dro rett på hotellet. Han skulle ringe til kona som befant seg på ferieøya Mallorca. Vi spiste middag og satt oss ned og spilte kort et par timer. Når vi skulle gå og legge oss så var klokken nærmere 24.00. Vi bodde i en ferieleilighet og Steinar hadde okupert soverummet. Jeg hadde lagt meg til på sovesofaen i stua. Når jeg låste opp var det helt mørkt i leiligheten. For å ikke vekke Steinar så snek jeg meg ut på bade for å gjør unna kveldstoalettet. Deretter gjorde jeg meg klar til å hoppe til køys. I det jeg skal dra dyna til side så hører jeg en merkelig knasende lyd.
Jeg slår på lyset og til min forskrekkelse så ser jeg at bordlampa ligger i tusen knas utover hele sofaen.
 -Hva i all verden har skjedd roper jeg inn til Steinar. Han bare grynter surt og snur seg rundt for å sove. 
Det tok meg nærmere 1 t å renske sengen for glasskår, for det var ikke akkurat en liten lampe !
Dagen etter så spør jeg Steinar hva i all verden som hadde skjedd. Etter mye lirking får jeg halt hendelsesforløpet ut av ham. Han hadde forsøkt å få tak i kona på tlf og ringte derfor til hotellet på Mallorca. Portieren der hadde ikke forstått en puck av Steinars selbak-engelsk, og etter kort tid hadde Steinar blitt irritert.  I sinne hadde han grepet det første og beste og kylt i veggen. Dessverre var det han fant av glass, og veggen han traff var rett over senga mi. Vi delte rom flere ganger etter det og merkelig nok så sjekket jeg alltid senga før jeg krøp under dyna.

God kveld i stua

Det gode liv.

Noen dager er bedre enn andre og dagens idag ble en av disse. Innrammet med en fantastisk kveldsol bestemte vi oss ( min hulde viv og jeg) for å ta en tur ut med båten. Fiskeutstyret tok vi også med oss, med et lite håp om å få noen napp i skumringstimen.
Får mange år siden fikk jeg tilnavnet "No fish Rafn" av naboene på Rubingen camping. Jeg har aldri utgjort noen stor trussel for fiskebestanden i Krogstadfjorden.

Men på dager som dette så kan fisk være fisk. Lykken er å ankre opp på fjorden og bare nyte solnedgangen sammen med min hjertevenn gjennom over 30 år.  Foran i vår Caravelle Bowrider er det en fantastisk fin sittegruppe. På dager som dette føler man virkelig at man lever og det er ingen steder i hele verden hvor sommeren er så vakker som i Norge. Vel og merke på slike dager som idag.
Det ble med en makrell, eller 2 egentlig, da en unnslapp på vei inn i båten. Imorgen er det oppstart på høstsesongen for FFK Old boys så imorgen står fotball på treningskalenderen. Fredag skal jeg slikke sår, og stelle en mørbanket kropp etter treninga. Det gjør vondt flere dager etter en fotballtrening. Ikke fordi den er spesielt hard og stygg, men mer fordi kroppen egentlig ikke har godt av den type trening. Men bryr jeg meg om det .... Nope

Treningen er i god rute og jeg har stygge planer om å allerede i august melde meg ut av klubben oss over 100 kg. Jeg vil da gå fra kategorien småfeit til i godt stand. Men det blir garantert tøft.

Dagens røver
Det bringer meg over til dagens røver. Sist fortalte jeg om Steinar Bærøe Mathisen og vi kan godt fortsett med ham. Dette var også i 1985 og vi skulle spille Europacupkamp mot Bangor City i Wales. Hjemme klarte vi kun 1-1 og vi spilte også uavgjort borte. Dermed røk vi ut mot et lag vi strengt tatt burde banket enkelt. Men etter kampen borte hadde vi en bankett og noen tok den lenger uten enn andre uten å nevne noen navn. På flyplassen står vi og venter på Gaten for avgang til Oslo ( Fornebu).

Foran meg står to vaskeekte "erke-engelskmenn". Begge iført ulastelig tweedblazere, sorte bukser med press, stivede skjortesnipper og hver sin bowlerhatt. De så ut som engelske jarler fra det øvre skiktet. Begge nippet på hver sin tekopp med den karakteristiske lillefingeren pekende 47,5 grader oppover mot skyene. Hva Steinar hadde spist eller kanskje drukket dagen før vites ikke, men han slipper en smyger som er noe av det verste jeg noengang har luktet. Jeg kan nesten sverge på at 3 ender i formasjon over flyplassen styrtet i nærmeste myr. De fleste i ca 55 m omkrets av avsenderen brekker seg , med unntak av de 2 jarlene som mest sannsynlig kom fra et godt møblert gods. Begge ser på hverandre som for å forsikre seg om at det ikke var noen av dem som hadde sendt ut denne sennepsgassen. Så uttaler den ene av dem med de strammeste lepper jeg noengang har sett på en engelskmann, "Oh shit !" Deretter setter han fra seg tekoppen og strener mot nærmeste toalett med verdens grønneste tryne.
På vei til Oslo er Steinar nok en gang "uheldig" og deler en ny "presang" med oss andre heldige flypassasjerer.
Merkelig nok syntes ikke flyvertinnene det var like morsomt. De serverte nemlig ikke mer drikkevarer den turen fra seterad 22 og bakover.

God kveld i stua

Tabellen lyver aldri

Etter et skuffende tap i oljebyen igår kan vi fortsatt fastslå at FFK ligger på direkte nedrykk. Med andre ord så lyver ikke tabellen. Dog så ga ikke resultatet 0-3 et helt riktig bilde av kampen. For oss med rødt og hvitt hjerte så var det gledelig at konkurrentene over oss ikke heller tok poeng.

It's hope in a hanging snor ! (Nils A Eggen )

Det er kort vei opp til kvalikk og sikker plass. Vi SKAL klare dette.
Drømmen hadde vært å møte S08 i kvalikk på stadion en kald novemberkveld. Selvfølgelig hvis jeg kunne sitte med fasit i hånden som tilsier en klar FFK-seier ;)

Idag er det også veiedag og det er også en "tabell" som ikke lyver.

Jeg har kropp som en gud, bare synd det er som en Buddha !

Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt: 108,5

Vekt forrige gang 104,9

Dagens vekt:102,8

Litt statistikk:





Vekttap fra oppstart                                       5,7 kg
Vekttap i %                                                    5,25 %
Gjenstående fettlag som skal bort                  7,8 kg
Vekttap pr uke til måloppnåelse                 678 gram

Godt fornøyd med fremgang selvfølgelig, men enda mer fornøyd med at jeg har kommet bra igang med treningen. Selv om kroppen verker stort sett fra venstre lilletå og godt over øreflippene så er det en merkbar ny energi i kroppen. Det er faktisk deilig å trene igjen !

Det leder oss over på dagens røver.

Dagens røver

Steinar Bærøe Mathisen spilte for FFK sent på 70 tallet og noen år på 80 tallet. Steinar var en spiss samtlige midtstoppere i Norge hatet å spille mot. Han var knallhard og enkelte ganger litt over grensa til å være stygg. Han la ingenting imellom , hverken under kamp eller på trening. Under trening var det nærmest naturens lov som gjaldt. Så du Steinar i øyekroken var det bare å hoppe, eller snu deg rundt og feie til ham før han traff deg. Jeg valgte ofte det siste ;) Jeg har ganske mange historier om Steinar og her er den første.

Både Steinar og jeg kom til FFK i 1985, noe som også ble Steinars siste år i FFK. På den tiden så hadde asylmottaket på Veum akkurat åpnet. Av og til hendte det at "klassespillere" som  kom innom mottaket , eller i egne øyne så var de nok det, kontaktet klubben for å tilby sine tjenester.

Terskelen for prøvespill den gang var nok lavere enn det er idag. Klubben håpet å finne gull også i 1985, så den aktuelle fikk selvfølgelig en mulighet til å få testet seg. Etter oppvarming satt vi ofte i gang spill på små baner.

Nesten uten unntak så utspant det seg følgende scenario:

Gjestespilleren fikk ballen , og før han ante hva som egentlig traff ham, så lå han langflat på bakken. I fosterstilling med begge hender rundt et ømt bein. Alle andre enn ham så at Steinar kom i full fart og satt inn en av sine varemerker, en knallhard takling et eller annet sted fra knærne og ned.

Merkelig nok kom ingen av prøvespillerne tilbake , og asylmottaket i 1985 leverte ingen uoppdagede gullklumper til FFK.

God kveld i stua.

Det var frispark !!

Det er 2 uker siden jeg startet å trene på Spenst Brygga, og det har vært 2 uker med ømme og støle muskler. Hele 6 treninger er gjennomført og i tillegg til 4 golfrunder så kan jeg med god samvittighet si at jeg har vært i veldig god aktivitet. På fredag ble jeg "lurt" til å være med på noe som heter corebar. Dette var en testtime og allerede da burde det ringt noen bjeller hos undertegnede. For det første så er det ingen noviser som stiller på en testtime, bortsett fra meg da. Det var første bjelle jeg burde ha oppfattet. Bjelle nr 2 var at jeg var eneste mann i salen. Det betyr som regel at treningen har noe med rytmer å gjøre. Og det er ikke noe denne kroppen er stappfull av. Selv om jeg fikk skryt etter treningen, så skjønner jo også jeg at den ble gitt bare for å være høflig. Men skal jeg være helt ærlig så var det faktisk ganske gøy. Såpass gøy at jeg garantert kommer til å slenge meg med på flere timer. Stegene skal jeg nok lære meg med tid og stunder. Og muskler jeg ikke visste jeg hadde har fått seg en bra gjennomkjøring. Om 2-3 uker har nok den verste stølheten lagt seg ;)

På lørdag var det kick-off på senteret og i tillegg til å filme endel av seansene så slang jeg meg med på en spinningtime. Så 2 dager på rad med trening etterfulgt av 18 hull ( snakker da om golf ) søndag morgen er en god dose med fysisk fostring. Imorgen er det veiing igjen og magefølelsen sier at det kommer nye oppløftende tall fra undertegnede.

Senere idag får vi som har rød/hvite hjerter håpe at de gutta som ser på min trening som husmorsgymnastikk tar utfordringen og setter Viking på plass. En opptur mot Tromsø fortsetter mest sannsynlig med en røvertokt til gammelt Vikingland og påfølgende skatter med i bagen hjem.

Når vi  beveger oss over på fotball så er det dags for dagens røver.

Dagens røver
I 1982 la en stor spiller støvlene på hylla. Odd Iversen er en av de store norske spillerne gjennom historien og Moss møtte RBK borte på Lerkendal. Jeg satt på benken og det samme gjorde Iversen. Formen hans var på nedadgående og målene kom heller ikke like tett som tidligere i karrieren. Kampen stod og vippet på 0-0 , og Iversen ble kastet inn når det gjenstod ca 30 min. Undertegnede ble byttet inn når det var ca 15 min igjen. 5 min før full tid fikk RBK corner. Som ung og fremadstormende stakk jeg frem haka og sa til Morten Vinje,- Jeg tar Iversen. Corneren ble slått mot meg, og selvfølgelig hadde jeg full kontroll. trodde jeg da. Plutselig får jeg to strake hender i ryggen og opp stiger Ivers. Han skaller ballen kontant i nettet bak Odd Skauen, mens jeg ligger langflat på bakken og roper etter frispark. Dommeren tar bare en "Edvardsen" og snur seg arrogant rundt og peker på midtsirkelen. 1-0 til Rosenborg. For å vri kniven rundt i såret kommer Morten Vinje bort til meg og sier.- Hei, skulle ikke du ta Ivers ?
Etter kampen kommer Ivers bort til meg. Han klapper meg på ryggen og sier " Du, det bli itj frispark mot mæ på Lerkendal sjø...

God kveld i stua med håp om ran i Stavanger...

På rett vei

Den første uken når man forandrer kurs er ofte den tøffeste. Fristelsene står som regel i kø, og det er lett å gå i fella. Men det du spiser uten at andre ser det legger seg også på sidebeina. Egentlig ganske urettferdig det der. Det burde lages noen fysiske regler for at det som spises i smug uten at noen ser det regnes som 0-kalorier.
I disse OL-tider så kan man nærmest høre kjøleskapet rope navnet mitt i bakgrunnen når 55 tommeren formidler stor idrett samtidig. Så da sitter jeg der og smågnager på albuene for å stille den værste hungeren. Men etter snart 2  uker så har oddsen på at jeg ikke skal klare målet sunket til godt under 100 ;)

Når vi først snakker om OL så har jeg fått en ny helt. Han løper 1500 m og heter Henrik Ingebrigsten.
For 3 uker siden hadde knapt noen i Norge hørt navnet hans. Til tross for "kun" en 5 plass i finalen så fremstår han for meg som OL største norske lyspunkt, inkludert gullet til Verås Larsen.
Henrik var en underdog, men med ufattelig tro på egne ferdigheter. Nå når Tarik har forlatt det mange sier er et synkende skip, så bør de spillerne som er igjen vise litt "Ingebrigsten-guts" og grave i kjelleren for å vise at skeptikerne tar feil. Vi er ikke et synkende skip. Skipperen er ikke borte. Det er mer enn nok talent i gruppa til å klare dette. Det beviste vi til gangs mot Viking sist når både Tarik og Etzaz var borte. Tarik og Etzaz er historie i FFK. Fremtiden er de som er igjen. Det er ikke mange poeng opp til kvalikk og sikker plass. Hvis supporterne virkelig ønsker å støtte laget så er dette tiden hvor vi trenger dere aller mest. I gode tider går alt på skinner, det er i motgang man trenger støtte.
Men helten min heter Henrik, og hadde han bare vært litt våken så hadde han vunnet en medalje.
Så neste gang han løper så er det sikkert flere enn den enge krets rundt ham som har tro på ham. Vi som er tett rundt laget har aldri mista trua. Mye sitter i hodet på spillerne og som supporter kan du være med på å gi god input under kampene.

Dagens røver
Da er dags for dagens røver.Sist var det bryterhistorien med Bjørn Drillestad som var godbiten. Idag fortsetter jeg faktisk med samme person.
Vi spilte treningskamp på Tjøllingbanen i Vestfold og etter kampen var det god stemning. Laget hadde vunnet 3-0 over Eik og jeg hadde putta 2. Etter en seier er stemningen alltid god og det åpner selvfølgelig for endel morsomme episoder. Jeg satt og dro av teipen på en ankel som var godt pakket inn. Som regel ruller man denne sammen og kaster i søppelbøtta. Det hadde jeg også tenkt å gjøre, men så ser jeg plutselig at Bjørn Drillestad står inne på toalettet og later vannet. Selvfølgelig hadde han gjort generaltabben med å ikke lukke døra etter seg. Jeg sikter på bakhodet hans, men treffsikkerheten hadde jeg antagligvis brukt opp i kampen.
Teipballen bommer på hodet, men treffer istedet veggen bak skåla. Deretter forsetter den nedover mot dasslokket. Det klapper da selvfølgelig igjen mens Bjørn er midt i arbeidet med å tømme blære. Den bevegelsen Bjørn gjør i de neste sekundene er legendarisk. Han skyter rumpa tilbake samtidig som han prøver å kutte strålen. Til øredøvende applaus konstaterer vi at forsøket blir misslykket.
Dassen måtte vaskes og Bjørn reiste hjem i treningsbukser.

God kveld i stua.

Overveldet

Denne bloggen ble startet for vel en uke siden bare for gøy, og for selvfølgelig å legge press på meg selv for å komme i form igjen. Inspirert av programmet "Biggest loser" hvor offentlighetens lys i stor grad presser deltageren til å gjøre en innsats for å redusere en stadig større kroppsmasse. Den innsatsen enkelte legger ned er rett og slett imponerende. Og i god amerikansk stil lages det TV-show av det.

Jeg må si at jeg er både overveldet og ikke minst overrasket over at så mange gidder å bruke tid på å følge denne bloggen. Og hvorfor i all verden sitter folk rundt omkring i verden for å følge det jeg skriver her inne ? Men takk skal dere ha ihvertfall. Beklager at jeg kun skriver dette på norsk. For som dere kan se under så er det endel "ikkenorskspråklige" steder som logger seg på. Her ser du statistikk på hvor i verden folk som leser denne befinner seg.
Selvfølgelig kan man bruke google translate, men det verktøyet er så dårlig at jeg tviler på at det vil gi noen mening for de som ønsker å oversette dette til f.eks Thailandsk. Kanskje bruker enkelte lesere samme verktøy for å oversette mine meldinger, og samtidig lese hva jeg skriver mellom linjene.

Jeg lanserer herved produktet google between the lines. Her ser dere hvordan dette fungerer i praksis.

Hva jeg skrev:

... Ikke for å lage noen ytterligere rykter, men FFK jakter en spiss.
Jeg har et prosjekt hvor jeg skal tilbake til matchvekt og har putta endel for FFK-old boys.
Sier ikke mer...spekulerer videre.

Jeg kopierer og setter det inn i google.no/betweenthelines og vips så kommer det jeg egentlig mener frem.

Hva jeg egentlig mente:
Da er vel katta ute av sekken, Tarik er solgt.Spekulasjonene går da på hvilken klubb han går til og hva vi får tilbake....Jan Rafn bekrefter det indirekte i et innlegg her på FFKsupporter.no i kveld

Et rett og slett fantastisk program, og noe jeg tror markedet skriker etter.
Endelig et verktøy hvor vi kanskje kan forstå at det Jens Stoltenberg sier ikke alltid er det han mener ;)

Dagens røver
Fra nyttige programmer over til dagens røver. Bjørn Drillestad er en person som har satt sine spor i fotball-Norge. Han satte også sine spor på ankelen til Tom Lund forøvrig for mange år siden. Tidlig i kampen som gikk på Fredrikstad stadion taklet Bjørn eminente Tom Lund så hardt at ankelen brakk. Tom Lund fullførte kampen med brukket ankel. Bjørn var en tøffing, og jeg hadde ham som assistenttrener både i Moss og i Fredrikstad.
Som dere sikkert har forstått allerede så er Bjørn ganske fysisk, og han likte å vise at han hadde muskler. Han elsket derfor å knuffe og bryte med oss gutta. I all vennskapelighet selvfølgelig. Men det var ikke alltid det var like morsomt å bli skubba på. Man visste aldri når Bjørn skulle vise sine gamle brytergrep.
Denne episoden skjedde i Melløsparken i Moss. Det hadde regnet så mye at Løkenfeltet var overfylt av vann. Treningen ble derfor flyttet til Melløsparken.
Bjørn Drillestad kommer ulastelig antrukket i pensko og en dressjakke. Litt feil antrekk fordi Melløsparken også var gjennombløt. Når jeg står og forbereder meg til trening så ser jeg Bjørn komme smygende i øyekroken og vet hva som skal skje. Det vet derimot ikke Bjørn;) I det han strekker bryterarmene sine frem for å ta grep rundt meg, så tar jeg tak i armen hans og vipper ham over sulderen og rett på ryggen. Det vil si han lander på ryggen. Midt oppe i den største vanndammen i parken, iført penjakke og pensko med øyne så store som tinntallerkner.
Det var faktisk siste gang jeg og Bjørn brøt.
Merkelig nok så prøvde hans seg aldri mer på meg

God kveld i stua

.

Vilje av stål

Setter man seg tøffe mål så trenger man ofte en vilje av stål for å gjennomføre dem. Og mitt mål om å gå ned såpass mye er faktisk ganske tøft. Det er masse fristelser som ligger som perler på snor. Men det er i slike stunder man trenger å grave dypt etter stålviljen. Skippertak er kanskje bra av og til det også, men skal man ha varige resultater så er det kun en livsstilendring som garanterer varige mål.

Og for de aller fleste så begynner den "på mandag". De aller fleste slankekurer, røykeslutter, treningsforsetter etc starter på mandag. Dette fordi vi bare skal kose oss litt i helgen først. En siste farvel med det gode liv ;) Så sulter man seg nesten til døde et par dager for så å sprekke som en dong etter kort stund. Been there , done that.
Men når man går så høyt ut på banen som jeg gjør nå , så er fallhøyden så stor at jeg ikke har råd til å misslykkes ;) Og så er det greit å gjøre det med et lite glimt i øyet også. Det gjør alltid reisen litt artigere.

Og når man først snakker om å krydre livet med det lille ekstra så er det tid for dagens røverhistorie.

Undertegnede sammen med Per Mosgaard og Odd Skauen

Dagens røver

Vi kan fortsette litt med tiden i Moss. I 1983 ble Per Mosgaard ansatt som trener. Dette var hans andre engasjement i Moss. Jeg kjente ikke noe til Per fra før, men hadde hørt at han var en ganske autoritær person. Per Mosgaard var en fantastisk trener og person. Dessverre døde Per alt for tidlig. Han ble 62 år og døde i Spania i 1996. Jeg hadde kontakt med Per helt til det siste og da han ble gravlagt i Østsiden kirke var det ikke et ledig sete. Per dominerte et rom bare med sin tilstedeværelse. Når Per snakket så lyttet man. Jeg utviklet et veldig nært vennskap til Per, og ble også godt kjent med personen utenfor kulissene. Hjertevarm og distre er de 2 første ordene jeg kommer på.
Jeg hadde vært i Moss i 1 år når Per ble ansatt, og sammen med meg spilte også en annen Fredrikstadgutt, nemlig keeper Odd Skauen. De som kjenner Odd vil påstå at han er født et kvarter for sent. For å spare utgifter så kjørte Per, Odd og jeg sammen til Moss. Oftest med Per bak rattet. Vi avtalte å møtes ved Domkirken i sentrum 1t og 15 min før trening. Allerede første trening så kom Odd raslende 2-3 min for sent. Jeg så at Per ble ganske rød på øreflippene, men han sa ingenting. Neste dag var det igjen tid for trening og Odd kom sine 2-3 min for sent igjen. I det han skal ta tak i dørhandtaket så setter Per bilen i gir og kjører ut av parkeringsplassen. Igjen utenfor står Odd som et stort spørsmålstegn. Per stopper ikke og kjører hele veien til Moss uten å nevne Odd med et ord. Etter trening kommer Odd bort til Per og spør om vi ikke så ham når vi kjørte.
Per svarte- Vi så deg, men jeg så også klokken på Domkirken. Den hadde allerede passert tidspunktet for avgang.
Etter den gangen kom alltid Odd tidsnok.

Tallenes klare tale.

Som annonsert så er det veiedag idag, og da er det tallenes klare tale som teller. Det holder ikke å si at du har gått ned når vekta sier noe annet. Det var derfor med stor spenning jeg beveget meg inn på badet idag morges. Heldigvis så har jeg en vekt som går helt opp til 120 kg slik at jeg slipper fornedrelsen ved å besøke det lokale slakteriet for å veies.
Som sagt så stoppet vekta på 108,5 for ferien og i ferier så pleier man ikke akkurat å gå ned i vekt.
Og vekten stoppet på (trommevirvel...................) 104,9 kg
Det betyr at jeg har beveget meg fra kategorien feit til småfeit. Neste katergori er under 100 og kalles "i godt stand". Målet vil bli å gå fra feit til heit ;)
Her et ferskt bilde tatt idag:

(beklager at det ble litt lite hud, men kan liksom ikke kle av meg på jobb heller).
Litt statistikk:
Vekttap fra oppstart                                               3,9 kg
Vekttap i %                                                            3,59 %
Gjenstående fettlag som skal bort                          9,9 kg
Vekttap pr uke til måloppnåelse                           792 gram

Så jeg kan vel egentlig si at jeg er godt igang. Feirer vel med en feit baconburger i kveld ;)

En blogg som bare handler om kroppen min kan fort bli litt kjedelig. Jeg lanserer derfor en ny spalte som kommer til å bli med så lenge jeg har nok historier i bakhodet. Etter et langt fotballiv er det nemlig utrolig mye man har opplevd som aldri kommer ut. Og man skader faktisk hjernen hver gang man header en ball. Og tro meg, det har jeg gjort utrolig mye. Så det er også litt for å bevare historiene for ettertiden før demensen slår til for fullt.
-Det som skjer i garderoben blir i garderoben, er en leveregel man har som fotballspiller. Mine historier derimot er så uskyldige at jeg tror de kan publiseres. Hvis noen av personene i historiene kontakter dere for å dementere så er det jeg som sitter på sannheten. De skal ikke få ødelegge en god historie ;)

Dagens røverhistorie
Som 19 åring gikk fra Øssia til Moss , og det var nok mange som var overrasket over at jeg ikke fulgte etter Øssiagutta Jørn Andersen, Lars Sørlie, Åge Viggo Hansen og Henning Johannessen til FFK. Men den gangen syntes jeg det sportslige opplegget til Moss virket litt mer spennende. FFK kontaktet meg først etter at det ble kjent at jeg hadde vært i kontakt med Moss , så det ble kanskje litt prestisje i det også.

Men overgangen fra Øssia, i den gang tredje, til Moss i første var stor for en 19 åring. Jeg fikk også merke at ikke alle var like happy for at en storvokst 19 åring fra Fredrikstad utfordret de etablerte på laget. Etter ca 1 mnds tøff trening, hvor det meste gikk tungt, kom Ole Johnny Henriksen bort til meg etter trening. Ole Johnny er vel kanskje den spilleren i Moss som mange rangerer som den beste gjennom tidene. Jeg gjør også det. Han var til tider fantastisk. Jeg regnet med at han ville gi meg noen gode tips, men neida. - Du er det dårligste kjøpet Moss har gjort noengang, var beskjeden jeg fikk.
Litt overaskende å få en slik tilbakemelding, men heldigvis er jeg ganske tøff i hodet og sa vel egentlig til meg selv.- De ordene skal du få bite i deg.
Serien startet og jeg fikk innhopp i de aller fleste kampene frem til sommeren , men det var aldri mer enn 10-20 min hver gang. På 2.laget derimot gikk det bra og jeg bøttet inn mål. A-laget slet med å finne mål og vi nærmet oss faretruende nedrykk. På sommeren arrangte NFF den gangen noe de kallte Tippecupen. Det var treningskamper mot andre 1.div lag (dagens TL). Vi møtte Kongsvinger borte og lå under 2-0 til det var et kvarter igjen av kampen. Jeg ble byttet inn for Ole J og kampen ble et stort gjennombrudd for meg. I løpet av de 15 minuttene hadde jeg scoret 2 mål og lagt opp til 2 slik at vi vant kampen 4-2. Og jeg må si jeg følte meg ganske bekvem når tittelen i Moss Avis dagen etter var- Giraffen raget høyest.

4 dager etterpå skulle vi spille kvartfinale borte mot Lillestrøm. Året før hadde Moss tapt cupfinalen mot nettopp LSK så dette var et revansjeoppgjør fra vår side. Da lagoppstillingen ble lest opp i garderoben før kamp var jeg blandt de elleve utvalgte. Ole Johnny var benka, og jeg var årsaken. Da gikk det en liten j.... i meg. Jeg tok frem skoene mine og gikk bort til Ole Johnny som satt og skiftet. Skoene ble holdt demonstrativt opp, og jeg slapp dem i gulvet foran ham med et brak. Hele garderoben ble plutselig helt stille. -Hei du, reservene pusser skoa. Det var vel like før jeg fikk en på tygga, men du verden så deilig å få tatt igjen for de oppmuntrende ordene noen mnd før.
Vi vant kvartfinalen 1-0 og jeg ble matchvinner med et mål 3 minutter før slutt. Plassen ble min etter den kampen, og forholdet til Ole Johnny ble faktisk mye bedre etter dette også.
Så moralen til alle dere unge gutter som er på vei frem. Ikke la de etablerte pille deg på nesa. Vis at du ønsker å spille og at du mener alvor.

God kveld i stua.

Endelig seier !

Hadde egentlig ikke tenkt å legge ut noe idag, men en hyggelig tur på Fredrikstad stadion ikveld gjorde at jeg ombestemte meg.
Vi vant nemlig meget fortjent 2-0 over Tromsø, og endelig fikk vi noe å glede oss over igjen. Dessverre var vi ikke så mange (6100 stk inkl sesongkort) som støttet laget, og det gjør litt vondt å se bort på Plankehaugens tribune når den ser slik ut 5 min før kampslutt:

All ære til alle dere som trofast møter opp kamp etter kamp selv om resultatene har uteblitt. Den nærmeste "familien " svikter aldri. Men ærlig talt. Plankehaugens tribune var et sørgelig syn idag. Og jeg er sikker på at det ikke bare er ferien som er skyld i de glisne tribunene.

Det blir en litt vond spiral det der. Mange boikotter laget pga utenomsportslige ting. Da straffer man laget og spillerne, og det er veldig synd. 

Litt selvtillit og oppbakking fra publikum så er jeg 100% sikker på at vi skal klare dette. Vi trenger alle, både med og motgangssupportere. For jeg er ganske sikker på at alle ønsker å oppleve scener som disse tatt i garderoben rett etter kampen:

Forøvrig fikk jeg tilbud om gratisbilletter til VIF-ManU av en Tromsøsupporter med adresse stor Oslo. Jeg spurte om han ikke skulle følge laget sitt i Fredrikstad idag. Det gadd han ikke da han anså dette som walk-over. 

Gleder meg til å treffe ham imorgen !!

Ellers så er jeg spent på morgendagens veiing. I glede over dagens seier så er jeg sikker på seier imorgen også.

Kos deg med seiersscenene fra garderoben så prekæs vi imorgen.

God kveld i stua. 

I flytsonen..

Det har vært en særdeles aktiv uke og det er nesten deilig å slappe av etter nok en trening idag. Nesten, fordi en kranglete rygg protesterer villt på så mye fysisk fostring, men jeg ber den holde kjeft...
Og øktene foregår på Spenst Brygga . Som en av eierne er jeg selvfølgelig programforpliktet til å skryte uhemmet av stedet, men jeg oppfordrer deg i stedet til å turen for å sjekke ut forholdene selv. Det jeg kan garantere er at du blir tatt utrolig godt imot, og smilet er i høysetet.

Det var dagens reklame. Dette blir siste innlegg før veingen med påfølgene bilde. Det kan bli sterk kost, men allerede nå kan jeg melde at jeg er godt i rute.  Så lenge jeg ikke er 50 år så publiserer jeg disse bildene fra Kiev og fotball-EM i sommer. Mest for å gi dere en smakebit av sommeren vi ikke har hatt i år, og fordi jeg har blitt oppfordret av en person om å publisere disse (meg selv ;) )

Ellers var jeg en tur innom treningen til FFK idag og kan melde om mye positivt. Alle de 3 nye spillerne var på plass, og for første gang i år kunne man gjennomføre en trening 11 mot 11 uten å kalle inn juniorspillere. Det i seg selv er et stort fremsteg. Videre er det ekstra gledelig at Kevin Duré ser ut til å være med for fullt. Han tråkket til i duellene så det sang, og han virker såpass bra at det fort kan bli kamper på ham allerede i inneværende sesong. Sjekker du bloggen til Mads Hansen så ser du at unge Kevin ikke er fremmed for å vise frem litt hud. Selv sitter jeg på videoopptak av unge Duré som er langt mer avslørende enn det du finner der. Kevin er livredd for at de skal publiseres og sånn sett så sitter jeg kanskje på en gullgruve.

Så frem til mandag så slipper dere meg. I mellomtiden så kan dere ta veien på Fredrikstad stadion og se FFK reise seg fra asken som en fugl Phønix.

God kveld i stua

God samvittighet

Det er torsdag og det er deilig å sitte her i regnværet med god samvittighet. Trente først 1t på Spenst Brygga. Kjenner litt til en trøblete prolaps i ryggen, men smerte har aldri stoppet denne kællen ;)
Klarer til og med å barbere meg med sløvt blad, og det er ifølge folk som har greie på det verre enn en fødsel.

Etter en god økt på Spenst Brygga var det hjem og slappe av. Etter en times tid begynte jeg å bli rastløs. Kroppen ropte på mer fysisk fostring. Da passet det godt å ta en runde på Hankø & Huseby Golfklubb. 18 hull er aldri å fornekte. Ikke en gang litt regntung luft var god nok grunn til å holde meg hjemme. Hadde imidlertid madammen bedt meg om å stelle i hagen , eller om å male et eller annet ute så kan en mann aldri gjøre det i regnvær. Golf derimot er en helt annen sak. Man kan egentlig sammenligne det litt med dessertmage. Alltid plass til litt til.


Og selvfølgelig startet det å regne, men som John Wayne sa " a man has to do what a man has to do" så jeg fullførte runden ganske våt. Og derfor sitter jeg her med god samvittighet. Fysisk fostring 2 ganger på en dag. mangler bare en til så blir det et kinderegg. Lurer på om Zapping går under kategorien fysisk fostring?

Første veiing
Den ska foregå på mandag og jeg har en god følelse om at jeg er i rute. Så får vi se om målet på 95kg er like realistisk som ny tippeligakontrakt for FFK. Den som lever får se. Legger ved et fotballrelatert bilde helt til slutt. Som dere forstår er dette tatt i Kiev under sommerens fotball-EM.

Silke Bilder er det lov å ta frem til man fyller 50 år. Etter det er man bare en gammel gris !!

God kveld i stua