lørdag 13. september 2014

Rettsal K31

Ridderen Don Quijote

Datoen er 9.september 2014, men la oss først skru tiden noen hundre år tilbake i tid. Året er 1605 og Don Quiijote saler opp sin slitne hest Rochinante. Med seg på turen tar han med seg sin væpner, bonden Sancho Panza. Sammen drar de ut for å redde verden. På veien må han slåss med mange onde kjemper, som i Don Quijotes sinn er drager, men som i virkligheten er vindmøller. I rettsal K31 står Morgan Andersen som en Don Quijote sammen med sin våpner Sancho Panza, personifisert gjennom advokat Rune Gaustad. På motsatt side i rettsalen står Aftenposten, en av landets største vindmøller, med et arsenal av advokater og fullmektige. Kampen er runde to hvor vindmøllene i første runde hadde mest kraft. En kraft som blåste Don Quijote og Sancho Panza paddeflate og mørbanket tilbake til bondelandet.

Ankesaken

Men tiden har gått og denne gangen er gutta fra bondelandet bedre rustet. Man har gjort hjemmeleksen sin og stiller bedre forberedt enn man gjorde første gang. Selv om man fikk bank i runde en, så er ikke det ensbetydende med at utfallet var rett. I etterkant er det mange som har stilt spørsmålstegn med dommerens vurderinger og dom i tingretten. Denne gangen er det tre dommere som skal avgjøre tvekampen. Den fornærmede Morgan Andersen stiller med en skikkelig voltestart. Uten de ressurser Aftenposten kan stille med, så blir dette som en Davids kamp mot Goliat. Men som de fleste husker, Goliat har tapt sin kamp tidligere. La oss som stiller på Don Quijotes side håpe dette også skjer denne gangen.

Kampen går over tre dager. Selv var jeg delaktig andre dagen, i form av eget vitnemål, og som tilhører av seks andre. Knut Håland, Per Morten Haugen, Morten Huth, Bjørn Bagstevold og til slutt selve skurken i historien. Journalist Marius Vik som skrev artikkelen om "Ny millionutbetaling granskes". (trykk på linken for å se artikkelen på nett)

Tapte inntekter/jobb


Knut Håland vitnet om hvordan Morgan etter artikkelen mistet både en inngått coachingavtale og en jobb som konsulent/coach i Hålands firma dagen etter at artikkelen stod på trykk. Det er helt ufravikelig at dette skyldes Viks makkverk av en artikkel . I retten sa Vik at Are Bye skulle kontakte Morgan for å gi ham mulighet til å gi samtidig imøtegåelse slik pressens egen Vær-varsom plakat krever . Han klarte kunstykket å møte opp utenfor Fredrikstad Politikammer. Andersen ble ikke bare avhørt, men avkledd , kroppsvisitert og kastet på glattcelle i Sarpsborg.
Dette var slik Vik fremstilte det i retten eneste forsøk på å kontakte Morgan. Selv løftet han ikke telefonen for å få kontakt. I en sms sendt etter at denne bloggen ble publisert bekrefter Bye at han forsøkte å kontakte Morgan , men benekter at han slik Vik fremstilte det å ha ansvar for samtidig imøtegåelse. Are Bye skriver følgende: " Jeg har ikke påtatt meg, eller fått, noe ansvar for å skaffe tilsvar på egenhånd. Hvorfor skulle jeg det når jeg ikke har bidratt til artikkelen ? Jeg sa meg villig til å formidle ett spørsmål hvis jeg traff Morgan i Fredrikstad. Jeg hadde min egen sak å jobbe med ". Avtalen Bye hadde med Vik var at han skulle stille ham spørsmålet dersom han nådde ham først. Implesitt så betyr det at begge skulle forsøke å nå ham.
I retten sa Vik at han ikke hatt ringt Morgan, da han hadde en avtale med Bye om at han skulle forsøke å nå ham i og med at han allerede var i byen.
Dette har den gravende sannhetssøkende journalisten Marius Vik under ed vitnet om i både tingretten og i lagmannsretten. Det er et bemerkelsesverdig stort sprik mellom de to versjonene.

Videre hevder Vik at Bye ringte Morgan tre ganger. Dette uten at det hverken ligger en beskjed på svareren , sms , eller spor på Morgans telefon at noen hadde ringt.
Under rettsaken kom det også frem at Vik ikke engang kontaktet Morten Huth for å sjekke de faktiske forhold før artikkelen kom på trykk. Viks forklaring var at han i tidligere saker hadde hatt problemer med å få fotballedere til å uttale seg og tok seg derfor ikke bryet med å kontakte Huth. Dette konkluderte han uten noen gang å ha snakket med omtalte Huth.

Politiets opptreden under "glattcellebesøket" ble forøvrig anmeldt til Sefo, men som de fleste saker som sendes dit, ble også dette forholdet henlagt som ikke straffbart.Manipulasjon
Videre overstryker Vik vital informasjon på fakturaen han samme dag mottok elektronisk og som publiseres i Aftenposten som den inngåtte Barsomavtalen. I sin forklaring sier han at dette var for å beskytte sin kilde. Likevel publiserer Aftenposten noen dager senere,  når avisen ser at den har fremstilt feil fakta, den samme fakturaen uten overstrykninger. Det manglende hensynet til kildevernet som da inntreffer, forklarer Vik med at det var flere som satt på samme faktura. 
Dette er selvfølgelig renspikka vrøvl. Vik ser nå at hans makkverk av en artikkel sakte men sikkert faller fra hverandre.
Grunnen til hans overstrykning er ganske åpenbar. Han sammenligner fakturaens beløp på 1 million med en faktura han publiserte i Dagbladet i 2009 og kaller dem begge avtaler. I retten sier han at han ikke har sett noen avtaler, men likevel konkluderer han med at dette er en avtale helt identisk avtalen inngått med Raio Piiroja. Teksten han sladder er følgende : Aktiver i regnskap 1 500 000 kr. Gjelder kontrakt på Barsom. BB (initialene til Bjørn Bagstevold) Ved overstrykningen fjerner han viktig informasjon som gjør at den fremstilte faktura ligner den han publiserte i Dagbladet to år tidligere. For meg er ikke dette annet enn dokumentforfalskning i den hensikt å skjule fakta for leseren.

Marius Viks ettermæle


Marius Vik har siden 2009, da han jobbet for Dagbladet, vært innom både Aftenposten og VG. Han sier han har vært en gravende journalist, og han tar på seg æren for at NFF selv gjennomførte en massiv undersøkelse av alle kontrakter på spillere av utenlandsk opprinnelse. Han mener også at Pall Gunnarson-saken er en konsekvens av hans gravende arbeid. Som fotballelsker og klubbmann. vil jeg si at det er det ikke mye å være stolt av. NFFs undersøkelsen av kontraktene medførte ingen funn som tilsa at driften var ulovlig. Pall Gunnarson-/Stengel-saken har kun påført NFF og norsk fotball store kostnader i form av erstatning til de fornærmede i saken.

Fornærmede, som omtrent hele media-Norge dømte "skyldige" fra dag en, Inge Andre Olsen, Lars Holter Sørensen og Truls Haakonsen, ble alle blankt frifunnet i tingretten. Jeg tror neppe de sender varme tanker til Marius Vik, hvis han fortsatt føler noen stolthet av å ha satt i gang denne prosessen. De ovennevnte har varslet søksmål mot både myndigheter og presse. Noen ganger er det faktisk røyk uten ild.

Utfallet av dommen mot Morgan Andersen har derfor meget stor interesse for hvor mye man kan forvente når pressen ødelegger livet for en person. Det er en kuriositet at Vik i dag ikke lenger er i VG, men jobber som informasjonsrådgiver i Utdanningsforbundet! En løs kanon er vel fjernet fra pressen, slik jeg ser det.

Scoutingavtalen


Men sakens sentrale spørsmål er fortsatt hvorvidt Morgan Andersen har inngått avtale med Barsom eller ikke. Videre om Morgan Andersen har mistet inntekter på nærmere fire millioner kroner på grunn av Aftenpostens påstander i Viks artikkel. At Morgan Andersen var sykemeldt på det aktuelle tidspunktet for inngåelse av kontrakten, og ikke i kontakt med noen i FFK-systemet i sykemeldingsperioden, er uomtvistelig slått fast.

De eneste som ikke "tror" på dette, er motpart Aftenposten, som serverer den ene røverhistorien etter den andre. Siste versjon var at Morgan Andersen skulle laget en muntlig avtale med Barsom mer enn seks måneder før han kom til FFK. I følge historieforteller Vik var ikke dette uvanlig. Selvfølgelig nok en påstand han ikke hadde noen som helst dokumentasjon for. Aftenposten ønsker å fremstå som en av pilarene i samfunnet som søker sannheten. Hvor denne søken er i rettsal K31 stiller jeg meg meget undrende til.

Kjernen

Hva er så egentlig selve kjernen i denne saken? Er det inngått en scoutingavtale med et sveitsisk firma med svensk bankkonto? Er avtalen signert av Adrian Bachman?

I retten vitnet Bjørn Bagstevold om hvordan han fikk den omtalte fakturaen på pulten, en faktura Aftenposten i artikkelen (bildeteksten) påstår er en avtale. Fakturaen ble overrakt ham av Abgar Barsom, men Bagstevold nektet å utbetale beløpet på fakturaen før det forelå en skriftlig avtale. Grunnen var at dette var - som nevnt - et sveitsisk firma, mens bankkontoen var svensk. Bagstevold opptrådte helt eksemplarisk i denne saken. Jeg har også sett mange saker opp gjennom tiden i FFK (helt tilbake til 2004) hvor Bagstevold har satt en stopper for ting som absolutt ikke hadde tålt å se dagens lys. Av dem som vitnet fra FFK-systemet, og som var i klubben i tidsrommet som avtalen stammer fra (2008), er Bagstevold den eneste med "baller". De andre bør slite med å se seg selv i speilet. Man etterlyser den som har hatt ansvar for å inngå en scoutingavtale på 1 500 000 kroner, men ingen husker verken avtalen eller hvem som har inngått den.

En spillerovergang

La meg prøve å forklare hvilke roller man har i en overgang av denne størrelsen:

Treneren ytrer ønske om å få en spiller til klubben. La oss kalle ham AB. Sportssjefen kontakter deretter klubben hvor spiller er registrert, og spør om klubben er villig til å forhandle om overgang. Har spilleren mindre enn seks måneder igjen av kontrakten, trenger ikke sportssjefen å ta kontakt med klubben, fordi spilleren er såkalt Bosman-spiller. I dette aktuelle tilfellet var AB nettopp Bosman-spiller, og sportssjefen kunne derfor kontakte spilleren direkte.

AB er selvfølgelig interessert, og han legger frem sine krav: 80 000 i lønn pr mnd og 1,5 millioner kroner i sign-on fee, som tilfaller spilleren. Klubben slipper å betale for overgangen til spillerens gamle klubb nettopp fordi han er Bosman-spiller. AB var under kontrakt, men Aftenposten v/Vik hevder altså likevel det var en hypotetisk mulighet for at Morgan Andersen skal ha laget en muntlig avtale om overgangen til FFK, inkludert en scoutingavtale. Dette skulle da i følge Vik ha skjedd mindre enn en mnd etter at Barsom påbegynte sin kontrakt i sin nye klubb Ørebro.
Tror virkelig Aftenposten og Vik på en slik røverhistorie? De kan jo ikke legge frem et eneste fnugg av bevis. Etter mitt syn, fremsetter Vik og Aftenposten igjen en injurierende påstand, men pressen kan tilsynelatende tillate seg alt. Her leter ikke Aftenposten etter sannheten, men dikter opp den ene historien etter den andre for å slippe å stå til ansvar for egne handlinger,

Sportssjefen legger deretter spillerens krav frem for styrelederen i klubben sammen med en investeringsramme for hva dette vil koste. Dette fordi klubbstyret har det overordnede ansvaret for sport. Styreleder i klubben tar dette igjen videre til styreleder i AS(A) og derfra går saken til direktøren i klubben. Trenger man flere eksterne sponsorer á la Spillerinvest, er det opp til AS(A) og direktøren å ta denne dialogen. Får man ja er det sportssjefen som sluttfører forhandlinger med spilleren. Styreleder i klubb, styreleder i AS(A) eller klubbens direktør signerer kontrakter på vegne av klubben. I FFK på denne tiden hadde også Bjørn Bagstevold signaturrett, men han har aldri vært involvert i noen form for forhandlinger.

Både styreleder i klubb, sportssjef og styreleder i ASA var i retten som vitner. Alle avla ed på å si sannheten. Likevel var det ingen av dem som husket denne såkalte avtalen.

Rafns teori

Så kommer min teori, en teori jeg tror er så nær sannheten det er mulig å komme:

AB får en lønn på 80 000 i måneden. Videre får han en sign-on fee på 1,5 millioner kroner, som til "forveksling" er lik fakturaene som er omtalt i Aftenpostens artikkel. En million kroner på fakturaen der Morgan Andersen er oppført som referanse og 500 000 kroner på fakturaen der Joacim Jonsson er oppført som referanse. Begge fakturaene er fra et sveitsisk firma, men med svensk bankkontonummer. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at den omtalte scoutingavtalen på 1,5 millioner kroner er en kamuflert sign-on fee.

Siden Aftenposten hevder at fakturaen der Morgan Andersen er oppført som referanse, er selve kontrakten med Barsom, er det grunn til å spørre hvorfor Aftenposten ikke sjekket hvorfor det står to forskjellige referanser på de to fakturaene.

Informasjon som undertegnede sitter på, vil nok i fremtiden vise at dette kan være fasiten jeg snakker om. Dette vet alle de omtalte personene, men de velger å holde kjeft slik at Don Quijote får kjempe sin kamp mot vindmøllene alene. Dette er også Aftenposten fullt klar over. Men sannheten er ikke så spennende når den slår tilbake mot dem selv.

Kampen Don Quijote kjemper er tøff, men det virker som den livbøyen man burde kastet ut blir hengende igjen på sin faste plass. Er det noe dere er stolte av ?

En tragedie for Fredrikstad Fotballklubb

Det finnes en styreleder i AS som absolutt bør be på sine knær om at mye av det snusk og fanteri han har vært arkitekten bak aldri ser dagens lys. Samme styreleder som i et informasjonsmøte la hele skylden for Piroja-saken på Morgan. Denne styrelederen Frode Kværneng ble merkelig nok selv bøtelagt for å ha designet originalavtalen både med denne spilleren og Brian West. Tidligere sportsjef Harry Hansen er også straffet for samme forhold. NFF som la store ressurser ned for å finne ulovlige avtaler med utenlandske spiller benytter fortsatt Harry Hansens tjenester.
De handlingene som her er utført, er mye av grunnen til at klubben befinner seg i den situasjonen klubben nå er i. Verdiene fra  Holmen-anlegget er forsvunnet som dugg for solen. Klubben er i vanry i fotball-Norge på grunn av all negativ omtale de siste årene. Sportslig er man på nivå to, med et anlegg man ikke eier fem øre av. Alt fordi noen har søkt snarveier man helst burde holdt seg langt unna.

Tilbake sitter Morgan Andersen med svarteper i et spill som er alt annet enn rent.