På rett vei

Den første uken når man forandrer kurs er ofte den tøffeste. Fristelsene står som regel i kø, og det er lett å gå i fella. Men det du spiser uten at andre ser det legger seg også på sidebeina. Egentlig ganske urettferdig det der. Det burde lages noen fysiske regler for at det som spises i smug uten at noen ser det regnes som 0-kalorier.
I disse OL-tider så kan man nærmest høre kjøleskapet rope navnet mitt i bakgrunnen når 55 tommeren formidler stor idrett samtidig. Så da sitter jeg der og smågnager på albuene for å stille den værste hungeren. Men etter snart 2  uker så har oddsen på at jeg ikke skal klare målet sunket til godt under 100 ;)

Når vi først snakker om OL så har jeg fått en ny helt. Han løper 1500 m og heter Henrik Ingebrigsten.
For 3 uker siden hadde knapt noen i Norge hørt navnet hans. Til tross for "kun" en 5 plass i finalen så fremstår han for meg som OL største norske lyspunkt, inkludert gullet til Verås Larsen.
Henrik var en underdog, men med ufattelig tro på egne ferdigheter. Nå når Tarik har forlatt det mange sier er et synkende skip, så bør de spillerne som er igjen vise litt "Ingebrigsten-guts" og grave i kjelleren for å vise at skeptikerne tar feil. Vi er ikke et synkende skip. Skipperen er ikke borte. Det er mer enn nok talent i gruppa til å klare dette. Det beviste vi til gangs mot Viking sist når både Tarik og Etzaz var borte. Tarik og Etzaz er historie i FFK. Fremtiden er de som er igjen. Det er ikke mange poeng opp til kvalikk og sikker plass. Hvis supporterne virkelig ønsker å støtte laget så er dette tiden hvor vi trenger dere aller mest. I gode tider går alt på skinner, det er i motgang man trenger støtte.
Men helten min heter Henrik, og hadde han bare vært litt våken så hadde han vunnet en medalje.
Så neste gang han løper så er det sikkert flere enn den enge krets rundt ham som har tro på ham. Vi som er tett rundt laget har aldri mista trua. Mye sitter i hodet på spillerne og som supporter kan du være med på å gi god input under kampene.

Dagens røver
Da er dags for dagens røver.Sist var det bryterhistorien med Bjørn Drillestad som var godbiten. Idag fortsetter jeg faktisk med samme person.
Vi spilte treningskamp på Tjøllingbanen i Vestfold og etter kampen var det god stemning. Laget hadde vunnet 3-0 over Eik og jeg hadde putta 2. Etter en seier er stemningen alltid god og det åpner selvfølgelig for endel morsomme episoder. Jeg satt og dro av teipen på en ankel som var godt pakket inn. Som regel ruller man denne sammen og kaster i søppelbøtta. Det hadde jeg også tenkt å gjøre, men så ser jeg plutselig at Bjørn Drillestad står inne på toalettet og later vannet. Selvfølgelig hadde han gjort generaltabben med å ikke lukke døra etter seg. Jeg sikter på bakhodet hans, men treffsikkerheten hadde jeg antagligvis brukt opp i kampen.
Teipballen bommer på hodet, men treffer istedet veggen bak skåla. Deretter forsetter den nedover mot dasslokket. Det klapper da selvfølgelig igjen mens Bjørn er midt i arbeidet med å tømme blære. Den bevegelsen Bjørn gjør i de neste sekundene er legendarisk. Han skyter rumpa tilbake samtidig som han prøver å kutte strålen. Til øredøvende applaus konstaterer vi at forsøket blir misslykket.
Dassen måtte vaskes og Bjørn reiste hjem i treningsbukser.

God kveld i stua.