onsdag 21. oktober 2015

Unnskyld, Renè Svendsen.


 

 

Overskriften her er ikke forsøk på å beklage noe jeg hverken har sagt eller gjort, men mer et forsøk på å påpeke betydelsen av en handling man gjør etter å ha gjort urett mot en person.

Ordet unnskyld er lett å uttale, men kanskje noe av det vanskeligste ordet å proklamere når det er flere enn en person til stede. Ordet har nærmest en magisk kraft derom det brukes rett og sies med oppriktighet, og dertil ødeleggende dersom man velger å ikke bruke det. Selv om man etter vanlig folkeskikk strengt tatt burde bedt en annen person eller flere om tilgivelse gjennom det enkle ordet, unnskyld.

Skikken med å bruke ordet lærte jeg av mine foreldre, gjennom idrett og skole. Mang en gang har jeg måtte krype til korset og bruke ordet, selv om det til tider var tøft å svelge kamelen , og noen ganger hele kamelflokken. Riktig bruk av ordet gjør at begge parter kan legge det bak seg og gå videre. Man skal aldri undervurdere betydelsen av handlingen det er å si unnskyld. Mangt ett vennskap og ekteskap har havarert fordi dette enkle ord aldri ble sagt.

Dette er ikke forsøk på voksenopplæring, men når F-B nekter å beklage artikkelen de hadde på trykk om Morgans involvering i Barsom-saken, så ser jeg at det er nødvendig med en irettesettelse av den ansvarlige.

Her dreier det seg heller om god presseetikk .Første bud i journalistikken er sannhet. Det betyr at en redaksjon ikke kan publisere en beskyldning mot noen det ikke kan føres sannhetsbevis for. Det kreves derfor at redaksjonen fremskaffer en troverdig dokumentasjon. Det er også viktig at dokumentasjonen kan etterprøves av publikum. Dokumentasjonen må derfor fremlegges i artikkelen. Dette er en del av kontrakten med publikum, og skal også hindre at mennesker utsettes for usanne beskyldninger.

Videre er det også slik at dersom avisene trykker usannheter, så skal de så raskt som mulig publisere opplysninger om at det de har skrevet ikke medfører riktighet. Dersom dette uteblir så havner saken ofte hos Pressens Faglige Utvalg (PFU) som en klagesak. Å dømmes i PFU er en stygg skrape i lakken for enhver redaktør. Morgan Andersen har innklagd syv Schibstedsaviser for den omtalte artikkelen over. Av disse så har Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende trykket en uforbeholden beklagelse. Aftenposten, FB, Adresseavisen og VG har nektet å beklage og derfor innklagd til PFU. Fra klagen havner hos PFU så har avisene en uke på å levere sitt tilsvar.

 

Renè Svendsen som er ansvarlig redaktør i FB nekter konsekvent å be om unnskyldning, selv om han etter eget sigende sier at terskelen for å gjøre dette er lav. I stedet bruker han mye negativ energi på en klagesak til PFU , med stor fare for å bli dømt. Hvorfor er det så vanskelig å si unnskyld Renè, når dere gjentatte ganger har gjort urett mot Morgan Andersen og hans familie ? Du sier dette på din facebookprofil:
"Nei, dette er ene og alene min beslutning. Og den er nøye vurdert, noe PFU vil bli forelagt. Ps. Vi har svært lav terskel for å beklage. Siste halvannet år har vi beklaget og fått minnelig ordning i to PFU-klager. Men grunnlaget for å beklage skal helst være mer enn "for å bli ferdig med saken"."
Dette er vel veldig selvmotsigende. For at disse to "lavterskelsakene" skal klages inn til PFU så må det ganske sikkert ha vært en dialog og en klagesak til PFU. Hvorfor løste du ikke disse før de kom til PFU ? Og du løste dem vel "for å bli ferdig med saken" fordi det var en stor fare for at du ville tape saken i PFU.   
Jeg kjenner mange fine folk i F-B og vet mange av dem er uenige i din vurdering.

Her er dine argumenter for å ikke bruke den vanskelige ordet unnskyld:

«Morgan Andersen har tidligere klaget vår omtale i desember 2011 inn for PFU.

Saken ble behandlet som sak 080/12, og Pressens Faglige Utvalg konkluderte i sin avgjørelse 19. juni 2012 med at Fredriksstad Blad ikke hadde brutt god presseskikk.»

Mine kommentarer: Aftenposten ble dømt i PFU for samme artikkel, men pga manglende imøtekommelse fra Morgan. Dere ble frikjent fordi man på det tidspunktet ikke visste om artikkelen var uriktig eller ikke. I ettertid har Lagmannsretten og Høyesterett konkludert med at Morgan ikke hadde del i denne avtalen. Selv om ikke du Renè Svendsen var tilstede i retten så hadde du journalister der som gjorde en utmerket jobb. De kunne ved selvsyn både se og referere til fremtredende styrerepresentanter og ansatte i FFK som frikjente Morgan for involvering. Ergo var artikkelen usann og krever en unnskyldning.

For å slippe denne handlingen og for å overprøve de nevnte fra FFK systemet skriver du videre følgende:

«Aftenposten har opplyst at avisen blant annet har anonyme kilder som grunnlag for sin reportasje. Det er ikke senere opplyst hvem disse kildene er. Vi har heller ikke i dag slik kunnskap om hva som har foregått at det er grunnlag for at Fredriksstad Blad skal ta selvstendig stilling til hva som har skjedd i saken.»

Min kommentarer: Pkt 1. F-B er selv ansvarlig for det som trykkes i egne medier. Dette er ansvarsfraskrivelse på lavt nivå.  Pkt 2. Du vektlegger også Aftenposten anonyme kilder mer enn navngitte nøkkelpersoners vitnemål om at Morgan ikke var delaktig. Hvorfor sjekket dere ikke med Morten Huth, Per Erik Jacobsen, Bjørn Bagstevold, Per Morten Haugen, Carl Morten Gjeldnes og andre sentrale personer fra Morgans sykemeldingsperiode ? Når disse også i retten sier han ikke var delaktig så velger du å fremheve anonyme kilders troverdighet uten baller til å stå frem.

Min personlige mening er at du og flere andre i F-B ser det som et lite nederlag at ikke Morgan var den store stygge ulven likevel. Slik forgjenger i avisen Erling Omvik fremstilte ham som den 16.11 i følgende leder:

Nå må FFK forklare seg.

Kemneren i Fredrikstad har fulgt pengestrømmen fra FC Flora Tallinn i Estland og videre til Raio Piirojas private konto etter kort tid. Den drepende konklusjonen er at deler av FFKS pengeoverføringer til spillerutvikling i Estland i virkeligheten er lønn til den tidligere spilleren. Hvis dette er riktig har FFK vært delaktig i å unndra store beløp fra skattlegging.

Kjennelsen i Fredrikstad tingrett om å ta arrest i Raio Piirojas bolig på Gressvik for en million kroner er ikke bare en kraftig reaksjon mot den tidligere stjernespilleren. Hvis det viser seg at FFK har at bidratt aktivt til massive skatteundragelser, kan det få rettslige følger også for klubben. FFK må i så fall regne med økonomiske konsekvenser, og enda verre: En lyssky avtale, som bygger på skattejuks, kan rive ned innbyggernes tillit til FFK som en seriøs bedrift.

Morgan Andersen var daglig leder i FFK da den svært omstridte avtalen med Piiroja ble inngått i 2007. Vi mener at Andersen må forklare seg. Men også senere styreledere og medlemmer må ta ansvar for å komme til bunns i sagen. Det dreier seg ikke om enkeltpersoners handlinger, men om en fotballklubb opptrer lovlig og viser samfunnsansvar. Derfor er det viktig når FFK-leder Svein Johannessen sier til FB at han sterkt ønsker å bidra til en oppklaring.

 I sommer gikk Veigar Pall Gunnarson fra Stabæk til Vålerenga for en million kroner. Gunnarsons franske klubb skulle ha 50% av overgangssummen. TV2 avslørte at Vålerenga også ga 4 millioner for en opsjon på en juniorspiller, og at Nancy ble skadelidende for måten kontrakten ble inngått på.

Avtaler som blir skrevet for å redusere overgangssummer er i strid med Norges Fotballforbunds regelverk. Slik triksing er uheldig og må slås ned på. Men hvis det viser seg at FFK med viten og vilje har inngått en avtale som innebærer skattejuks, er det i så fall langt mer alvorlig. FFKs ledelse må gå grundig gjennom kontraktene som ble inngått med Raio Piiroja i 2007 og i årene etter. FB er blant flere medier som har stusset over at FFK-stjernen ikke fikk mer enn 600.000 kroner i lønn. Andre spillere på samme nivå tok ut over to millioner i året. FFKs ledelse bedyret at millionbeløpet som ble satt av til spillerutvikling i Estland ikke var knyttet til Raio Piirojas lønn. Hvis avtalen var et arrangement for å unngå å betale skatt, slik kemneren konkluderer med, er det flere enn pressen som er ført bak lyset.

 Her navngir Omvik kun en person i FFK-systemet som må forklare seg. Og han må forklare seg om en spesifikk avtale inngått med Raio Piiroja i 2007. Så ivrig er Omvik i sin leder at han gjentar nok en gang at FFKs ledelse må gå grundig gjennom kontraktene inngått med Raio i 2007 og i årene etter, at han gjennom navngivelsen av Morgan  for leseren peker på hvem han mener har skyld.

 Nå viste det seg at både den avtalen som FFK og tidligere ansatte ble dømt for ble tegnet før Morgan Andersen var ansatt. Og den ble faktisk konstruert på en tid da Erling Omviks egen kone satt i FFKs styre. I tillegg ble det laget en avtale med Brian West som også de samme personene stod bak. Alle avtaler som ble tegnet under Morgans tid i klubben har blitt gransket med lupe. Mye fordi media representert med bl.a F-B har satt ekstra fokus på ham. Ingen av avtalene har ført til straffemessige reaksjoner. Lovbruddene er fra tiden for og etter Morgans tid i FFK.

 Listen over de personene som er dømt for de skattemessige bruddene i FFK inneholder ikke Morgan Andersen sitt navn. Det tror jeg er et stort nederlag for F-B. De involverte og dømte har knapt nok vært nevnt med navn i F-B etter dommen. Hadde dere behandlet Morgan på samme måte om han var skyldig ? Det tør jeg sette mye penger på at dere ikke hadde gjort.
En av F-Bs mest profilerte saker  feies bare elegant under teppet av Renè Svendsen, som ansvarlig redaktør, uten at de dømte fra FFK-systemet får mer enn en liten artikkel godt gjemt inne i bladet. En av de dømte, en tidligere direktør i FFK, har ikke engang F-B omtalt med navn. Her lukter det et eller annet og det lukter ikke godt.

Lederen fra Erling Omvik inneholder så mange feil og anklagelser mot Morgan, at bare den alene burde medføre at dere kjøpte opp hele varelageret av blomster og beklagelseskort hos Ileby gartneri. Blomstene kunne dere sendt til Morgan, regningen kunne dere sendt til Erling Omvik.

Til info så ble alle også i saken rundt omtalte Veigar Pall Gunnarson (mer kjent som Stengel-saken) blankt frifunnet.

Det er ettertrykkelig fastslått at Aftenposten ikke har dokumentasjon for beskyldningen mot Morgan, men fordi Aftenposten ikke kan bevise hvem som har inngått Barsom-avtalen, skal det være presseetisk akseptabelt å opprettholde beskyldningen mot ham! Det er et fullstendig ulogisk resonnement som undergraver journalistikkens første og viktigste bud, kravet til å dokumentere sannheten, slik det fremgår av Vær Varsom-plakaten. Hva er det igjen av den seriøse journalistikken hvis man aksepterer en slik metodikk ?

 

Så kjære Renè Svendsen, ansvarlig redaktør i Fredriksstad Blad. I anstendighetens navn. Lær deg å si unnskyld.

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar