La oss skru tiden 3 år tilbake i tid. Simen Rafn takles ut av kampen mot Moss på Melløs og de neste årene er til forveksling lik det både Nicolay Solberg og Simen Standerholen har opplevd inneværende år.
Hvor er så likheten mellom disse skadene, og hvor er det FFK har sviktet ?
Det medisinske apparatet har når det oppstår en skade man tror kan være langvarig ansvar for å rapportere inn skaden slik at den er dokumentert, Dette i tilfelle det skulle oppstå senskader, men også for at spilleren skal kunne få god oppfølging i etterkant gjennom forsikringen klubben/spiller har tegnet.. Spillerne er gjennom sin obligatoriske fotball-lisens forsikret mot skader, og de fleste spillerne har også tegnet en "superforsikring" i tillegg slik at man er sikret best mulig oppfølging i etterkant. Klubben rapporterte ikke inn hverken Rafns eller Solbergs skade. Det ville overrasket meg om det er gjort for Standerholen, men la oss håpe jeg tar feil der. Derfor er jeg dypt uenig med Geir Bakken når han i Fredrikstad Blad sier at man ikke skal peke på hverandre. I 2013 tok jeg selv initiativ til å sjekke omstendighetene rundt Simen Rafns skade. Dette fordi han da nettopp hadde operert ankel for andre gang etter nevnte skade. Til min store forbauselse var ikke skaden rapportert. Det tok meg over et år å få tak i informasjon fra FFKs egen skadejournal. Etter gjentatte purringer måtte jeg selv være veldig aktiv for å få tak i de nødvendige dokumentene. De fleste som kjenner meg vet hva det betyr.
Historien gjentar seg.
Jeg har snakket med Nicolay flere ganger, og når jeg ser hvordan historien gjentar seg så blir jeg bare lei meg. Dette er unge gutter som har satset mye av livet sitt på fotballen. En skade som dette kan sette dem ut av spill for evig og alltid. Et skuldertrekk når man oppdager at systemet ikke har gjort jobben sin betaler ikke regningene for en fotballspiller som ofte har forsaket utdannelse for å satse på fotballen. Dette må FFK få på plass. Og de må få på plass en varig løsning uavhengig av hvem som sitter i førersetet i fremtiden.
Ansvaret for innrapportering ligger ene og alene på klubb. Konsekvensene av manglende innrapportering rammer ene og alene spilleren. FFK må snarest få på plass rutiner som gjør at vi ikke i fremtiden får høre slike historier igjen. Jobbinstrukser må lages for den enkelte i klubben og være et aktivt dokument som følges opp av daglig leder til enhver tid. Selv om det har blitt skiftet, og vil bli skiftet ut mange folk i FFK-systemet, så vil et slikt dokument sikre at dette ikke gjentar seg. I FFK jobber det i dag personer som burde tatt tak i dette allerede når jeg etterlyste dette i 2013.
Dessverre så tror jeg ikke FFK er alene om å ha sviktende rutiner på dette i fotball-Norge. Derfor er det viktig og tøft gjort av Nicolay Solberg å stå frem slik han gjør. Spesielt når hans kontrakt med FFK har gått ut ( lønnes nå av NAV) og fordi han har fått en sjanse til å trene med laget i vinter. Hans siste mulighet til å vise at han er god nok for ny kontrakt. Det står respekt av dette og forhåpentligvis blir ikke dette brukt mot ham. Den uteglemte skaderapporten kan dessverre vise seg å få enorme økonomiske konsekvenser for Solberg. Og spørsmålet er jo hvem som til syvende og sist har ansvar for det.
En annen ting er at Solberg har gått skadet i alt for lang tid. Klubbens største forbedringspotensial ligger i det å få skadede spiller raskt tilbake på banen. Jeg har vært tett opp til klubben siden 2007 og har sett at klubben har mye å hente her. En skadet spiller gjør ingen sportslig nytte for klubben, og det er i klubbens egen interesse å forkorte skadeperioden. Enkel hoderegning tilsier at skadene til Standerholen og Solberg har kostet klubben mange hundre tusen kroner. Nå ser det ut til at begge endelig etter lang tid har funnet ut av skaden og forhåpentligvis snart er tilbake på banen.
Jeg tror dessverre yrkesstolthet har bidratt til at en skade tar for lang tid å finne ut av. Kanskje ønsker man selv å finne ut av skaden og venter med å sende spilleren videre til neste instans. Jeg vet at man i disse tilfellene har søkt svar andre steder, men dessverre uten hell. Kanskje man på et mye tidligere tidspunkt hadde funnet svar hvis man hadde søkt kompetanse som man ofte må betale litt mer for.
Når man sitter med fasiten på skadene til Standerholen, Solberg, Momo og Rozhat så tror jeg man har mye å hente på dette området. Når Solberg i tillegg opplever at folk i systemet mener han er en syter og at det sitter i hodet, så er det ikke vanskelig å forstå at hans siste år i klubben har vært alt annet enn lystelig. Det siste året har han imponerende nok gjennomført en utdannelse som personlig trener. Mye for å lære om kroppen og stå bedre rustet hvis han skulle komme i samme situasjon senere i livet.
Hvor klubben hadde vært sportslig sett med disse fire spillerne mer på banen i år får vi aldri svar på. Personlig tror jeg disse kanskje hadde bidratt til litt flere plussmål og kanskje med et helt annet utfall av sesongen.
Mine råd til unge fotballspillere :
Hvis du blir skadet. Vær kritisk til diagnosen du får dersom du ikke merker noen bedring av skaden. Still spørsmål om skaden er rapportert på riktig måte. Be om få en kopi av rapporten.
Søk råd hos spillere som har opplevd det samme som deg. Bruk internett for å søke etter informasjon om ditt eget skadeforløp. Oppsøk fagmiljøer på idrettsskader. Dette har vært avgjørende for å finne ut av og utbedre Simen Rafns skade. Uten dette hadde han vært ferdig som fotballspiller. Solberg tok også ansvar for å finne ut av egen skade.
Meld deg inn i Niso. De gir deg en fantastisk oppfølging og står på spillerens side dersom man trenger bistand.
Prioriter utdanning. En eneste takling kan forandre livet som fotballspiller. Det finnes et liv etter fotballen. Vær best mulig rustet for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar