Nesten....er aldri nok.

Tastaturet har fått hvile en ukes tid, og reiseng har mye av skylden for dette. Samtidig så trodde jeg at jeg hadde ryddet timeplanen for lang tid fremover, men legger man et prosjekt dødt, så kan du ta gift på at det dukker opp minst 3 nye. For en rastløs mann er det derfor aldri så vanskelig å si ja.
Det var derfor tid for en liten timeout. Og for meg så betyr det rett og slett reise og golf. Reise lar seg kombinere med kona, men reise og golf gjør man sammen med mannfolk ;) På torsdag satte jeg derfor kursen mot Girona noen mil nord for europas kanskje flotteste by Barcelona. Jeg elsker Barcelona, og har besøkt byen 5 ganger. Garantert så kommer jeg igjen. Man oppdager noe nytt hver eneste gang man er i baskernes hovedstad. Men denne gangen var det Girona det gjaldt. En nydelig by det også, som vi hadde gleden av å stifte bekjentskap med i 2010. Da kun en liten svipptur innom, men med ønske om å besøke denne perlen nok en gang friskt i minne. At den i tillegg huser Spanias beste golfbane og topp 2 i Europa, ifølge diverse golfmagasiner, er heller ingen ulempe.

Det var faktisk så vakkert som bildet under.

Tour Course Golf de Catalunya

Vi ankom torsdag kveld kl 21.00 på hotellet og dette synest møtte oss når vi rullet inn på parkeringsplassen. Joda, her skulle det gå an å være i 4 dager.

Hotellet på Golf de Catalunya

Allerede kl 9.30 dagen etter skulle vi starte spillet. Men værgudene ville det helt annerledes. Denne dagen hadde det lagt seg et tykt hvitt tåkeslør over hele banen. Solen jobbet hardt for å brenne børt grøten som har for vane å dukke opp hver gang Holmenkollen-søndagen nærmer seg. Først kl 10.45 var det klart for utslag på første tee. Og selvfølgelig slo jeg ut først. Vi var til sammen 13 stk , og samtlige stod for å bivåne starten. Men nerver har ikke denna gutten nei. Slaget satt så ei kula og la seg pent i fairway ca 270m lenger fremme. Lista var lagt.

Tykk morgentåke på parkeringsplassen

De første 9 gikk litt opp og litt ned. Enten par eller trippel bogey ;) Men så løsnet det. De neste 9 spilte jeg 3 over banens par. Etter en kort pause gjøv vi løs på 10 nye hull. Resultatet på de 19 siste hullene ble 5 over banens par. Et resultat som gjorde meg ganske fornøyd. Men det var en ting som irriterte meg. På hull nr 14 hadde vi ca 140m til pinnen. Vinden litt i ryggen og slakt oppover. man så ikke hullet fra tee-stedet, men pinnen var selvfølgelig godt synlig. Valget falt på 9er jernet mitt. Treffet var upåklagelig og den hvite kula seilet mot flagget. Ballen forsvant og vi så ikke nedslaget, men jeg forstod at den var i nærheten av hullet. Irritasjonen overtok for gleden når dette synet møtte meg på greenen.

 Kun cm fra hole in one på hull 14 Tour Course

Nedslagsfeltet ser du i forkant av bildet og bak ser du at det kun manglet noen få cm på en "hole in one". Nesten er som sagt ikke nok, så det ble ingen ny hole in one på meg denne helgen heller. Dagen etter var det nye sjanser og bedre baner (tour og stadium) har jeg aldri spilt før. Denne dagen var vi oppe for å strte spillet kl 09.10. Og værgudene var med oss fra første stund.
Utfordrende og morsom bane. Jeg kommer garantert tilbake.

Stadium Course Golf de Catalunya

Dagens røver.

Grøndalen i kjent stil. Litt sen på ballen ;)

På oppfording skal jeg fortlle litt om den tøffeste spilleren jeg har møtt. Jeg har spilt mot mange råskinn opp gjennom tidene, men tøffheten til Svein Grøndalen når jeg spilte i Moss skal det mye til for å tangere. Han var ikke stygg, selv om Ralf Edstrøm nok er av en annen oppfatning. Edstrøm ble taklet omtrent inn i garderoben igjen av tøffe Grøndalen. Slik var Svein, tøff som toget, men en av hyggeligste personer jeg noengang har møtt. Rett og slett en kjernekar. Onde tunger sier trikserekorden hans ligger like under 10. Jeg vil ikke dementere den påstanden, men hvor mange ganger i løpet av en fotballkamp trikser du så mye ;)
Svein og jeg hadde en spesiell greie. Hvis jeg taklet ham hardt på trening, så visste jeg at det i løpet av den treningen eller neste var min tur å takles av Svein. Noen ganger drøyde han i det lengste. Det å gå å grue seg var alltid verst.
Men jeg var heller ikke kjent for å gi ved dørene, så når Svein taklet meg, så visste han at det kom noe i retur. Ofte drøyde jeg også i det lengste, fordi jeg visste han ventet. En senvinter skulle vi trene på Melløsgrusen, men det hadde sluddet og regnet så mye ay det var umulig denne dagen. Istedet ble vi løpende gatelangs med diverse fysiske innlagte øvelser, Bryst mot bryst, sistemann løpe forbi hele rekken først rett frem, så i sikk sakk. Og så til øvelsen hvor jeg hadde lagt inn min revansje for taklingen dagen før. Vi løp på rekke 2 og 2. Grøndalen var min makker. Nå var det skulder mot skulder som gjaldt. For de som ikke vet hva dette er så skulle vi rett og slett hoppe opp og simulere duell,skulder mot skulder. Først rolig, men så kom min finurlige plan.
I neste duell tråkket jeg ekstra hardt i og Svein mistet nesten balansen. Jeg visste da hva som skulle skje, men Svein ante selvfølgelig ikke lunta. I neste duell kom revansjen fra Svein. han tok rennafart og feiet til, men merkelig nok så var ikke jeg der. På min venstre side befant det seg nemlig en ganske så stor vanndam. I og med at unge Rafn hadde stoppet opp og tatt et halvt skritt tilbake da Grøndalen kom prustende, så var det ingenting som kunne stoppe Raufossekspressen. Han fortsatte på trynet ut i den største vannpytten i hele Moss og ble liggende dyvåt på alle fire. Selvfølgelig til kjempelatter fra alle lagkameratene.
Neste trening måtte jeg igjen vente på hevnen, men det var det verdt.

God kveld i stua.

Lurt av 200 "kvinnfolk"

Det har vært en rolig blogguke. Mange årsaker til dette, og den viktigste at jeg faktisk ikke har hatt tid. Både Spent Brygga og NDS AS er inne i prosesser der det kreves en stor grad av tilstedeværelse. Tirsdag var det medlemsmøte hvor bl.a avtalen med Værste ble lagt frem. Det var en fin redegjørelse og Øyvind Aspeng fra Stadion AS gjorde en særdeles flott figur. Mange punkter som ikke har vært fremme i lyset for medlemmene ble presentert, og de fleste var fornøyde med den presentasjonen som klubben hadde.

Det spesielle for dagen var vel at undertegnede ble nektet å svare på spørsmål fra medlem Øystein Holt når spørsmålet om samarbeidsklimaet mellom styrene kom opp. Dette ønsket ikke klubben at jeg skulle kommentere med begrunnelse at det ikke var en diskusjon som man ønsket skulle finne sted denne kvelden. Helt greit for undertegnede det, men når ønsker man å ta denne diskusjonen da. Det kom frem på dette møtet at klubben har styrt med en ulovlig samarbeidsavtale mellom AS styret og klubb siden 2007. Denne er som Umbach Hansen bekreftet ikke godkjent av NFF. Og der er vi nettopp ved kjernen i hele problemstillingen jeg har tatt opp. Dette ble påpekt av klubbstyret som gikk på i desember 2009 overfor AS styret. I dag nesten 3 år etter er ingenting fortsatt gjort. Dette er en avtale som klart forfordeler AS sine mandater i disfavør klubb. Ikke rart AS styret ikke har gjort mer for å få en ny avtale på plass. Avtalen ligger nå til vurdering hos felles advokat. 

Styreleder i AS gikk ut i FB dagen etter at jeg trakk meg, og hvor jeg kritiserte ham kraftig for å være både maktsyk og arrogant. I FB sa han at han ikke kjente seg igjen og heller ikke tok selvkritikk.

Dagen etter at jeg trakk meg i klubbstyret gikk Vigdis Abrahamsen ut av AS styret hvor hun har vært klubbens representant av samme grunn som meg. I etterkant har jeg også fått bekreftet fra flere hold om at styreleder i AS fortsetter i samme stil. Så når skal klubben ta denne diskusjonen ? En ting jeg også finner meget merkelig er AS styrets fravær på klubbens medlemsmøte, hvor man bl.a skal diskutere stadionavtalen inngått av AS. Det forteller meg at avstanden til medlemmene i klubben er akkurat slik jeg har beskrevet den.

Vi er fortsatt i rød sone , men slapp poengtrekk fordi vi har fulgt planen til NFF fra forrige gang vi ble plassert i rød soen. Odd hadde ikke klart dette og mistet 1 poeng. Neste gang vi vurderes er jeg sikker på at salgene vi gjennomførte i siste overgangsvindu har fått oss opp i gul sone. Dette i tillegg til kostnadskuttene gjør at vi på utgiftssiden ligger godt an. Da mangler det bare at vi får hevet inntektene. Det gjenstår å se om klubben med AS i spissen klarer. Å gi AS styret ros for at de har "ryddet" opp i økonomien i år er litt synonymt med å rose en tenåring for å rydde rommet han ikke har ryddet i på flere år. Og det som får oss i null eller pluss i år skyldes i stor grad salgene av Tarik og Etzaz. Hvem skal vi selge neste gang vi er på minussiden ? De største salgsobjektene er dessverre ikke i klubben lenger. Da gjenstår det å bygge opp et salgsapparat som kan øke FFKs inntektene betraktelig i årene som kommer.

Jeg har hørt noen spekulasjoner på hvorfor jeg har gått så hardt ut mot klubben som jeg har gjort. Da vil jeg si at jeg overhodet ikke har gått ut mot klubben. Jeg har gått ut mot Styreleder i AS og måten han "driver" klubben på. Hans diktatoriske tendenser vil ødelegge klubben om ikke noe gjøres. Hvorfor tar ikke eierne tak, og setter inn en annen som kan få samlet klubbens styrende organer ? De er veldig klar over problemet.

Det har også gått rykter internt i klubben, om at jeg er bitter fordi jeg ikke fikk jobben som daglig leder da denne ble utlyst. Det må være det dummeste ryktet satt ut noengang, og jeg har mistanker om hvor det kommer fra. Jeg gikk av etter at Lars Thomas Stene sa opp , og jeg har støttet ham 100% hele veien. Skulle jeg bli bitter fordi jeg ikke fikk lov til å rapportere til styreleder i AS ;) Unner rett og slett ingen den jobben. Motivet er rett og slett å få vekk en person som ikke er til klubbens beste. Jeg har tatt konsekvensene av at jeg ikke orker å jobbe slik tingene er i styret. Dessverre så ser det ikke ut til at styreleder i AS gjør det samme. Fra en røver til en annen, nemlig dagens røver.

Dagens røver.

Dette skjedde mens jeg spilte i Moss. Vi skulle spille kvalik i 1984 og møtte som vanlig 4 timer før kampstart på Larkollen Røds hotell. Der skulle vi spise middag. Jeg var 5 min for sent ute og måtte gå raskt gjennom lokalene for å komme meg inn i spisesalen. I rommene foran krydde det med kvinnfolk i alle størrelser. Jeg registrerte i øyekroken at det ikke var så veldig mange fruktfat blandt dem. De så rett og slett litt kraftige ut alle sammen, og da mener jeg ikke at de var feite. Mange av dem hadde også ganske store sko.

Inne i spisesalen møtte jeg hele laget med tilnærmet latterkrampe. De hadde nettopp fått servert historien fra hotellets eier. Dagen før hadde det kommet 4 busser med 200 mannfolk. Til frokosten dagen etter så hadde det dukket opp 200 kvinnfolk. Hva gør man da ?

Dette var en nordisk transvestitt-forening som hadde lagt årsmøtet til hotellet, uten å informere hotellet om dette i forkant. Etter middagen skulle jeg ned på toalettet, og bak meg i trappen ned trippet det 2 "damer". Jeg følte meg ikke så veldig bekvem idet jeg entrer toalettet, men til min store lettelse så fulgte de ikke etter meg. De tok istedet døren inn til dametoalettet. Når jeg gikk forbi resepsjonen stod en av dem og pratet med resepsjonisten. Det er noe feil med toalett, hørte jeg "damen" utbasunere.

Vi vant kampen og beholdt plassen i øverste liga. Om det skyldes selskapet på Larkollen Røds hotell sier saga ingenting om.

God kveld i stua

Sensurert !

Da er vi nok en uke nærmere D-dag. Det er nøyaktig 1 mnd til prosjekt 95 kg skal lande. Forrige uke var en fantastisk treningsuke. Jeg endte på 5 treningsøkter, og det er i overkant av hva jeg hadde tenkt før jeg startet, Det beste er at kroppen ikke har noen som helst problemer med å absorbere mengdene. Eneste bivirkning er at humøret stiger uke for uke.
Samtidig er vi inne i viktige arbeidsmåneder både i Moss (NDS AS) og Spenst Brygga, så overskuddet kommer godt med.
Senteret har blitt fantastisk, og i helgen var det inspirasjonsdager for Spenst treningssentere fra hele landet. Over 100 eiere/instruktører fra andre sentere var på besøk. Alle med lovord om det nye senteret.
Og vi lover å holde det på et høyt nivå. Har du lyst til å teste ut senteret er det på tide å ta seg en tur.

FFK vant nok en kamp i går, og nok en gang er det Pusic som var på rett sted til rett tid. En egenskap noen bare har, og i Fredrikstad så har Pusic virkelig blomstret. Selv om både forsvarspiller og keeper kan dele skylden for målet, så stod Pusic der da ballen kom.
Om ikke spillet i går var all verden, så smakte det likevel utrolig godt med 3 poeng. Kanskje på tide å høre på en avdanket gammel mann ?
Har hele tiden sagt at vi skal klare dette, og nå må du jaggu meg tro meg...

Pusic her jublende på bildet lånt av Dagbladet

Dagens røver

Dette skjedde 2 år etter at jeg hadde gått fra Moss til FFK. Jeg fikk mye pepper av Fredrikstadfolk, når jeg gikk til Moss FK fra Øssia istedet for å gå til FFK. Når jeg gikk fra Moss til FFK ble jeg stemplet som "Judas" i Moss, så valgene man gjør som fotballspiller kan ofte få noen følelsesmessige reaksjoner hos supporterne. Noe som jo i og for seg er helt forståelig. Fotball er følelser for alle parter. Men klubbfølelse er det meget sjelden man finner hos en spiller idag. Til det er det forretningsmessige for både spiller og klubb for dominerende. Som spiller må man tenke på egen fremtid. Den dagen klubben ikke har behov for spillerens tjenester er det ut døren, og da kan man ikke forvente 100% lojalitet tilbake fra spilleren. Synd, men sånn har nå fotballen engang blitt.
Men tilbake til dagens røver. Vi skulle spille siste treningskamp før sesongstart. Kampen gikk mot Moss FK på Gamle Fredrikstad Stadion, og det hadde kommet noen mossesupportere for å se kampen. Det var egentlig litt sjokkerende å høre all dritten som ble slengt både før, under og etter kampen. Men jeg var og er tykkhudet og blåste egentlig i det.
Kampen så lenge ut til å ende 0-0, men like før slutt ble det spilt en ball i bakrommet.
Rask som jeg var ;) ( ingen spydigheter nå takk ) så satte jeg opp farten, og rakk ballen med en lang tå rett foran hendene på Nils Espen Eriksen i mosseburet. Ballen smatt inn og vi vant 1-0.
Demokraten dekket kampen med  bl.a en fotograf. Han hadde kameraet klart i det jeg kastet meg frem med foten og knipset i samme øyeblikk som tåa traff ballen. Men på bildet i avisa dagen etter var det noe merkelig som var tusjet på nedsiden av shortsen, litt ned på låret. Det viste seg at "lille-Tarzan" hadde sneket seg ut av shortsen. Om det var kun for å være med på bildet aner jeg ikke, men det hadde tydligvis blitt for sterk kost for desken i Demokraten. De hadde tusjet med pinlig nøyaktighet rundt "kjeltringen" for at leserne ikke skulle få kaffen i halsen.
Originalbildet hadde de derimot gitt til Kent Kierdorf, og det hang selvfølgelig på veggen i garderoben når vi skulle trene dagen etter.
Men det som irriterte meg mest var at Demokraten var alt for lite rause med tusjingen. Dere kunne jo tusjet litt lenger ned på låret da :)

God kveld i stua

Vi hadde Bayern i knestående

Treningsuken har vært bra. Hele 4 økter og uken er ikke over. Idag og imorgen (22. og 23. september ) er det fagdager på Spenst Brygga. Det kommer folk fra Spenst-sentere over hele landet. Bl.a kjører hele norges treningsguru Yngvar Andersen en økt på Bjølstadjordet på andre siden av elva for Spenst Brygga. Dette kan du lese om her. Man får vel slenge seg med på en økt eller 2 slik at antall treninger runder 5 eller 6. Noe som var utopi bare å tenke på for 3 mnd siden. Men resultatene kommer og både formen og overskuddet blir bedre uke for uke.

Dagens røver
Det er ikke ofte man finner klipp på levende film fra karrieren. Men når denne dukket opp på youtube så syntes jeg at jeg måtte dele denne , og samtidig komme med dagens røver i forbindelse med kampen.

Dette var i storhetstiden til Bayern Munchen, og det var stor stas når det ble klart at vi skulle til Tyskland og spille på selveste Olympiastadion i Bayern. Kanskje den flotteste banen i Europa på den tiden.  Det var meningen at jeg skulle starte kampen, men på siste trening før avreise fikk jeg meg en skikkelig karamell. Odd Skauen hoppet ut i feltet for å fange en ball og gjorde slik keepere ofte gjør i slike situasjoner. De hopper med kneet opp. Det traff meg midt på hakespissen og jeg gikk rett i bakken. Hjernerystelse og en hodepine jeg aldri har kjent maken til ble reultatet. Men jeg var med på turen og startet på benken. Når vi ankom Munchen hade vi en liten sightseeing i nær omerådet. Vi la fort merke til at omtrent samtlige biler så ut som om de var herpt med en kulehammer. Forklaringen var en helt annen dog. Et par dager før hadde de hatt tidenes haglskur. Hagl på størrelse med golfballer hadde ødelagt omtrent alle biler som hadde stått ute. Det så veldig spesielt ut. Vi ledet kampen 1-0 lenge og til pause var det 1-1. Like før pause blir en av de største spillerne på den tiden Lothar Matthäus utvist. Etter to dytt i ryggen av Einar Jan Aas snur han seg i forståelig irritasjon og fiker til Einar Jan. Han faller som en tungvektsbokser som akkurat har fått smakt neven til Mike Tyson. De 30 000 på tribunene ser sjokkert på at deres store helt blir sendt i garderoben. Men uten sjefen så klarte de likevel å banke oss 4-1. Jeg kom inn i pausen og hadde tidenes mulighet til å sette 2-1. Etter å ha løpt gjennom fra midtbanen kommer jeg alene med keeper. Jeg satte ballen via hofta til keeper og i stolperoten og ut. Hadde bare den gått inn.... I stedet blir vi overkjørt.
Men jeg skal skru tiden 1 døgn tlbake i tid. Vi fikk nemlig lov til å trene dagen før kamp på hovedmatta. Ferdig skiftet gjorde vi oss alle klare for trening. Med unntak av en mann. Som en japansk turist i Vigelandsparken stiller Rune Gjestrumsbakken seg opp i midtsirkelen. Han har på seg fullt treningsutstyr , men med et lite kodak instamatic rundt halsen. Så stiller han seg opp og begynner å ta bilder.
Snakk om å stå med lua i hånda.

Målet i sikte

Det er onsdag og 3 treninger på 3 dager gir resultater. Det er nå bare 4 kg igjen til målet er nådd. Og det aller beste er at både overskuddet og kondisjonen sakte men sikkert våkner opp av dvalen.
I våres var det et slit å bare bevege seg 15-20 m på fotballtreningen. Idag klarer jeg lett å løpe 25-30 m i strekk ;) Jeg forstår godt hvordan Diego følte seg for noen år siden.

Ellers er det mobilisering om dagen før den viktige Stabæk-kampen. Har litt bange anelser foran en kamp alle forventer vi skal vinne. Vi får håpe mobiliseringen ikke bare gjelder denne kampen. Skal FFK overleve er vi avhengig av støtte i alle kampene, og kanskje aller mest hjemme. Jo flere som besøker stadion, desto bedre vil rammene for å drive toppidrett være. En by av Fredrikstads størrelse bør ha alle muligheter til å stille med et lag i øverste divisjon.
Ellers er det medlemsmøte og ekstraordinært årsmøte den 25.september. Håper flest mulig møter da det er viktige temaer som skal stå på agendaen. Bl.a stadionavtalen som har vært et hett tema de siste mnd. Så får vi krysse fingrene om at alle de viktige detaljene rundt avtalen kommer frem. Dette er medlemmenes mulighet til å stille de spørsmål man ønsker besvart.

Dagens røver

I 1985 var FFK på treningsleir i Antwerpen i Belgia. Per Mosgaard hadde tidligere jobbet i velferdstjenesten for sjøfolk og derav ordnet oss plass på treningsanlegget i Antwerpen. Dette var året etter at FFK hadde blitt cupmestere og samtidig rykket ned i 2.div (dagens Adecco). I forbindelse med Cupfinalen hadde laget med støttespillere fått utlevert hver sin bordeaux-fargede (eller vin røde) blazer. Denne hadde fotballformann på den tiden Åge Johansen tatt med seg i kofferten. Etter en kamp i Belgia skulle hele laget med støtteapparat ut på en restaurant og spise middag. Dette var et ganske stilig sted og som seg hør og bør stilte de fleste med vannkjemmet hår og finstasen på. Åge var imidlertid den eneste som hadde tatt på seg cupfinaleantrekket. Ulastelig antrukket i vin-rød blazer med sorte bukser og hvit skjorte, så var Åge unektelig et flott syn. Det eneste aberet var at alle kelnere på restauranten hadde nøyaktig samme antrekk. Da Åge for tredje gang skulle en liten tur på toalettet kom han tilbake med et morskt blikk. Hver gang han gikk gjennom lokalet så viftet og plystret de andre gjestene på ham for å få hans oppmerksomhet. De var nemlig overbevist om at Åge var en del av personalet og ønsket å bestille mer drikke. Da kastet Åge jakka og brukte den ikke mer den kvelden.
Har aldri sett ham med den senere heller.

God kveld i stua

Rett i koppen

Det har vært noen hektiske dager i det siste. Til tross for litt "frigjøring" i kalenderen fremover er det mer enn nok å henge fingrene i. I helgen ble det dessverre dårlig med trening, men jeg fikk meg en 9 hulls golfrunde på søndag morgen. Golf i stiv kuling var grunnen til at det bare ble med de 9.
Men idag har jeg vært 1 t på spinningssykkelen. Magisk og sosial trening som bare kan anbefales. Og da selvfølgelig på Spenst Brygga av en eller annen merkelig grunn ;) Det betyr at denne uken må være proppfull med trening skal jeg ha noe håp om å nå målene i god tid før de sosiale truslene setter inn i oktober. Det kan være greit å ha noe å gå på før det.

Ellers var det gledelig med en jobbeseier i går over Sogndal. Ingen stor kamp, men de 3 poenege gjør at vi for alvor kan tenke på ny TL-kontrakt igjen. Skulle vi lykkes med dette så var det nok ikke mange i Fredrikstad som trodde dette etter at vi solgte unna flere av de største profilene både i vintervinduet og i sommervinduet. Men jeg har hatt troen hele tiden og er overbevist om at vi klarer dette. Hvordan vi vil stå rustet til neste år er en annen historie derimot. Inntektene må økes i og med at publikumstallet i 2012 har blitt kraftig redusert. Ellers så vil vi sitte igjen med et sportslig produkt som før eller senere vil tape kampen om overlevelse i TL. Men skal inntektene økes så må markedsavdelingen styrkes med flere hoder. Noe som skal bli spennende å se om AS Styret evner å få til. Jeg har selvfølgelig mine egne tanker om det prosjektet.
Ellers er det interessant å se at den nye daglige lederen i FFK ved ansettelsen bebudet at han skulle bli mye mer synlig i media.

Dagens røver

Mange av historiene jeg har lagt ut er av eldre dato. Denne er ganske fersk og skjedde for ca 4 år siden. FFK-jr spilte i jr-NM og hadde trukket Strindheim hjemme. Kampen skulle spilles på stadion, en arena våre jr-spillere stort sett bare får brukt ved å spille på FFK2. Undertegnede hadde sagt ja til å være speaker og gutta gledet seg til å spille kvartfinalen. Det gjorde også gjestene fra Strindheim. En av foreldrene hadde fått oppgaven med å forevige og bevare kampen på video. Dessverre så var ikke batteriet så veldig godt så det holdt bare en omgang. I det jeg skal gå på toalettet kommer den hyggelige trønderfrua opp i speakerbua og spurte om jeg kunne lade kameraet i pausen. Det sa jeg selvfølgelig ja til. selv om blæra trengte en tur på det lille rom for å tømmes. Jeg oppdaterte samtidig live for de som ikke kunne følge kampen på stadion og hadde vel nærmere 300 som fulgte kampen på nett. Det poppet plutselig påå noen spørsmål som jeg "måtte" svare på. Før jeg visste ordet av det gikk pausa mot slutten. Dette uten den særdeles nødvendige blæretømmingen. Da hørte jeg dommerføyta som blåste lagene ut av garderoben og gode råd ble dyre. Jeg tittet febrilsk rudnt i rommet og observerte et tomt 

1/2 l cola pappbeger på gulvet. Shit au tenkte jeg. Jeg tømmer det etterpå og lettet på trykket. I det samme gikk døra opp og trøderfrua skulle hente kamera som jeg hadde ladet. Jeg kastet meg mot døra og fikk lukket den før madammen fikk sett kronjuvelene (tror jeg da). Så gjorde jeg meg ferdig og satte pappkruset pent fra meg på gulvet. Så gikk jeg ut til trønderfrua med kamera og unngikk å se henne i øynene.

I øyekroken derimot ser jeg at hun med stor sannsynlighet har sett noe som det går gjet-ord om på bygda i Strindheim. Håper jeg kastet kruset etter kamp ;)

FFK vant kampen, men jeg tror ikke det var det hun husket best fra Stadion

God kveld i stua

På villspor

Endelig er det fredag og etter en lang og tøff arbeidsuke er det deilig å ta en tur på Rubingen igjen. Skuldrene faller automatisk 3 hakk ned, når man har den utsikten utover Krogstadfjorden her.

Godset og Aalesund starter snart men jeg tror madammen skal få bestemme kveldens program. Setter en del penger på at det ikke blir hele kampen, men norske talenter som dominerer TV-ruta fra 20.00. Hyggelig å se at Simens bestekamerat starter for Aalesund. Ygg har vært en flittig gjest hos Simen de siste 2 årene.

Med spinning tirsdag, fotball onsdag og golf på torsdag så er det deilig å slappe av idag. Vekta er under kontroll og den 24.10 vil bli en triumfens dag ;)

Jobbmessig så har 2012 vært tidenes gullår og de neste 3 mnd vil bli veldig spennende. Det er store muligheter for at en langsiktig investering vil kaste meget godt av seg. Og det gjør ingenting :)

Søndag håper jeg virkelig hele byen støtte opp om laget og hjelper til så vi banker Lerums bedriftslag. Selv har jeg tenkt å stå på PH feltet for første gang i mitt liv. Gleder meg faktisk til det. Mot Sogndal bør det våre tettere med folk på feltet enn det har vært de siste kampene. Med seier på søndag kan vi være på trygg plass for første gang på lang tid. Vi krysser fingrene for at det skjer.

Dagens røver

Jeg annonserte sist at jeg skulle fortelle om Reine Almquist og Stefans Lundins eventyr på 80 tallet. Stefan trente Moss samtidig som Reine trente FFK og det var ikke unaturlig at de tilbrakte litt av fritiden sammen. Som dere ser under så har de også trent positurer sammen. Her begge med den berømte positur "bekymret trener".

Reine hadde akkurat kjøpt seg båt og inviterte derfor med seg Stefan Lundin på en liten tur ut i Hvalers fantastiske skjærgård. Etterhvert havner de utenfor Akerøya. En perle som er et yndet utfartsted for fredrikstadfolk.

Når det begynte å bli skumring satte de 2 svenske sjøfarerne kursen mot Fredrikstad. Ihvertfall i den retningen Fredrikstad lå. Etter ca 1 t kjøring begynte det å bli ganske mørkt og begge 2 begynte å stusse på hvorfor mastene på Øra ikke var å se. De hadde da ikke brukt så lang tid ut. Etter nok en 1/2 time får de DFDS på høyre side, eller styrbord som en sjøulk ville påpekt.
Da burde det ringt noen bjeller allerede hos søta bror, og det er godt mulig at det var det som skjedde. De bestemmer seg deretter for å søke inn til nærmeste havn for å spørre hvor de befinner seg. Svaret de får er nok ikke det de håpet å få. Den svenske navigeringen hadde ført dem til Slagentangen på andre siden av fjorden !
Reine rakk ikke treningen dagen etter !

NB ! Som en tilleggsopplysning så fikk spillerne greie på dette laaaang tid etterpå. Merkelig hvorfor Reine ikke fortalte det tidligere ;)

God kveld i stua