Desidert sist

Onsdag spilte jeg kvalifisering til F-B open "Fredrikstads beste golfer".  Arrangementet går på den nye golfbanen på Øssia. Etter en sesong med lite golfing så hadde jeg egentlig ikke tenkt å melde meg på. Men når jeg ble ringt opp av Knut Anders Blystad i F-B med forespørsel om å delta, så er jeg såpass dannet at jeg takket ja. Jeg kunne sågar be med 3 andre fra FFK a-lag.
På onsdag stod jeg på tee-off sammen med mange andre håpefulle golfere. I min ball gikk 13 år gamle Benjamin Løvdal og den noe eldre Pål Tollefsen. Benjamin viste overbevisende spill til å være 13 år, og som sønn av legenden Ørjan Løvdal så er det tydelig at Benjamin har ført idrettstalentet videre. Pål Tollefsen , som kun har spilt i 2 år, var imponerende bra. Og han slo lenger enn meg. Det var irriterende ;) Spillet mitt var derimot laaaaangt under pari. Jeg presterte nok min dårligste golfrunde noensinne. Jeg kunne ha masse unnskyldninger, men sannheten var at jeg på onsdag rett og slett sugde balle. Slag i hytt og pine på en helt ukjent bane. Men selskapet i ballen var så bra at jeg faktisk ikke brydde meg. (Rekk opp handa den som trodde på den ;)  )
I dag morges så tikket det inn en melding på telefonen fra Vidar Henriksen i F-B.

Har kjøpt meg hjelm etter å ha sett resultatlista fra golfen.

Vidar bor nemlig ved hull 16 på den nye banen og jeg dro på smilebåndet når jeg så den. Jeg slenger med leppa til øst og til vest og må da selvfølgelig tåle å få noen meldinger tilbake. Jeg spurte hvilken plass jeg kom på og han replikerte irriterende raskt.

Desidert sist-ber Sparre Enger lage ny sak når han kommer på jobb i kveld. Du fikk 13 poeng. ( Det laveste jeg noensinne har fått)

Tor Sparre Enger tok nemlig bildet under på et av de hullene hvor jeg faktisk spilte bra

Men jeg får si som Ndure. "Jaj tok det roli, ikke vits å slite maj ut. "Finalen går på lørdag og idag har jeg vært på foredrag med mental trener Geir Jordet. Jeg sier ikke mer.  Bortsett fra at jeg IKKE stiller med samme antrekk som over. Finalen går imorgen og alle som har meldt seg på får spille. Og alle stiller likt imorgen, så runden onsdag teller ikke ( ser dere alle unnskyldningene jeg bygger opp her nå ?)

Dagens røver
Vi gir oss ikke med Reine Almquist, men drar denne gangen inn Morten Hanssen. Morten med en fortid i Askim og Vålerenga kom til FFK etter 85-sesongen. Morten var her i 10 sesonger og var også i trenerteamet noen år.

I en seriekamp hadde Morten fått seg en smell i kneet. Han hadde vondt dagen etter og teipet derfor kneet gjennom hele treningsuken. På kampdag satt Morten og gjorde seg klar. Teipingen fikset han selv. Idet han skal dra på seg strømper og leggskinn sier Reine:

Men Morten, var det inte det andra kneet du hadde ondt i ?

Morten ser dumt på Reine, og i samme øyeblikk oppdager han at han nettopp hadde teipet feil kne. Han rev da av seg teipen til øredøvende latter fra oss andre.
Om han teipet det andre kneet er jeg usikker på derimot. Men mest sannsynlig så var Morten som undertegnede bedre på fotballbanen enn på dansegulvet. Min dans ser nemlig ut som om begge knærne er teipet sammen.

En tung dag...

Selv om jeg føler meg stadig lettere. I går var det både veiing og kamp mot Aalesund. Veiingen gikk klart best. Det lyser blå lys over hele byen nå, og dersom FFK fortsatt skal være et TL-lag i 2013 så må vi begynne å vinne kamper. Spesielt kamper mot lag som i utgangspunktet har en dårlig bortestatisikk. Jeg kunne brukt mye tid på hva jeg synes er galt, men lar den ligge.
Så da hopper jeg over til mandagens ubarmhjertige veiing. Som jeg har nevnt tidligere så lyver hverken tabellen eller vekta.

Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt:              108,5

Vekt forrige gang 102,8

Dagens vekt:         101,8

Litt statistikk:

Vekttap fra oppstart                   6,7 kg

Vekttap i %                                6,17 %

Gjenstående fettlag                    6,8 kg

Vekttap pr uke til mål 715 gram

Jeg er omtrent halvveis til målet og er kun 6,8 kg unna. Utfordringen er at når man trener såpass ofte som jeg gjør så erstatter du fett med muskler. Og en klok mann sa til meg en gang at muskler veier mer enn fett. Tidligere så har jeg gått fort ned og fort opp. Dette fordi jeg omtrent har sultet meg ned i vekt. Ikke spesielt smart, så denne gangen skal jeg ta det litt mer rolig nedover.

Nå er ikke vi fotballspillere (eks da) spesielt kjent for å være så smarte, og noen hevder til og med at heading er farlig. Man dreper mange hjerneceller sies det hver gang man header en ball. Min styrke som spiller var nettopp hodespillet, noe som kanskje kan styrke teorien ytterligere ;) Og når man kler seg slik som dette så forstår alle at det må være noen senskader ute og går ( tenker da selvfølgelig på mannen til venstre )

Dette er nok engang en bekreftelse på at velger du dresser som ikke er mainstream, så legger ikke folk merke til at du er feit. Det var garantert ikke din første tanke når du så dette bildet.

Dagens røver

Nok en gang er vi i Reine Almquist tiden. Dette året var det bestemt at det ingen kamper skulle ende uavgjort. Var dette resultatet ved kampslutt så skulle det arrangeres straffespark-konkurranse. Dette etter forslag fra Tom A Schanche og fotballens venner i 1987.
Sesongen 1986 så spilte FFK utrolig mange uavgjort-kamper, men dette året hadde vi kun 1 uavgjort. Forslaget var kontroversielt, og i og med at dette ble fjernet allerede i -88 så kan det vel ikke sies å ha vært spesielt vellykket. Vi trente på straffespark og selvfølgelig satte Reine opp en liste før kampene. Før jeg kommer til lista så skal jeg introdusere hovedpersonen i dagens røver, nemlig Kent Kierdorf (Kirre).

En helt fantastisk kille fra Sverige. Utadvendt og en fyr du bare likte med en gang. Men Kirre var en bedre selger og humørspreder enn fotballspiller, selv om han gjorde sine saker bra i FFK. Kirre hadde en urokkelig tro på egne ferdigheter, og dette har han også tatt med seg videre i livet. Han er idag direktør for Lisebergs övernattinger i Gøteborg. Men tilbake til lista. Reine hadde satt opp 5 stk som skulle ta straffer. Jeg var en av dem. Når Reine leste opp lista så rakk Kent opp handa.

Men Reine, var är jag på din lista då ?

Reine tittet opp fra lista han nettopp hadde lest opp, og så sa han mens han tittet ned på arket han hadde i handen: "Hmmm Kirre et ögonblick, du står inte på denne sidan, ock inte på denna heller" sier han idet han snur arket rundt.
Kirre spurte aldri noe mer om han fikk ta straffespark.
Det hører med til historien at den ene straffespark-konkurransen vi hadde dette året( mot Vard Haugesund) endte med tap.
Gjett hvem som bomma for FFK ?

God kveld i stua !
NB !
Som et liten tilleggsopplysning så spilte FFK2 vannpolokamp mot Drøbak Frogn idag. Kampen endte 2-2 etter at FFK lå under 2-0 til pause. I andre viste de unge gutta stor moral. Oscar Hansen satte inn 1-2 målet på straffe ( Ole Strømsborg misset på straffe i 1.omg på 0-0) og Fabien Vidalon satte ballen i eget nett og 2-2.
Av en eller annen merkelig grunn var det deilig å se at akkurat han dummet seg ut !

Hund selges grunnet skuffelse ;)

Selger min Franske Bulldog Børre ;)

Årsaken ser du her.

Alternativt så må jeg bare sende ham på knallhard opplæring for å unngå pinlige scener som dette.
Jeg sa "Piss på den blå ballen " Han valgte noe annet.


Men spøk tilside. Børre er fantastisk, og jeg er stolt av at han har egne meninger.....grrrrrrr

Landeveiens knekt

I dag tok jeg frem racersykkelen fra kjelleren igjen. Jeg byttet denne til meg i fjor høst. Joacim Thomassen hadde en sykkel han ikke brukte, og jeg hadde en trdemølle som bare samlet støv. Så vi byttet likt. Nå har han en tredemølle han kanskje ikke bruker og jeg en ditto sykkel. Jeg hadde min 5. tur på sykkelen idag. Det vet jeg fordi jeg bruker appen Endomondo på min Iphone. Et fantastisk program jeg anbefaler alle å laste ned. Gratisversjonen er mer enn bra nok, ihvertfall for meg. Den gir deg god statistikk på økta, og det er litt gøy å sammenligne med de tidligere turene.
Eller, det kan fort bli litt slitsomt. Jeg er ekstremt konkurransemenneske og skal selvfølgelig slå den forrige tiden HVER gang. Og idag fikk jeg uttelling. Runden er på 28,11 km, og tiden idag var over 6 min bedre enn siste turen i november 2011. Og hele 25 min raskere enn den første turen også i november 2011. Det er fremskritt som smaker godt :)

Sykkel har nemlig vært et redskap jeg har brukt ekstremt mye som ung. Jeg jobbet som avisbud for både Demokraten, F-B og til sist Aftenposten. I tillegg syklet vi både til trening og kamper. Ingen foreldre som kjørte her i gården nei. Om sommeren bodde jeg i Halden , der foreldrene mine drev bensinstasjon, og selvfølgelig syklet jeg frem og tilbake 4 ganger i uken for å trene. Sykkelen hadde jeg selv betalt for "avispengene". En DBS Winner med 10 gir.
Ikke spesielt trygt å ferdes på E6 med tynne racersykkel-dekk i møte med vogntog bare cm fra deg. At det gikk bra var bare et under. Men vår generasjon brukte heller ikke sikkerhetsbelte i bil, sykkelhjelm etc.

Dagens røver

Vi kan bevege oss tilbake til Reine Almquist igjen. Han var selvutnevnt kvakksalver og hadde en løsning på de aller fleste problemer. Hadde noen stiv nakke tok han på seg rollen som kiropraktor og "snappet" nakken på plass. Uansett hvilken skade du hadde , så hadde Reine en løsning. På den tiden så kom det også noe nymotens dekke på Sandbakken i Sarpsborg. Østfolds første kunstgressbane ble lagt. Jeg kaller det vel heller Norges største biljardbord. Det så nemlig ut som filten på et biljardbord lagt rett opp på asfalt. Banen var knallhard og ballen spratt noe helt sykt der. Var du dum nok til å sklitakle fikk du bare ta konsekvensene. Og jeg var dum nok selvfølgelig. Å tenke konsekvenser når en rund ball er involvert har aldri vært min sterkeste side. Det er ikke få ganger jeg har våknet mitt på natten for å dra lakenet ut av tidenes brannsår på utsiden av låret. Eller våkne er vel feil ord. Prøv å sovne etter at du har tatt rennafart og sklidd 5m bortover filtteppet hjemme. Da sover du ikke serru...
Men en gang hadde Reine en løsning klar. Etter en kamp hadde jeg mitt sedvanlige brann/skrubbsår på legg og lår.

Jag fiksar detta Rafn, sa Reine og tok frem en sprayboks.

Den inneholdt flytende plaster og Reine begynte å riste på den. Så sprayet han rett på et åpent blødende sår. Den smerten som traff meg millisekunder senere er det verste jeg noengang har kjent. Hadde jeg klart å fokusere så hadde jeg slått Reine rett ned, men smerten var vedvarende i minst 2t etterpå. Har du sett en voksen mann gråte så kan du gange det med 10. Jeg var rett og slett fortvilet. Når smertene endelig roet seg litt leste jeg på bruksanvisning. Der stod det.

Spray aldri på åpent sår.

Det var siste gang Reine fikk nærme seg noe som lignet skade på meg .

God kveld i stua

Vinn eller forsvinn

Mandag er det en viktig kamp for FFK. Vinne eller forsvinn sies ofte om viktige kamper for lag i sumpa, og det er nesten en slik kamp på mandag. At Sulf og Saftkokerne ikke vinner om dagen er en trøst, men skal vi komme forbi så må vi vinne kamper hjemme. Statistikken har vært god mot Aafk hjemme, men statistikk er ikke nok. Her må vi rett og slett opp til bevis.

Jeg tok derfor en tur ned på lørdagens trening for å sjekke ut status og for å ta en titt på prøvespillerne.
Etter å ha bivånet det hele, så skal jeg ikke gå i samme felle som sportdirektør Shebby Sing i Blackburn. Han kritiserte offentlig Gamst Pedersen. Jeg nøyer meg bar med å si.

-Det er langt lavere odds på at jeg starter kampen mot Aafk enn Henri Camara. 

Det kan vel bare betegnes som et skudd i blind ingen vet hvor traff ;) Det er ingen tvil om at Jocke og co jobber iherdig om dagen, men med begrensede midler er det ikke alltid like enkelt.

Ellers hadde jeg en spinningtime igår og bare det å kunne gjennomføre en trening dagen etter kamp er enorme fremsteg. I våres var det nesten 1 uke i horisontalen etter en kamp, med ganske store smerter. Det begynner faktisk å kjennes ut som kroppen våkner litt igjen. Og for dere som tror jeg drømmer om et comeback på mandag. Slapp av, toget har gått og  togstasjonen, perrongen og skinnene er borte ;)

Dagens røver
I 1983 spilte Moss FK hjemme mot Enga. Dette var en av de få gangene Melløs var tilnærmet full. De andre gangene var når FFK stod på motsatt banehalvdel. Det var stort sett bare kampene mot disse 2 lagene som trakk stinn brakke. I buret til Enga stod keeperlegenden og landslagets Tom R Jacobsen.

Tom R var en fremragende keeper og ble sågar belønnet med 10 poeng på VG-børsen etter en landskamp mot Sveits i Bern i 1980. En kamp Norge vant 2-1. Et stykke ut i første omgang blir det spilt en ball i bakrom og den starter jeg på. Tom R Jacobsen har ganske god kontroll, men likevel jager jeg i tilfelle han skal glippe den. Også for å vise ham at jeg er der om han skulle misse. 3m fra Tom R Jacobsen svinger jeg til siden for å ikke treffe ham. Da setter Tom R albuen opp og treffer meg rett i halsregionen. En ganske idiotisk oppførsel da det var ganske tydelig at jeg styrer unna for å unngå sammenstøt. Dagens dommer Thorodd Presberg fra Godset burde blåst både straffe og rødt kort, men ingenting skjer. Bortsett fra at jeg må ha medisinsk hjelp da. Det hjelper heller ikke i etterkant når jeg reiser meg opp og viser Presberg merket på halsen etter albuen til Jacobsen. Thorodd Presberg var en fantastisk dommer. Med erfaring på høyt nivå både innen fotball og bandy visste han hva spillet gikk ut på. Han småpratet og fleipet med spillerene og det ble sjeldent stygge episoder i kampene han dømte. En erfaring mange av dagens dommere mangler. Har du spilt på høyt niva leser du både situasjoner og spillerenes reaksjoner bedre. Men denne gangen sov ellers gode Presberg.

2 min etter fikk vi corner. Ballen ble slått inn mot keeper og Tom R Jacobsen hadde full kontroll. I det ballen dalte mot hendene hans kom 88 kg med hevnlyst farende gjennom luften. Jeg traff Tom R med et smell, og han havnet velfortjent sprellende i nettmaskene. Hvor ballen havnet ante jeg ikke , men jeg traff det jeg siktet på. De andre spillerne på Enga samlet seg rundt meg og fortalte hvor stor idiot jeg var. Jeg bare gliste tilbake og sa at nå var det 1-1. I bakgrunnen så jeg at Tom R ble hjulpet ut av nettmaskene.
Presberg kalte meg til seg, og jeg var egentlig forberedt på en tidlig dusj. Nærmere rødt kort har jeg nok aldri vært, men jeg tenkte at det hadde det faktisk vært verdt. Uten at de andre spillerne hører det så sier han lavt til meg:

-Jeg så ikke den første, men den andre så jeg. Nå holder det !

Til ville protester fra Engaspillerne så får VIF bare frispark. De protesterer så iherdig at Presberg drar det gule kortet mot en av dem. Selv var jeg ganske fornøyd med utfallet.
Sylvester Stallone spilte inn sin første Rambofilm i 1982 og jeg siterer John Rambo

-He did first blood.

God kveld i stua

Terje Kojedal startet med trøyeholding

Jeg har akkurat kommet hjem fra kveldens old-boys kamp mot Øssia, og dette var egentlig seriefinalen.
Vi har bare seiere og ville med nok en idag vært klare seriemestere 2 runder før slutt.
Nå skal jeg ikke kjede dere med gymtimen for eldre menn men bare konstatere 2 ting. Jeg og alle andre har ikke mistet vinnerinstinktet. Bare tempo, vettet, touchen og selvinnsikten. Og når det koker forsvinner sportmensship som dugg for solen.
Alt annet er på plass. Kampen endte 2-2, men hvem bryr seg bortsett fra de som deltok i kveld.

Denne uken er det smalhans og det betyr at det blir en tøff helg uten de store utskeielsene i matveien. Mulig jeg skreller meg en drue eller 2 ispedd 3-4 rosiner. I morgen kveld blir det spinning, og nok en myte vil bli bekreftet. Menn kler ikke sykkelshorts. Spesielt ikke med innlagt bleie.
Omtrent slik ser jeg ut ( inne i mitt hode). Virkeligheten dog...

Som en skikkelig syklist har jeg selvfølgelig gått til innkjøp av sykkelsko som gir et bedre tråkk enn vanlige joggesko. Faktisk er spinning både gøy og sosialt. Og det er jo det trening skal være.

Dagens røver
Tidlig på 80-tallet var det sjelden man ble holdt i trøya men det hendte at enkelte midtstoppere benyttet seg av tjuvtrikset. Spesielt de som hadde landskamper og spilt mot mer meriterte motstandere enn oss gamper i Norge. Terje Kojedal var en slik spiller. I 1983 spilte han for Ham Kam og han forsvant til fransk fotball i 1985. Mulhouse het klubben han senere spilte for.

På våren spilte vi kamp på Briskby stadion og som spiss fikk jeg fort nærkontakt med landslagsspilleren Kojedal. Hver eneste gang så dro han meg i trøya uten at dommeren reagerte. Etter 4-5 ganger begynte jeg å bli ganske irritert. Og en irritert Rafn i gamle dager gjorde mer vondt for motstanderne enn en irritert old-boys Rafn idag. Jeg ga og tok i de fleste dueller og som regel fikk motsanderen mer vondt enn meg. Det var nesten slik at omsetningen til diverse fysioterapeuter rundt i Norge miste 20-30% av omsetningen den dagen jeg la opp ;)
Men tilbake til fighten mot Kojedal. Når han for sjette gang dro meg i trøya snudde jeg meg og så han rett inn i øya.

Drar du meg i trøya en gang til får du denne midt i trynet, sa jeg mens jeg viste ham albuen min

I neste duell fortsatte Kojedal med tjuvtrikset og helt automatisk spente jeg albuen tilbake. Jeg registerte ikke om jeg traff ham, men bare fortsatte å spille. Et par minutter etter får vi corner og jeg tar oppstilling på bakerste stolpe.
Det er en ting jeg ikke forstår med dagens FFK-lag. Hvorfor søker ikke en av spillerne mot bakerste stolpe på dødballer? Veldig ofte havner ballen der, men meget sjelden er det rød/hvit spiller der. Bare å lure seg rundt på bakerste konsekvent, og minst 1 gang i løpet av kampen så vil ballen garantert havne der.
På Briskeby fikk vi som sagt corner og jeg får stå merkelig alene. Når jeg snur meg ser jeg at Kojedal har fått en god gammeldags blåveis. Trøya mi fikk være i fred resten av kampen. Vi vant og Kojedal var ikke i dårligere stand at vi handshaket etter kampen og skiltes som venner. Jeg vant duellen og respekten den dagen, men karrieren til Kojedal ble nok endel hakk vassere enn min.
Så til syvende og sist så vant vel Kojedal ;)

God kveld i stua

På overtid

Mandag er veiedag og stress og mas gjorde at jeg rett og slett glemte det. Et 50 årslag på fredag var kanskje også årsaken til at jeg ikke var så "veldig" hissig på å veie meg igår. Men har man lagt hode på hoggestabben så er det bare å følge opp.
Derfor spratt jeg opp på vekta idag morges og resultatet var som forventet ikke gjenstand for bølgen fra store stå.
Jeg har kort og godt stått på stedet hvil denne uken og veier helt nøyaktig det samme som forrige uke. Nemlig 102,8 kg.

Ny oppdatert status blir derfor
Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt:                                    108,5

Vekt forrige gang                       102,8

Dagens vekt:                              102,8

Litt statistikk:

Vekttap fra oppstart                   5,7 kg
Vekttap i %                                5,25 %
Gjenstående fettlag                    7,8 kg
Vekttap pr uke til mål                742 gram

 

Så da har jeg lagt grunnlaget for en uke på vann, brød og havrelefse.

Legger ved et bilde fra Dubai for noen år siden, fortsatt feit ;) Men mest for å minne leserne på at jeg skal hit igjen kun noen dager før jeg fyller 50 i oktober. Så fristelsene står i kø..
Og så litt for å missunne deg da...

Da er det dags for dagens røver som omhander Reine Almquist, her i passiar med undertegnede.

Dagens røver.

Sist var vi i Moss FK, og nå er det på tide å forlate byen uten både mosselukt og eliteserielag. Føler at jeg ihvertfall kan være litt breial en stund til.

Vi er i Fredrikstad igjen. Vi er på slutten av 80 tallet og Reine Almquist er trener i klubben. Mye er sagt og skrevet om Reine , men mann med flere fobier og sterkere overtro finnes ikke. Som et lite eksempel. Han hadde kranglet med madammen Kjerstin, og måtte derfor innfinne seg i å ligge på en trang toseter om nattan. Dagen etter spilte vi kamp, og den vant vi. Deretter lå Reine alltid på denne sofaen dagen før kamp. Helt til vi igjen tapte. Slik kunne han bytte på ritualer nesten fra kamp til kamp. Jeg har bøttevis av historier om Reine og det var når man skal oppsummere det en veldig spesiell fyr. Han klarte å erte på seg samtlige samboere til spillerne i forbindelse med en kamp.

Vi fikk som regel lov til å ta med samboer/kone/kjæreste på en bortekamp i løpet av året. Dette året hadde klubben valgt bortekampen mot Vard i Haugesund. Vi startet opp tidlig på morgenen fra Holmen og tok deretter fly fra Fornebu i Oslo. Når vi kom frem til Haugesund, så kjørte vi til et spisested for å innta en middag 4 t før kamp. Eller spillerne skulle rettere sagt innta middag. Reine likte ikke at damene var med, så han hadde gitt beskjed om at det bare var spillerne som skulle spise. Damene måtte vente utenfor og måtte ordne seg selv, mens vi var inne og spiste.

Jeg trenger vel ikke nevne at stemningen allerede da begynte å koke for enkelte av fruene. Nå tapte vi dessverre denne kampen, og du kan jo gjette hvem som fikk skylda.

Jepp, Reine la hele skylda på kvinnfolka. Vi hadde jo tapt og så lenge kvinnfolka var med så var det jo for ham naturlig å dra konklusjonen at det var her årsaken til tapet lå. Når vi landet på Fornebu så var Reine mildt sagt ganske muggen. Det var forøvrig 99,9 % av kvinnfolka også.

Vi setter oss i bussen på vei hjem, og Reine inntar setet helt foran i bussen. Sjåføren setter på en videofilm, og det var greit for å få tiden til å gå, og kanskje for å lindre den trykkende stemningen i bussen. Reine strekker demonstrativt hendene opp og holder seg fast i hattehyllen over. Resultatet er selvfølgelig at de bak ikke får sett. Når en av damene pent spør ham om å ta ned hendene snur Reine seg sakte rundt og sier de bevingede ord.

Det var da voldsomt med klaging på dere. Dere skal være fornøyd at dere fikk lov til å være med.

Det var siste gangen damene meldte seg på til en tur så lenge Reine var i klubben forøvrig ;) 

God kveld i stua