Terje Kojedal startet med trøyeholding

Jeg har akkurat kommet hjem fra kveldens old-boys kamp mot Øssia, og dette var egentlig seriefinalen.
Vi har bare seiere og ville med nok en idag vært klare seriemestere 2 runder før slutt.
Nå skal jeg ikke kjede dere med gymtimen for eldre menn men bare konstatere 2 ting. Jeg og alle andre har ikke mistet vinnerinstinktet. Bare tempo, vettet, touchen og selvinnsikten. Og når det koker forsvinner sportmensship som dugg for solen.
Alt annet er på plass. Kampen endte 2-2, men hvem bryr seg bortsett fra de som deltok i kveld.

Denne uken er det smalhans og det betyr at det blir en tøff helg uten de store utskeielsene i matveien. Mulig jeg skreller meg en drue eller 2 ispedd 3-4 rosiner. I morgen kveld blir det spinning, og nok en myte vil bli bekreftet. Menn kler ikke sykkelshorts. Spesielt ikke med innlagt bleie.
Omtrent slik ser jeg ut ( inne i mitt hode). Virkeligheten dog...

Som en skikkelig syklist har jeg selvfølgelig gått til innkjøp av sykkelsko som gir et bedre tråkk enn vanlige joggesko. Faktisk er spinning både gøy og sosialt. Og det er jo det trening skal være.

Dagens røver
Tidlig på 80-tallet var det sjelden man ble holdt i trøya men det hendte at enkelte midtstoppere benyttet seg av tjuvtrikset. Spesielt de som hadde landskamper og spilt mot mer meriterte motstandere enn oss gamper i Norge. Terje Kojedal var en slik spiller. I 1983 spilte han for Ham Kam og han forsvant til fransk fotball i 1985. Mulhouse het klubben han senere spilte for.

På våren spilte vi kamp på Briskby stadion og som spiss fikk jeg fort nærkontakt med landslagsspilleren Kojedal. Hver eneste gang så dro han meg i trøya uten at dommeren reagerte. Etter 4-5 ganger begynte jeg å bli ganske irritert. Og en irritert Rafn i gamle dager gjorde mer vondt for motstanderne enn en irritert old-boys Rafn idag. Jeg ga og tok i de fleste dueller og som regel fikk motsanderen mer vondt enn meg. Det var nesten slik at omsetningen til diverse fysioterapeuter rundt i Norge miste 20-30% av omsetningen den dagen jeg la opp ;)
Men tilbake til fighten mot Kojedal. Når han for sjette gang dro meg i trøya snudde jeg meg og så han rett inn i øya.

Drar du meg i trøya en gang til får du denne midt i trynet, sa jeg mens jeg viste ham albuen min

I neste duell fortsatte Kojedal med tjuvtrikset og helt automatisk spente jeg albuen tilbake. Jeg registerte ikke om jeg traff ham, men bare fortsatte å spille. Et par minutter etter får vi corner og jeg tar oppstilling på bakerste stolpe.
Det er en ting jeg ikke forstår med dagens FFK-lag. Hvorfor søker ikke en av spillerne mot bakerste stolpe på dødballer? Veldig ofte havner ballen der, men meget sjelden er det rød/hvit spiller der. Bare å lure seg rundt på bakerste konsekvent, og minst 1 gang i løpet av kampen så vil ballen garantert havne der.
På Briskeby fikk vi som sagt corner og jeg får stå merkelig alene. Når jeg snur meg ser jeg at Kojedal har fått en god gammeldags blåveis. Trøya mi fikk være i fred resten av kampen. Vi vant og Kojedal var ikke i dårligere stand at vi handshaket etter kampen og skiltes som venner. Jeg vant duellen og respekten den dagen, men karrieren til Kojedal ble nok endel hakk vassere enn min.
Så til syvende og sist så vant vel Kojedal ;)

God kveld i stua

På overtid

Mandag er veiedag og stress og mas gjorde at jeg rett og slett glemte det. Et 50 årslag på fredag var kanskje også årsaken til at jeg ikke var så "veldig" hissig på å veie meg igår. Men har man lagt hode på hoggestabben så er det bare å følge opp.
Derfor spratt jeg opp på vekta idag morges og resultatet var som forventet ikke gjenstand for bølgen fra store stå.
Jeg har kort og godt stått på stedet hvil denne uken og veier helt nøyaktig det samme som forrige uke. Nemlig 102,8 kg.

Ny oppdatert status blir derfor
Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt:                                    108,5

Vekt forrige gang                       102,8

Dagens vekt:                              102,8

Litt statistikk:

Vekttap fra oppstart                   5,7 kg
Vekttap i %                                5,25 %
Gjenstående fettlag                    7,8 kg
Vekttap pr uke til mål                742 gram

 

Så da har jeg lagt grunnlaget for en uke på vann, brød og havrelefse.

Legger ved et bilde fra Dubai for noen år siden, fortsatt feit ;) Men mest for å minne leserne på at jeg skal hit igjen kun noen dager før jeg fyller 50 i oktober. Så fristelsene står i kø..
Og så litt for å missunne deg da...

Da er det dags for dagens røver som omhander Reine Almquist, her i passiar med undertegnede.

Dagens røver.

Sist var vi i Moss FK, og nå er det på tide å forlate byen uten både mosselukt og eliteserielag. Føler at jeg ihvertfall kan være litt breial en stund til.

Vi er i Fredrikstad igjen. Vi er på slutten av 80 tallet og Reine Almquist er trener i klubben. Mye er sagt og skrevet om Reine , men mann med flere fobier og sterkere overtro finnes ikke. Som et lite eksempel. Han hadde kranglet med madammen Kjerstin, og måtte derfor innfinne seg i å ligge på en trang toseter om nattan. Dagen etter spilte vi kamp, og den vant vi. Deretter lå Reine alltid på denne sofaen dagen før kamp. Helt til vi igjen tapte. Slik kunne han bytte på ritualer nesten fra kamp til kamp. Jeg har bøttevis av historier om Reine og det var når man skal oppsummere det en veldig spesiell fyr. Han klarte å erte på seg samtlige samboere til spillerne i forbindelse med en kamp.

Vi fikk som regel lov til å ta med samboer/kone/kjæreste på en bortekamp i løpet av året. Dette året hadde klubben valgt bortekampen mot Vard i Haugesund. Vi startet opp tidlig på morgenen fra Holmen og tok deretter fly fra Fornebu i Oslo. Når vi kom frem til Haugesund, så kjørte vi til et spisested for å innta en middag 4 t før kamp. Eller spillerne skulle rettere sagt innta middag. Reine likte ikke at damene var med, så han hadde gitt beskjed om at det bare var spillerne som skulle spise. Damene måtte vente utenfor og måtte ordne seg selv, mens vi var inne og spiste.

Jeg trenger vel ikke nevne at stemningen allerede da begynte å koke for enkelte av fruene. Nå tapte vi dessverre denne kampen, og du kan jo gjette hvem som fikk skylda.

Jepp, Reine la hele skylda på kvinnfolka. Vi hadde jo tapt og så lenge kvinnfolka var med så var det jo for ham naturlig å dra konklusjonen at det var her årsaken til tapet lå. Når vi landet på Fornebu så var Reine mildt sagt ganske muggen. Det var forøvrig 99,9 % av kvinnfolka også.

Vi setter oss i bussen på vei hjem, og Reine inntar setet helt foran i bussen. Sjåføren setter på en videofilm, og det var greit for å få tiden til å gå, og kanskje for å lindre den trykkende stemningen i bussen. Reine strekker demonstrativt hendene opp og holder seg fast i hattehyllen over. Resultatet er selvfølgelig at de bak ikke får sett. Når en av damene pent spør ham om å ta ned hendene snur Reine seg sakte rundt og sier de bevingede ord.

Det var da voldsomt med klaging på dere. Dere skal være fornøyd at dere fikk lov til å være med.

Det var siste gangen damene meldte seg på til en tur så lenge Reine var i klubben forøvrig ;) 

God kveld i stua

Grilldress og sjøbein.

Jeg har en innrømmelse å komme med som på mange kan være litt sjokkerende. I mer enn 23 år har jeg hatt campingvogn. Og i alle disse årene så har den stått på Rubingen Camping i Saltnes. En uoppdaget perle som mange ikke vet om. Drar du på Saltnes så er det Saltholmen som er målet. Jeg er nok ingen A4 camper med grilldress og åpen teltdør for alle naboer på plassen. Ikke digger jeg svensktopper heller. Faktisk brukte vi vogna så lite at vi vurderte å kvitte oss med hele greia. Maks 3-4 overnattinger pr år de siste 10 årene.
Men plassen er fantastisk og vi ligger 20 m fra vannkanten i første linje. Så valget ble enkelt. Vi satset mer enn noengang og kjøpte ny vogn. I tillegg anskaffet vi nord-europas største spikertelt. Deretter satte vi opp en platting med glassrekkverk. Resultatet er hytte på ca 50 kvm 20 m fra stranda med platting på ca 40 kvm.
Så lite har vi brukt vogna de siste årene at flere naboer spurte om vi var nye i år når vi satt igang med prosjektet. I år har vi hatt mer enn 120 overnattinger. Men grilldress har jeg fortsatt ikke kjøpt.

Når man bor så nærme vannet er det et must med båt. Til madammens store protest, men med moralsk støtt fra begge sønnene , investerte vi i båt i starten av juli. Den har blitt flittig brukt, og til og med madammen storkoser seg på sjøen. I dag tok vi turen til Hankøsundet . Der ankret vi opp, badet og tok livet med ro. På slike dager er Norge verdens beste sommerland. De andre 364 dagene i året er jeg mer tvilsom. Dette var årets beste dag for oss. Den andre sommerdagen var vi i Tyrkia ;)

Denne uken har det vært litt for sosialt i forhold til prosjektet 95 kg. Et 50 årslag på lørdag med verdens beste mat og kaker var en utfordring. Så denne uken blir desto tøffere. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Men jeg er 100% sikker på at jeg skal klare dette og ligger foran skjema.
Her ligger godsaken på litt over 100 kg og griller seg i dagens nydelige solstek.
NB ! Bildet er ikke manipulert

Dagens røver

Moss FK spilte borte mot Viking og i mål stod Tore Haugvaldstad. Han var klart førstevalg og unggutten Erik Thorstvedt måtte gå til Eik for å få spilletid. Ca 35 min ut i kampen får Ole Johnny Henriksen ballen nede ved cornerflagget. Han slår ballen inn mot straffemerket i perfekt høyde. Jeg stupheader men treffer ingen ball. I stedet får jeg store smerter i hofta. Tore H hadde tatt turen ut i feltet i stor fart og regsiterete ikke meg. Jeg så kun ballen og ikke keeper på vei ut. Det resulterer i et voldsomt sammenstøt. Når jeg snur meg rundt i smerter får jeg se noe jeg aldri glemmer. Beinet til Tore H står 90 grader....feil vei. Alt av leddbånd, korsbånd og menisk er ødelagt. Her kunne historien endt, men det gjør den selvfølgelig ikke. Viking henter Erik Thorstvedt fra Eik og den historien videre kjenner vi alle. Men jeg har liksom ikke fått kreditt for den ;)
Mange år senere er jeg på besøk i Stavanger. Sammen med en kollega i Canon er vi ute og spiller golf på Sola GK. Det er stor trafikk og litt ventetid på hull nr 17. I det jeg gjør meg klar til å slå ut, hører jeg kollegaen i. Du Jan kjenne ikkje du han der...? Bak oss kommer Tore H og nærmer seg utslagsstedet. I det han ser meg tar han opp en golfkølle, snur den rundt og bruker den som stokk de siste metrene. Så setter han i en klukkende latter og slår seg på knærne. Hei Tore , sier heg, Hvordan går det ? Det går bra, sålenge jeg ikke går, svarer han og fortsetter latteren. Jeg har truffet Tore H flere ganger etterpå og vi er begge enige om at det var et hendelig uhell. Men Thorstvedt burde sendt meg et oppgjør synes jeg. Uten meg hadde han råtnet i Tønsberg ;)
Tore Haugvaldstad har byttet ball med puck og er idag arenasjef for Oilers i Stavanger.

Frihelg.

Denne helgen er det fotballfri for, og spillerene har garantert lagt noen planer for helgen sammen med familie og venner. Det er fullt forståelig, men "ferieplanene" til jernmannen Vidar Martinsen har jeg litt vanskelig for å forstå. Jeg har alltid sett på deg som en tøffing Vidar, og derfor er sjokket over ditt valg så langt unna ditt "image" som jeg kunne tenke meg. Jeg hadde forstått det derdsom du hadde dratt til Liseberg, Tusenfryd og til og med Sommarland i Bø,. Men neida, du velger Ullared. Av alle steder i verden så er dette muligens det siste stedet du vil finne undertegnede, men når du først er der Vidar.- Gidder du å kjøpe med en 12-pack med filttøfler. Jeg skal ha dem med vifte på og som spiller Dovregubbens hall når du setter dem ved siden av senga. Beklager karakterdrapet på deg Vidar ;)

Treningsmessig så har det vært en bra uke. Spinning og styrketrening mandag. Styremøte FFK på torsdag, som av og til er mer krevende enn en treningsøkt ;) Old Boys trening på torsdag og golf idag fredag. 18 hull på litt over 2 t på Huseby Hankø GK.
Og det beste av alt er, til tross for at jeg ikke har trent fotball siden juni, sat det gikk lettere enn det har gjort før i år. Jeg sov faktisk hele natten uten smerter og det merkes godt at 6 kg daukjøtt er borte.
Det bringer meg over på en kamerat av meg. Jeg traff ham etter mange år han kunne fortelle meg at han hadde kvittet seg med 55 kg daukjøtt. Det syntes jeg var imponerende og spurte ham derfor hvordan i all verden han hadde klart det. Da svarte han at han hadde kasta ut kjærringa ;)
Den bedriften har jeg ingen intensjon om å klare, men med trening både imorgen og søndag så skal jeg klare å nærme meg kun 2 sifre på badevekten. Det var under 3 kg igjen på mandag og jeg SKAL greie det i august. Men hvorfor skal folk invitere meg med på ting som er gøy. Kjedelig å sitte i bursdagsselskap uten å døtte minst 1 kake av hvert slag i trynet. Før jeg fyller 50 skal jeg på 3 turer som vanligvis medfører at både vekta og knappene i buksene får kjørt seg. 1 tur i Norge, en til Spania og en til Dubai. Det blir noen tøffe utfordringer !

Men jeg har vært i verre kriger enn det , og det er stikkordet for dagens røver.

Dagens Røver
Beklager Steinar Bærøe Mathisen men du er hovedpersonen min idag også. Du får ta det som et kompliment i og med at jeg har spilt med ganske mange spillere uten å engang huske navnet på dem. Deg vil jeg alltid huske, mest på grunn av alt som skjedde rundt deg.
Dette skjedde på Troja i Portugal. En øy like utenfor kysten. Setubal er nærmeste by på fastlandet. Vi var på treningsleir med FFK og min romkamerat het Steinar. Etter kveldstreningen så gikk vi for å spise middag. Steinar dro rett på hotellet. Han skulle ringe til kona som befant seg på ferieøya Mallorca. Vi spiste middag og satt oss ned og spilte kort et par timer. Når vi skulle gå og legge oss så var klokken nærmere 24.00. Vi bodde i en ferieleilighet og Steinar hadde okupert soverummet. Jeg hadde lagt meg til på sovesofaen i stua. Når jeg låste opp var det helt mørkt i leiligheten. For å ikke vekke Steinar så snek jeg meg ut på bade for å gjør unna kveldstoalettet. Deretter gjorde jeg meg klar til å hoppe til køys. I det jeg skal dra dyna til side så hører jeg en merkelig knasende lyd.
Jeg slår på lyset og til min forskrekkelse så ser jeg at bordlampa ligger i tusen knas utover hele sofaen.
 -Hva i all verden har skjedd roper jeg inn til Steinar. Han bare grynter surt og snur seg rundt for å sove. 
Det tok meg nærmere 1 t å renske sengen for glasskår, for det var ikke akkurat en liten lampe !
Dagen etter så spør jeg Steinar hva i all verden som hadde skjedd. Etter mye lirking får jeg halt hendelsesforløpet ut av ham. Han hadde forsøkt å få tak i kona på tlf og ringte derfor til hotellet på Mallorca. Portieren der hadde ikke forstått en puck av Steinars selbak-engelsk, og etter kort tid hadde Steinar blitt irritert.  I sinne hadde han grepet det første og beste og kylt i veggen. Dessverre var det han fant av glass, og veggen han traff var rett over senga mi. Vi delte rom flere ganger etter det og merkelig nok så sjekket jeg alltid senga før jeg krøp under dyna.

God kveld i stua

Det gode liv.

Noen dager er bedre enn andre og dagens idag ble en av disse. Innrammet med en fantastisk kveldsol bestemte vi oss ( min hulde viv og jeg) for å ta en tur ut med båten. Fiskeutstyret tok vi også med oss, med et lite håp om å få noen napp i skumringstimen.
Får mange år siden fikk jeg tilnavnet "No fish Rafn" av naboene på Rubingen camping. Jeg har aldri utgjort noen stor trussel for fiskebestanden i Krogstadfjorden.

Men på dager som dette så kan fisk være fisk. Lykken er å ankre opp på fjorden og bare nyte solnedgangen sammen med min hjertevenn gjennom over 30 år.  Foran i vår Caravelle Bowrider er det en fantastisk fin sittegruppe. På dager som dette føler man virkelig at man lever og det er ingen steder i hele verden hvor sommeren er så vakker som i Norge. Vel og merke på slike dager som idag.
Det ble med en makrell, eller 2 egentlig, da en unnslapp på vei inn i båten. Imorgen er det oppstart på høstsesongen for FFK Old boys så imorgen står fotball på treningskalenderen. Fredag skal jeg slikke sår, og stelle en mørbanket kropp etter treninga. Det gjør vondt flere dager etter en fotballtrening. Ikke fordi den er spesielt hard og stygg, men mer fordi kroppen egentlig ikke har godt av den type trening. Men bryr jeg meg om det .... Nope

Treningen er i god rute og jeg har stygge planer om å allerede i august melde meg ut av klubben oss over 100 kg. Jeg vil da gå fra kategorien småfeit til i godt stand. Men det blir garantert tøft.

Dagens røver
Det bringer meg over til dagens røver. Sist fortalte jeg om Steinar Bærøe Mathisen og vi kan godt fortsett med ham. Dette var også i 1985 og vi skulle spille Europacupkamp mot Bangor City i Wales. Hjemme klarte vi kun 1-1 og vi spilte også uavgjort borte. Dermed røk vi ut mot et lag vi strengt tatt burde banket enkelt. Men etter kampen borte hadde vi en bankett og noen tok den lenger uten enn andre uten å nevne noen navn. På flyplassen står vi og venter på Gaten for avgang til Oslo ( Fornebu).

Foran meg står to vaskeekte "erke-engelskmenn". Begge iført ulastelig tweedblazere, sorte bukser med press, stivede skjortesnipper og hver sin bowlerhatt. De så ut som engelske jarler fra det øvre skiktet. Begge nippet på hver sin tekopp med den karakteristiske lillefingeren pekende 47,5 grader oppover mot skyene. Hva Steinar hadde spist eller kanskje drukket dagen før vites ikke, men han slipper en smyger som er noe av det verste jeg noengang har luktet. Jeg kan nesten sverge på at 3 ender i formasjon over flyplassen styrtet i nærmeste myr. De fleste i ca 55 m omkrets av avsenderen brekker seg , med unntak av de 2 jarlene som mest sannsynlig kom fra et godt møblert gods. Begge ser på hverandre som for å forsikre seg om at det ikke var noen av dem som hadde sendt ut denne sennepsgassen. Så uttaler den ene av dem med de strammeste lepper jeg noengang har sett på en engelskmann, "Oh shit !" Deretter setter han fra seg tekoppen og strener mot nærmeste toalett med verdens grønneste tryne.
På vei til Oslo er Steinar nok en gang "uheldig" og deler en ny "presang" med oss andre heldige flypassasjerer.
Merkelig nok syntes ikke flyvertinnene det var like morsomt. De serverte nemlig ikke mer drikkevarer den turen fra seterad 22 og bakover.

God kveld i stua

Tabellen lyver aldri

Etter et skuffende tap i oljebyen igår kan vi fortsatt fastslå at FFK ligger på direkte nedrykk. Med andre ord så lyver ikke tabellen. Dog så ga ikke resultatet 0-3 et helt riktig bilde av kampen. For oss med rødt og hvitt hjerte så var det gledelig at konkurrentene over oss ikke heller tok poeng.

It's hope in a hanging snor ! (Nils A Eggen )

Det er kort vei opp til kvalikk og sikker plass. Vi SKAL klare dette.
Drømmen hadde vært å møte S08 i kvalikk på stadion en kald novemberkveld. Selvfølgelig hvis jeg kunne sitte med fasit i hånden som tilsier en klar FFK-seier ;)

Idag er det også veiedag og det er også en "tabell" som ikke lyver.

Jeg har kropp som en gud, bare synd det er som en Buddha !

Dagens ubarmhjertige sannhet:

Startvekt: 108,5

Vekt forrige gang 104,9

Dagens vekt:102,8

Litt statistikk:





Vekttap fra oppstart                                       5,7 kg
Vekttap i %                                                    5,25 %
Gjenstående fettlag som skal bort                  7,8 kg
Vekttap pr uke til måloppnåelse                 678 gram

Godt fornøyd med fremgang selvfølgelig, men enda mer fornøyd med at jeg har kommet bra igang med treningen. Selv om kroppen verker stort sett fra venstre lilletå og godt over øreflippene så er det en merkbar ny energi i kroppen. Det er faktisk deilig å trene igjen !

Det leder oss over på dagens røver.

Dagens røver

Steinar Bærøe Mathisen spilte for FFK sent på 70 tallet og noen år på 80 tallet. Steinar var en spiss samtlige midtstoppere i Norge hatet å spille mot. Han var knallhard og enkelte ganger litt over grensa til å være stygg. Han la ingenting imellom , hverken under kamp eller på trening. Under trening var det nærmest naturens lov som gjaldt. Så du Steinar i øyekroken var det bare å hoppe, eller snu deg rundt og feie til ham før han traff deg. Jeg valgte ofte det siste ;) Jeg har ganske mange historier om Steinar og her er den første.

Både Steinar og jeg kom til FFK i 1985, noe som også ble Steinars siste år i FFK. På den tiden så hadde asylmottaket på Veum akkurat åpnet. Av og til hendte det at "klassespillere" som  kom innom mottaket , eller i egne øyne så var de nok det, kontaktet klubben for å tilby sine tjenester.

Terskelen for prøvespill den gang var nok lavere enn det er idag. Klubben håpet å finne gull også i 1985, så den aktuelle fikk selvfølgelig en mulighet til å få testet seg. Etter oppvarming satt vi ofte i gang spill på små baner.

Nesten uten unntak så utspant det seg følgende scenario:

Gjestespilleren fikk ballen , og før han ante hva som egentlig traff ham, så lå han langflat på bakken. I fosterstilling med begge hender rundt et ømt bein. Alle andre enn ham så at Steinar kom i full fart og satt inn en av sine varemerker, en knallhard takling et eller annet sted fra knærne og ned.

Merkelig nok kom ingen av prøvespillerne tilbake , og asylmottaket i 1985 leverte ingen uoppdagede gullklumper til FFK.

God kveld i stua.

Det var frispark !!

Det er 2 uker siden jeg startet å trene på Spenst Brygga, og det har vært 2 uker med ømme og støle muskler. Hele 6 treninger er gjennomført og i tillegg til 4 golfrunder så kan jeg med god samvittighet si at jeg har vært i veldig god aktivitet. På fredag ble jeg "lurt" til å være med på noe som heter corebar. Dette var en testtime og allerede da burde det ringt noen bjeller hos undertegnede. For det første så er det ingen noviser som stiller på en testtime, bortsett fra meg da. Det var første bjelle jeg burde ha oppfattet. Bjelle nr 2 var at jeg var eneste mann i salen. Det betyr som regel at treningen har noe med rytmer å gjøre. Og det er ikke noe denne kroppen er stappfull av. Selv om jeg fikk skryt etter treningen, så skjønner jo også jeg at den ble gitt bare for å være høflig. Men skal jeg være helt ærlig så var det faktisk ganske gøy. Såpass gøy at jeg garantert kommer til å slenge meg med på flere timer. Stegene skal jeg nok lære meg med tid og stunder. Og muskler jeg ikke visste jeg hadde har fått seg en bra gjennomkjøring. Om 2-3 uker har nok den verste stølheten lagt seg ;)

På lørdag var det kick-off på senteret og i tillegg til å filme endel av seansene så slang jeg meg med på en spinningtime. Så 2 dager på rad med trening etterfulgt av 18 hull ( snakker da om golf ) søndag morgen er en god dose med fysisk fostring. Imorgen er det veiing igjen og magefølelsen sier at det kommer nye oppløftende tall fra undertegnede.

Senere idag får vi som har rød/hvite hjerter håpe at de gutta som ser på min trening som husmorsgymnastikk tar utfordringen og setter Viking på plass. En opptur mot Tromsø fortsetter mest sannsynlig med en røvertokt til gammelt Vikingland og påfølgende skatter med i bagen hjem.

Når vi  beveger oss over på fotball så er det dags for dagens røver.

Dagens røver
I 1982 la en stor spiller støvlene på hylla. Odd Iversen er en av de store norske spillerne gjennom historien og Moss møtte RBK borte på Lerkendal. Jeg satt på benken og det samme gjorde Iversen. Formen hans var på nedadgående og målene kom heller ikke like tett som tidligere i karrieren. Kampen stod og vippet på 0-0 , og Iversen ble kastet inn når det gjenstod ca 30 min. Undertegnede ble byttet inn når det var ca 15 min igjen. 5 min før full tid fikk RBK corner. Som ung og fremadstormende stakk jeg frem haka og sa til Morten Vinje,- Jeg tar Iversen. Corneren ble slått mot meg, og selvfølgelig hadde jeg full kontroll. trodde jeg da. Plutselig får jeg to strake hender i ryggen og opp stiger Ivers. Han skaller ballen kontant i nettet bak Odd Skauen, mens jeg ligger langflat på bakken og roper etter frispark. Dommeren tar bare en "Edvardsen" og snur seg arrogant rundt og peker på midtsirkelen. 1-0 til Rosenborg. For å vri kniven rundt i såret kommer Morten Vinje bort til meg og sier.- Hei, skulle ikke du ta Ivers ?
Etter kampen kommer Ivers bort til meg. Han klapper meg på ryggen og sier " Du, det bli itj frispark mot mæ på Lerkendal sjø...

God kveld i stua med håp om ran i Stavanger...