Han er vel uten tvil den beste spiller som noengang har spilt i norsk tippeliga. Hva som skjedde i hans liv før fylte 12 år vites ikke, men dette året ble han plukket ut blandt 3000 talenter og tatt opp på Pepsi Football Academi. Derfra gikk han senere til Plateau United, en klubb som har fostrert store spillere som Celestine Babayaro, Victor Obinna og Cris Obodo. Han prøvespilte for Ajax Cape Town i Sør Afrika før han havnet i FC Lyn. Dette var før han fylte 18 år og han tegnet derfor ikke proffkontrakt med FC Lyn.
I FC Lyn så markerte John Obi Mikel seg umiddelbart som en spiller uten om det vanlige, og det tok ikke lang tid før han debuterte på a-laget til Lyn. Ganske tidlig uttalte Chelseas trener Jose Mourinho at han hadde funnet gull, og mange forstod den gang at han siktet til John Obi Mikel i Lyn.
Utfordingen for Jose og Chelsea var imidlertid at unge Mikel fortsatt ikke hadde fylt 18 år. Løsningen var derfor at Rune Hauge via sitt selskap Profile Sport plasserte Mikel i Lyn, med klare instrukser om at denne spilleren er MIN. En avtale som var stikk i strid med fotballens regelverk om at det kun er klubber som kan inngå denne type kontrakter med en spiller. At Mikel også var under 18 år gjør at enhver avtale tegnet med spilleren før denne tid var ulovlig.
At det ble tegnet en avtale om at Mikel skulle til Chelsea før han kom til Lyn bør man ikke være rakettforsker for å finne ut. Mest sannsynlig visste ikke engang Mikel om dette. Men dessverre så er ikke NFF og det norske rettsvesen kjent for å fostre så mange rakettforskere. Grådighet og inkompetanse derimot er kanskje ting man kommer i hu før det.
Det Rune Hauge og Chelsea hadde bommet stygt på var å plassere Mikel under Morgan Andersens vinger. Morgan med en fortid i Niso forstod raskt at Mikel var en gullgruve plassert i hans varetekt sammen med 2 andre Nigerianske Spillere. Ezekiel Bala og Zhinedu Obuke (Edu) kom til klubben sammen med Mikel og skulle utvikle seg videre der som fremtidens fotballspillere. De skulle gå på NTG, men de ble vel neppe sett så mye i gangene der.
Før du leser videre så vil jeg at du skal ha et åpent sinn, og trykke deg innom de linkene jeg har lagt ved. Det gjør det enklere å sette seg inn i tankerekken min.
Resten er historien om mange vinnere, men bare en taper. Taperen her er Morgan Andersen og den eneste som har måtte betale i dyre dommer. Ikke til statskassen pga dommen på 20 000 , men pga medias håndtering av saken både i fortid og nåtid.
Norges 3 verste justismord
Det fantes noen "sannheter" i samfunnet som man ikke klarte å rokke ved uansett hva man kastet på bordet. Per Liland er en morder. Fritz Moen er en morder. Atle Joar Hage har misbrukt sine barn seksuelt på det verste. Morgan Andersen er en kjeltring. Av disse 4 tilfeller er det 3 stk som har blitt 100% renvasket. 2 av dem post mortem og alle 3 tilfeller karakteriseres som noen av de verste justismord i Norsk historie. Atle Joar Hage tok sågar sitt eget liv 1 år etter at han ble dømt, men ble frifunnet 11 år etter sin død. Dette fordi de barna han skulle hatt misbrukt selv tok saken til rettsvesenet. De hadde aldri blitt misbrukt av sin egen far.
Den siste " sannheten" lever i beste velgående.
Pågripelsen
Morgan Andersen er fortsatt hele norges skurk og "selvfølgelig er han skyldig". Han er jo dømt for dokumentforfalskning i Mikelsaken og idømt 1 års betinget fengsel og 20 000 kr i bot. Noe også det norske politiet må ha registrert. Hvordan forklarer man ellers at Morgan Andersen var den eneste som ble kledd naken og undersøkt i rektum da han som 1 av 8 ble siktet i den såkalte Piiroia saken. Hva de lette etter der oppe er en gåte, men rykter forteller at de lette etter John Shittu ;) Morgan var også den eneste som ble hentet hjemme foran en lamslått familie. De andre ble bedt pent om å møte på politistasjonen. Ransakelsen av Morgan ble filmet, men filmen er selvfølgelig blitt slettet i etterkant.
Persona non grata
I kjølvannet av Mikelsaken ble Morgan ønsket persona non grata av NFF. Rune Hauge derimot, som fikk 150 000 kr i bot for håndteringen av de ulovlige avtalene rundt Mikel og som også bestakk George Graham i Arsenal til å kjøpe Pål Lydersen i sin tid, har fortsatt sitt virke. Dette uten at NFF har lagt to pinner i kors for å forhindre det. Så hvor er moralen NFF ? Mest sannsynlig er den utvannet sammen med milliardavtalen Rune Hauge skaffet med TV 2. Dette i samme tidsrom som Mikelsaken rullet. En avtale som ga Rune Hauge svimlende 100 mill kroner i provisjon. Hauge er fortsatt aktiv både som agent for norske spillere og som forhandler for diverse TV-avtaler. Det virker som både NFF og næringslivet lettere tilgir en som gir dem inntekter til tross for et rykte og rulleblad som er alt annet enn bra. Morgan Andersen derimot med sin "svimlende bot" på kr 20 000 er nærmest uønsket i både det norske nærings og idrettsliv.
Et annet bevis, på NFFs patetiske rolle som moralens vokter, er kritikken de rettet mot fjerdedivisjonsklubben Rilindja for å bruke de kampfiksing-tiltalte spillerne Drin Shala og Alban Shipsani. Dette er 2 spillere som er under utforskning og derav ikke dømt. En som derimot er dømt for medvirkning til skattesnusk er tidligere FFK-profil Harry Hansen. Han er fortsatt høyst virksom i sin stilling som trener for bl.a G15 landslag. Jeg har inget i mot Harry Hansen men har derimot veldig vanskelig for å følge NFFs moralske linje her. Snakker vi kameraderi og proteksjonisme på høyt plan her ? Enda verre er det at norsk presse ikke bryr seg.
Kjeltringen Morgan
Så litt tilbake til "kjeltringen " Morgan Andersen. Jeg har kjent Morgan i mange år og driver bl.a Spenst Brygga sammen med ham. Gang på gang har jeg hørt fra personer som ikke kjenner ham, at han nesten er noe av det mest kriminelle vi har i Norge. Dette basert på en rettsak jeg kaller en parodi og som endte med en "svimlende bot" på hele 20 000. Hvorfor jeg mener det var en parodi skal jeg komme nærmere inn på senere. Og når jeg utfordrer dem til å fortelle meg hvorfor de mener dette så klarer jeg nesten uten unntak å plukke argumentene fra hverandre.
Norsk presse
Oppfatningen har de fått av norsk presse som virkelig "elsker å hate" Morgan. Norsk presse har vist en merkelig unnlatenhet i å følge opp saker som kunne kommet Morgan til fordel. La oss ta Mikelsaken, og hvorfor jeg mener dette var en parodi. Morgan Andersen var den eneste som ble dømt i selve saken, med unntak av boten Hauge fikk i etterkant for ulovlige avtaler med bl.a Mikel. Men på tiltalebenken satt det kun en mann. Han het Morgan Andersen. Han ble dømt på indisier og ikke på beviser. Når man dømmer en mann så klarer man ofte å finne det viktigste i saken nemlig motiv. Og da snakker jeg om personlig motiv. Den eneste som har tjent på Mikels overgang til Manchester...beklager Chelsea, er Atle Brynestad. Og mest sannsynlig Rune Hauges imperium når Mikel endelig havnet i Chelsea.
Selv den "ærlige" Nigerianske forretningsmannen John Shittus ord veide mer enn Morgans. Håper virkelig ikke påtalemyndighetene er like naive dersom det dukker om et "Nigeriabrev" i mailboksen om gode investeringer med garanterte store avkastninger. De som anklagde Morgan for å lyve , John Shittu og Mikel, slapp til og med å møte under rettsaken. Dette fordi de som utlendinger med bopel utenfor landet ikke kan pålegges å møte i norsk rett. De var avhørt av politiet tidligere, og retten måtte støtte seg til dette uten muligheter for forsvarer å stille kritiske spørsmål til de 2 nevnte.
Mikels overrekkelse
Mikel takket Morgan for kontrakten med Manchester United den 5.mai 2005 etter siste kampen for Lyn foran et fulltallig Lyn-lag. Hans største drøm hadde gått i oppfyllelse. Men plutselig snudde han nå 180 grader rundt og sa han var redd for sin "velgjører". Morgans påstander om at Mikel ba om livvakter for seg og sin famile i forbindelse med ManU salget ble selvfølgelig ikke trodd av rettsvesenet. Og norsk presse hadde funnet sin syndebukk. Hans navn var Morgan Andersen og ingenting kunne forandre det. John Shittu ble plutselig en mann av ære i norsk presse sammenlignet med Morgan.
For meg, og sikkert mange andre, er det tydelig at John Obi Mikel bare var en brikke i et snuskete spill hvor Chelsea, Rune Hauge og "onkel" John Shittu (noe han selv sa han var for de 3 nigerianske spillerne) satt med alle kort på handa. Det var derimot en stor strek i regninga at Morgan Andersen kom i veien med en uventet royal straight flush. Han solgte nemlig John Obi Mikel til Manchester United. Den 5.mai 2005 stod John Obi Mikel med tårer i øynene foran hele spillergruppen i Lyn og omfavnet Morgan. "Min største drøm har gått i oppfyllelse" sa han og overrakte ham denne signerte Manchester United-drakten. Ikke fordi Morgan ba om den, men fordi han på eget initiativ ville takke Morgan Andersen for kontrakten med United,
Og mitt spørsmål til deg som leser dette. Hadde Mikel signert denne og gitt Morgan, dersom han ikke selv ønsket å spille for Manchester United ? For dette er faktisk hele sakens kjerne. Han signerte en United-trøye. Klubben han etter sigende aldri ønsket å spille for.
Av hensyn til familien valgte Morgan å ikke anke saken. Mitt råd er å ta opp denne kampen på nytt med en advokat som faktisk har tid til å ta saken, og som ikke bare er opptatt av å se sitt navn og bilde på trykk.
Rettsaken !
Jeg var til stede som vitne under rettsaken Morgan Andersen har anlagt mot Aftenposten. Som tidlig vitne fikk jeg etter mitt vitnemål mulighet til å være tilhører når tidligere FFK-ledere Morten Huth, Carl Morten Gjeldnes og Per Morten Haugen var i vitneboksen.
Carl Morten og Per Morten ble avhørt via tlf. Morten Huth var selv til stede i tingretten.
Selv om Morgan beviselig ikke hadde noe som helst å gjøre med Barsom-saken så var vitnemålene så vage at det ikke styrket Morgans sak nevneverdig.
Det som er helt klart for alle parter etter rettsaken er at Morgan Andersen ikke har hatt noe å gjøre med Barsoms overgang eller kontraktene med Barsom.
At FFK som klubb ikke stod opp og avkreftet dette, når Aftenposten feilaktig hevdet Morgan var arkitekten bak Barsom-avtalen, er ikke mindre enn skammelig. Til info hadde Skatt-Øst 2 representanter til stede under hele rettsaken. De skrev så blekket sprutet. Den eneste skuffelsen de eventuelt måtte ha er nok at Morgan Andersen av samtlige vitner ble frifunnet for involvering i den aktuelle Barsom-avtalen. Hvordan jeg ser på dommen i Tingretten har jeg allerede redegjort for , så det kaster jeg ikke bort mer tid på.
Kåre Solvoll
I det fjerne bør det sitte en mann med navn Kåre Solvoll og skjelve i buksene. Nesten uten unntak har Solvoll rett i forkant av jul, påske og sommer kommet med uttalelser at flere vil bli tiltalt. Er det bevisst for å ødelegge ferien for de involverte, eller er det andre motiver bak dette ? Før sommeren 2013 annonserte Solvoll at han skulle bruke sommeren til å skrive anmeldelser. Et lite tips Solvoll. Sommeren er over nå. Vi venter i spenning. I min kalender er nemlig september en høstmåned.
Det håndverket den mannen har levert er så dårlig at det grenser til det patetiske. Og med en metodikk som er langt over det selv lovverket finner akseptabelt. Aftenposten har , slik det kom frem i retten første dag, fått ulovlig tilgang til alle dokumentene i Piiroiasaken. Dette til tross for at de ikke er part i den saken. De har fått dokumentene uten påtegning, noe som er sterkt i strid med lovverket. Til tross for gjentatte purringer over flere mnd så fikk Morgan Andersen og hans advokat oversendt de samme dokumentene fra politiet først kl 15.45 dagen før rettsaken mot Aftenposten. Dette er flere tusen sider med vitneavhør og dokumenter som er særdeles viktig for å kunne bevise sin uskyld overfor Aftenposten. Dette fikk de mindre en 16 timer før rettsaken satte i gang. Og Morgan er faktisk part i saken mot Piiroia med rett til tilgang på disse partiene. Dette kom opp i retten allerede første dag,og Aftenposten innrømmet etter mye om og men at de hadde fått alle dokumentene av politijurist Kåre Solvoll. Jeg registrerer at ikke en eneste avis har omtalt denne særdeles ulovlige handlingen fra politiets side.
Men ser man på rettsaken sett under et så håper jeg at menigmann etter hvert forandrer mening om mannen Morgan Andersen. Han ble feilaktig beskyldt av Aftenposten for å stå bak en avtale med Abgar Barsom. Han er også siktet i Piiroia-saken og av politi og skattemyndigheter sett på som den store skurken i spillet. De har brukt enormt mye energi og mengder av skattebetalerenes penger på å felle ham. Det kritikkverdige er at og har brukt metoder som er langt fra akseptable. Jeg vil kalle en del av handlingene straffbare, og hadde noen privatpersoner gjort det samme mot politiet og Skatt-Øst så hadde strenge straffer ventet dem. Morgan har anmeldt politiet for en av disse handlingene, overrekkelsen av hele saksmappen i Piiroia-saken til Aftenposten. Det blir spennende om SEFO klarer å finne noe klanderverdig ved handlingene, eller om de henlegger den slik de ofte gjør når de gransker politiet.
