Opp i ringene

Atea, her kommer vi !

Vi er et godt stykke inn i 2013 og året har startet på en utmerket måte. Full fart i NDS AS avdeling Dustin , eller hva nå det nye navnet ender opp med. Det er forfriskende med nye eiere, og det er kun en ting som gjelder. "Atea, nå kommer vi." Som en del av et stort nordisk konsern blir vi nå en betydelig aktør i det norske markedet.

Spenst brygga, best i Østfold

Så er det Spenst Brygga. Et prosjekt som blir mer og mer spennede. Vi startet opp i august 2012, og det var nok ikke mange som hadde tro på at dette prosjektet skulle ha livets rett. I en by hvor janteloven står sterkt, og der det er en overetablering av treningssenter, er det hard kamp om kundene. Da har man to valg. Enten satser man på lavpris, eller så går man for kvalitet. Vi har valgt å gjøre det siste. Det har vist seg å være absolutt rett strategi. Med en beliggenhet ved bryggepromenaden kan man ikke gi kundene et produkt vi ikke ønsker å stå inne for. Prismessig så er vi ikke dyrest, men heller ikke den billigste. At hele 1100 medlemmer fra august og frem til i dag har meldt seg inn er en bekreftelse på at vi er på "den rette sti".
Nå bygger vi ut med ca 400 kvm og håper å være ferdige til 1.april. Vi har også fått inn nye investorer som vil være med på å utvikle senteret videre mot enda nye høyder. Espen Arntzen og Kine Borge-Skar (se bildene under) , som begge er kjente personer innen treningmiljøet i Norge, vil bli en del av fremtiden til Spenst Brygga. Espen Arntzen mannen bak Akademiet For Personlig Trening vil gi deg endel treningstips på denne bloggen fremover. Så da får vel jeg sole meg litt i glansen og etterhvert fremstå som en helseguru på andres regning :)
Grunnen til at vi utvider er for å gi plass til fortsatt vekst uten at kundene føler at det er overbefolket. Vi setter kvalitet i høysetet. Kine Borge-Skar har også en egen blogg som heter kvinnetrening.blogg.no. Der finner du masse tips som vil hjelpe deg i treningshverdagen.
Klikk deg også inn på vår facebookside og trykk liker. Mye info og spennende nyheter vil bli publisert der fremover.

Har du ikke testet oss enda så kom innom for en prøvetime.

Jeg har trua

Så over til det de fleste av dere er inne her for. Hvor går veien videre for FFK ? Etter å ha vært på sidelinjen og kun observert en stund. må jeg si at jeg er forsiktig optimist. Jeg har vært på en trening og sett 1 kamp mot Øssia. Og for første gang kan jeg faktisk se at vi begynner å få et synlig spillesystem. Det virker faktisk ikke som alt skal skje på tilfeldigheter , spesielt fremover på banen.  Lars Bakkeruds (bildet lånt fra FFKs hjemmeside) fremtoning i alle media er befriende å se. Jeg synes faktisk han har mange av de samme kvalitetene i sin fremtoning og karisma som avdøde Knut Torbjørn Eggen. Og manna i mine ører er at han ønsker å satse på unge spillere. Endelig en trener som har skjønt det i Fredrikstad. Jeg gremmes når det stadig tas frem at vi ikke klarer å få frem talenter i Fredrikstad. Det er fundamentalt feil. Vi klarer å få dem frem, men har feilet i å utvikle dem videre til toppspillere. Talentene er der i fleng, men det handler om tillit, tillit og atter tillit.
Dardan Mehmeti og Faton Hoti er eksempler på to gode spillere som med nettopp tillit hadde vært spillere som hadde vært etablerte på FFK. Den som husker cupkampen i Halden så hva Dardan gjorde mot oss der. Det er ikke slik at man nødvendigvis er bedre bare man er født under en annen postkode enn 1600. Vi hentet 3 spillere på høsten i fjor. Alle med serbisk bakgrunn. For meg var det bare Pusic som innfridde. Tripic og Nenad hevet ikke laget, og den innsatsen som ble lagt for dagen i enkelte kamper av spesielt Nenad var under enhver kritikk. Det er min personlige mening, og den står jeg inne for 100%.
jeg tror Lars Bakkerud med sin filosofi kan bringe FFK et langt steg fremover på det sportslige planet. Så gjenstår det om vi på det administrative og markedsmessige planet klarer å løfte klubben opp igjen. I fotball er det ikke lønnen som avgjør om du er en god eller dårlig spiller.
Bradford spilte seg nylig til Ligacupfinalen i England. Samlet innkjøpspris på stallen er 66 000 kr. Alt brukt på en spiller. Resten av spillerstallen har kommet gratis. Og lønnsbudsjettet er på 5,2 mill. Et godt stykke under FFKs lønnsbudsjett faktisk. Man løper nemlig ikke noe raskere, eller takler noe hardere selv om lønnen økes. Men man blir bedre hvis man får tillit, tillit og atter tillit.

Så til dere supportere: Jeg har trua !

Dagens røver

Jeg fortalte tidligere om VM-finalen mellom Vest-Tyskland og Nederland som ble bivånet i gamle Jugoslavia. Det ble selvfølgelig tid til andre ting enn å se fotball på TV, og jeg har alltid vært en bade-engel med stor B. At jeg ikke utviklet gjeller på den tiden er en gåte. Jeg var nemlig like mye under som over vannet. Og som den villmannen jeg var stupte jeg fra 10 metern allerede i 3 klasse på barneskolen. Men denne gangen badet jeg ikke. Vi hadde nettopp spist og levde i den villfarelsen at det var farlig å bade den første timen etter et måltid. Derfor ble vi stående på bryggekanten ved siden av badeplassen. Vi betyr min søster og jeg. Plutselig så jeg en skikkelig kabel ligge flytende i vannet. Og denne kabelen hadde ingenting med elektrisitet å gjøre :) En italiener kom svømmende , og det så ut som om han skulle svømme rett på den. Som den barmhjertige samaritan jeg er, så pekte jeg på kabelen og ropte øyyy.. Ikke skjønte jeg italiensk, og ikke skjønte han norsk, men han trodde nok at jeg hadde mistet noe i vannet. Han svømte bort og tok et skikkelig grep rundt noe han skulle kaste opp til meg. Det gikk bokstavelig talt dritt.
Av dette lærte jeg 2 ting. Nummer 1 at man faktisk kan forstå at en person banner på italiensk uten å skjønne en "dritt" av språket, og nummer 2 at selv om man ikke skulle bade etter å ha spist, gikk det helt greit å løpe fra en sint italiener på full mage.
Vi badet ikke mer den dagen.

Godt nyttår !

Da er nok et år over og vi kan legge året 2012 på is , og forhåpentligvis kan de aller fleste av oss hoppe inn i 2013 uten alt for mye "bagasje" som er til hinder for et godt liv. Det er jo noe vi alle streber etter, men hva er da dette "gode liv" som de fleste ønsker å oppnå?
Jeg kan ikke uttale meg så mye om hva fellesnevneren er for de fleste av dere, men jeg kan nevne de tingene jeg selv setter inn under kategorien.
Familien er viktigst
For meg har 2012 vært et fantastisk år på godt og vondt. Det man setter aller høyest er familien , og slik er det nok for de aller fleste. Familien er det kjæreste man har , og det hjelper ikke med materiell fremgang hvis noen av dine nærmeste lider og har det vondt. I så henseende har 2012 vært rause mot familien Rafn. Det har vært noen utfordringer underveis, men alt har fått en lykkelig utgang. Noen ganger får motgang deg til å vokse, og det er ofte i de periodene man finner frem til de viktigeste pilarene i livet. Og det er ikke hvor mange materielle goder eller hvor mange penger man har på kontoen. I et samfunn som blir stadig tøffere og kaldere så er det viktig å ha et godt forhold til dine aller nærmeste. Når man ser at disse klarer seg bra og utvikler seg til selvstendige mennesker med gode verdier , så gjør det godt for et "pappahjerte". Det handler ikke om å ha de spisseste albuene , eller å karre til seg mest v de materielle godene som ligger foran deg på bekostning av andre. Først å fremst handler det om å kunne stå foran speilet hver morgen å klare å se seg selv selv i speilet og stå for de valgene man har gjort. Og belønningen kommer når de rundt deg proklamerer de 3 vakreste ord i verden - Jeg elsker deg. Da vet du at de valgene som har blitt tatt underveis er de rette.

Jobb

Jobbmessig har 2012 vært et jubelår. Et av de beste, om ikke det aller beste til tross for at finanskrisen nok en gang rammet samfunnet. Men jo flere som sier at det går dårlig, jo flere tror at dette er en sannhet. Det vil alltid være muligheter for folk som ønsker å lykkes, selv i nedgangstider. Det handler om å se mulighetene og tenke litt utenfor boksen. I 2012 har jeg både solgt aksjer og kjøpt meg inn i et nytt selskap. Helt siden 2004 så har jeg vært aksjonær i eget arbeidsted i Norsk Data Senter AS i Moss. Den 21.desember 2012 fikk vi nye eiere i det svenske konsernet Dustin AB. Dette åpner for store muligheter fremover og det skal bli spennende å være med på å fortsette en stor vekst i Norge og i Skandinavia under nye vinger.

Jeg er så heldig å ha fått lov til å bli med på å bygge opp Spenst Brygga i Fredrikstad sammen med Hans Erik Ramberg og Morgan Andersen. Dette har gått over all forventing, og vi har store planer for dette i tiden fremover. Dette er for meg et "hobbyprosjekt" og som minste aksjonær har jeg et veldig avslappet forhold til dette. Jeg er å finne bak skranken en ettermiddag hver uke, og dette er fin avkobling i forhold til mye av det jeg driver med. Her treffer jeg så mange hyggelige kollegaer og kunder som gir meg positiv energi. Og vi nærmer oss raskt 1000 medlemmer som daglig forteller at vi gjør ting riktig. Det har blitt et fantastisk senter hvor medlemmene er med på å forme miljøet på en posiv måte. Har du forsynt deg litt for mye av julematen bør du kanskje ta turen innom i januar ;).
I 2013/2014 vil vi utvide og starte nye prosjekter under samme paraply. Og dette vil kanskje på sikt forandre status fra "hobbyprosjekt" til noe annet. Men det ligger nok et stykke frem i tid.

Men mitt livsmotto gjennom alle år har vært- Ingen har noengang lagt på dødsleiet og sagt, hadde jeg bare vært mer på jobben.

50 åringer
Min eldste sønn Eirik jobber i et forsikringsselskap og er daglig i kontalt med alle alderstrinn på telefonen. Han jobber på kundesenteret  og møter alle typer mennesker på telefonen hver dag. Jeg fylte 50 år i oktober om mener selv at jeg er den samme personen som for både 10,20 og 30 år siden. Men der arresterer han meg." Det skjer noe med 50 åringer" sier han. De blir liksom på en måte litt mer besserwissere og klanglete av seg. De må derfor behandles på en litt annen måte enn annen kundemasse. Det er selvfølgelig ikke en beskrivelse jeg mener passer meg, men likevel har 2012 vært et år hvor jeg har blitt mer bevisst på å si ifra. Jeg er for gammel til å kaste bort tiden på folk og prosjekter som ikke gir meg positiv energi og som ikke har vilje til å vise forandring. Og det er nok litt av den bevisstheten som gjør at jeg har havnet i kategorien min sønn ønsker å plassere meg i ;) Yngstemann Simen støtter sin bror 100% i påstandene fra sin eldre bror ;)

Fotball, det viktigeste av alle uviktige ting

Det som har vært negativt i 2012 har med supporterhjertet å gjøre. Det har blitt påført store sår dette året, og det uunngåelige skjedde en novemberkveld i 2012 når laget i mitt hjerte nok en gang måtte ta steget ned på nivå 2. For byen og laget så er det dessverre den store likegyldigheten som er den største utfordringen og fienden. Vi trenger en karismatisk leder a´la Knut Torbjørn Eggen som kan peke ut veien videre og få folk til å tro på hva som blir sagt. Om vi har funnet denne lederen i Lars Bakkerud gjenstår å se, men jeg liker mange av de tankene og ideene han har frontet i media. Måtte klubben bare klare å finne en struktur på ledernivå som gjør at alle , uten egne motiver, drar lasset samme vei mot felles mål. Og det går først å fremst på å gjenvinne tilliten hos folket i byen, slik at Stadion nok en gang kan bli byens storstue for FEST og glede.
Vi hadde en verdiprosess i klubben i 2010 og laget et verdimanifest og et slagord FEST ut av verdiene Folklighet, Respekt, Samspill og Entusiasme. Skal klubben reise seg igjen må dette dokumentet hentes frem fra skuffen og etterleves.

Dagens røver.

Tidlig på 70 tallet dro vi på bilferie til datidens Jugoslavia. Vi fant et fantasisk "smultronställe" i byen Umag , ikke så veldig langt fra den Italienske grensen. Dette var i 1974, og samtidig ble det arrangert fotball VM i datidens Vest-Tyskland. Vi fant en flott campingplass like på utsiden av byen, og det aller første jeg sjekket ut var om det var en fotballbane der. Og til mine foreldres og søskens fortvilelse valgte jeg å teste den, mens de måtte sette opp teltet uten min hjelp. Jeg bare "glemte tiden" som vanlig ;)
Neste punkt som måtte sjekkes var om det var TV på stedet slik at man kanskje kunne få sett en kamp eller 10. Heldigvis var det en restaurant på stedet som hadde en "enorm" 28 tommers TV. Og det beste av alt var at den var i fargeversjonen. Det var nemlig ikke så veldig vanlig i 1974. Og på den tiden var 28 tommer enormt stort og faktisk det største man fikk tak i. Jeg fikk med meg ganske mange kamper i løpet av de 2 ukene vi ferierte der , og Nederland med Cruyff ble raskt en favoritt. Finaledagen nærmet seg og på en såpass stor campingplass forstod jeg raskt at her måtte man være tidlig ute for å få plass. Hele 3 t før kampen benket jeg meg foran TV helt alene. Etter hvert ble lokalet fylt opp med 200 tyskere og nesten like mange hollendere. Det var en magisk stemning når kampstart nærmet seg. Nederland åpnet forrykende, og etter kort tid ble de tildelt straffespark når selveste Cruyff ble felt innenfor sekstenmeteren. Eksekutør var Johan Neeskens som sikkert bragte Nederland opp i 1-0. Jubelen stod i taket og hele lokalet ristet. Så kom snøen. Ikke i varme Jugoslavia, men utover hele den enorme 28 tommeren, bivånet av over 300 mennesker. Og for et rabalder det ble når signalene forsvant. En provisorisk antenne hadde tatt kvelden, mest sannsynlig på grunn av vibrasjoner i lokalet vi befant oss i. Og stemningen nærmet seg klimaks i salen, helt til kelneren fant ut at han kanskje skulle sjekke om det var antennen på taket som var årsak til at signalene forsvant. Til øredøvende jubel kom signalene tilbake, men de forsvant igjen med en gang kelneren slapp taket i antenna. Nederlendere hadde ikke de høyeste tankene om det germanske folk på den tiden, og det var ikke langt unna håndgemeng. Dette forstod nok kelneren ganske raskt, og løsningen på problemet var genialt. Kelneren ble sendt på taket sammen med en campingstol , og han ble sittende med antenna på fanget de resterende 70 min. Hver gang han prøvde å ta en pause så forsvant signalene. Men da kom protestene raskt tilbake, og det gjorde signalene også for øvrig. Den stakkars kelneren fikk ikke sett kampen, men det gjorde heldigvis jeg og de andre i lokalet under. Dessverre tapte Nederland kampen 2-1, men siden 74 så har Nederland alltid vært en favoritt. Fra 1974 og frem til i dag så tror jeg nesten jeg har fått med meg de aller fleste VM-kampene. Det håper jeg den jugoslaviske kelneren også har ;)